Historisk arkiv

Innledning til seminaret ”Finansnæringen og den økonomisk kriminaliteten — en trussel mot hvem?”

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Finansdepartementet

Statssekretær Bjørn Arild Gram (Sp)

Innledning til seminaret ”Finansnæringen og den økonomisk kriminaliteten – en trussel mot hvem?”

Arrangert 11. januar 2006 av Embedsmannsutvalget mot økonomisk kriminalitet (EMØK)

Av statssekretær Bjørn Arild Gram (Sp)

Gode forsamling!

Takk til EMØK og Øystein Blymke som gjennom dette seminaret løfter fram de utfordringer finansnæringen står overfor i møte med økonomisk kriminalitet. Takk også til Arne Skauge fra FNH og Terje Vareberg fra Sparebankforeningen som gjennom sine foredrag her i dag, og ellers, viser stor interesse for å belyse de felles utfordringer og trusler både næringen selv, myndighetene og samfunnet som sådant står overfor når det gjelder denne type kriminalitet. Jeg takker også de andre deltakerne fra finansnæringen, politi- og påtalemyndighet, forvaltningen og forskningsmiljøet som har ønsket å være med her i dag. Jeg mener det er viktig å skape slike møteplasser for dialog mellom næringslivet og myndigheter for stadig å kunne forbedre innsatsen mot og bekjempelsen av økonomisk kriminalitet.

Soria Moria-erklæringen framhever at sentrum-venstre regjeringen vil intensivere innsatsen mot økonomisk kriminalitet. Allerede i budsjettet for 2006 styrket vi derfor skatteetatens driftsbudsjett med 10 mill. kroner for å bekjempe svart arbeid og skatteunndragelser. Finansområdet var blant de områdene som ble spesielt framhevet i budsjetteksten. Også ØKOKRIM har fått økte ressurser for blant annet å styrke arbeidet ved hvitvaskingstemaet. Så det er ingen tvil om at Regjeringen vil styrke det etterforsknings- og forvaltningsmessige arbeidet for å avdekke svart økonomi, deriblant hvitvasking. Jeg vil derfor benytte denne muligheten til å si litt om hva vi vil gjøre og hva vi forventer av finansnæringen, og håper at også det kan være med på å legge litt av grunnlaget for diskusjonene senere i dag.

Bedriftene i finansnæringen er både offer for økonomisk kriminalitet og medspillere i arbeidet mot økonomisk kriminalitet. På grunn av de store pengebeløpene som håndteres, utgjør økonomisk kriminalitet en særlig trussel mot finansinstitusjonene og mot samfunnet. Institusjonene kan selv påføres tap. De er også utsatt for å bli utnyttet som instrumenter for å påføre andre tap eller skjule utbyttet av straffbare handlinger. Dette fordrer mottiltak. Samtidig er finansinstitusjonene viktige medspillere i arbeidet for å hindre økonomisk kriminalitet.

Finance Credit-saken viser til fulle tapspotensialet bankene og andre finansinstitusjoner er utsatt for fra økonomisk kriminalitet. I siste hånd er det eierne og kundene som må bære disse tapene. Nordlandsbanken måtte innstille og bli kjøpt opp av DnB-NOR som en direkte følge av sine tap i denne saken. Finance Credit-saken viste også at flere finansinstitusjoner hadde behov for å stramme opp sine rutiner for håndtering av store og risikoutsatte engasjementer. Rutinene må sikre at risikoen vurderes på en utvilsomt forsvarlig måte og at dette får gjennomslag i beslutningsprosessen. Det er også nødvendig at institusjonene har rutiner som er egnet til å avdekke forsøk på svindel og bedrageri, også når forsøket gjennomføres med sofistikerte metoder. Jeg har oppfattet at det er gjort en hel del i bransjen for å sikre seg mot lignende tap i framtiden. Sikkerhet og gode rutiner har sin pris, men samfunnsøkonomisk er dette svært lønnsomt.

Det er også mulig at noe kan oppnås gjennom tiltak på lovsiden. Mislighetene i Finance Credit-saken ble i stor grad utført ved å gi finansinstitusjonene og andre misvisende informasjon om resultatene og den økonomiske stillingen i selskapene. I flere tilfeller var informasjonen bekreftet av revisor. Ut fra en vurdering av slike forhold i Finance Credit-saken, har ØKOKRIM i et brev til Finansdepartementet tatt opp enkelte mulige lovendringer som kan bidra til å unngå lignende misligheter i framtiden. ØKOKRIM mener det er grunn til at et lovutvalg ser nærmere på lovregler om transaksjoner med nærstående, opplysingsplikter i årsregnskapet om blant annet fordeler til styre og ledelse og engasjementer i skatteparadiser, regler om kommunikasjonen mellom revisor og styre og særlige plikter for selskap hvor eier, styre og daglig leder er en eller noen få personer.

Departementet er positiv til ØKOKRIMs forslag om et lovutvalg. Jeg mener det er konstruktivt at ØKOKRIM på denne måten bidrar til å bringe fram mulige svakheter i lovverket ut fra sine erfaringer. Departementet har arbeidet en tid både med sammensetningen og mandatet til utvalget, og vi legger nå opp til å oppnevne et lovutvalg i nær framtid. Utvalget skal i samsvar med ØKOKRIMs innspill vurdere tiltak som kan forebygge regnskapsskandaler og svindel. Utvalget skal dessuten vurdere lovregler til gjennomføring av nye EØS-regler om tiltak mot hvitvasking av penger og terrorfinansiering (det såkalte tredje hvitvaskingsdirektiv fra 2005). Utvalget skal i den forbindelse vurdere gjennomføringen av relevante anbefalinger fra samarbeidet i ”the Financial Action Task Force” (FATF). Enkelte, blant dem FNH og Sparebankforeningen, har vært skeptiske til et slikt kombinert mandat. Jeg mener at disse sakene bør kunne håndteres forsvarlig og samlet sett mest rasjonelt i ett utvalg. Jeg har forventninger til at utvalget vil kunne anbefale egnede og effektive tiltak.

Jeg skal ikke gå nærmere inn på de nye EØS-regler om tiltak mot hvitvasking nå, men det gir et påskudd til å ta opp finansinstitusjonenes innsats i arbeidet med å hindre hvitvasking av penger. Finansinstitusjonene, med bankene i spissen, har gjennom mange år vært underlagt krav om sikker identitetskontroll av sine kunder og om å rapportere mistenkelige transaksjoner til ØKOKRIM. Bankene skal nå også ha systemer for elektronisk varsling av transaksjoner med mistenkelige kjennetegn. Dette er ressurskrevende men effektivt. Jeg vet at finansbransjen har ment at innsatsen i mottaksapparatet for hvitvaskings­meldinger hos politiet ikke har stått i forhold til de krav som er pålagt finansinstitusjonene. Innsatsen er trappet opp, og denne regjeringen går altså inn for en ytterligere styrking på dette området. Jeg regner med at dette kan bli et tema for diskusjonene under seminaret i dag. Det er svært viktig, og jeg har tillitt til, at de pengene som bevilges, blir disponert slik i ØKOKRIM og politiet for øvrig at det gir en mest mulig effektiv samlet innsats mot økonomisk kriminalitet.

Jeg vil dessuten kort nevne at departementet nå nylig sendte på høring et forslag til endring i politiets tilgang til valutaregisteret. I dag kan opplysninger bare innhentes i forbindelse med iverksatt etterforskning. I forslaget går vi inn for at politiet bør få elektronisk tilgang til valutaregisteret, selv om formell etterforskning ikke er iverksatt. Vi antar at dette vil ha særlig stor betydning når ØKOKRIM mottar hvitvaskingsmeldinger.

Et ordnet verdipapirmarked som investorene – store som små – kan ha tillit til, er sentralt for god og riktig priset kapital til næringslivet. Innsidehandel og annen markedsmanipulasjon svekker denne tilliten. Derfor er det viktig å forebygge denne type kriminalitet gjennom høy oppdagelsesrisiko og effektive sanksjoner. Det har i praksis vært vanskelig å få saker som Børsen og Kredittilsynet har identifisert, etterforsket og brakt fram til fellende dommer. Dette er i ferd med å endre seg. ØKOKRIM har lagt mer ressurser i disse sakene og opparbeidet seg verdifull kompetanse. Det er også et nært samarbeid mellom ØKOKRIM og Kredittilsynet om disse sakene. Det har nok også betydning at vi etter hvert har fått en del fellende dommer som gir politi og domstoler et bedre grunnlag for nye saker. På dette området er jeg overbevist om at flere dommer betyr mindre innsidehandel i markedet. Innsatsen mot innsidehandel og annen verdipapirkriminalitet må opprettholdes. I disse sakene er det potensielle utbyttet og fristelsen for de kriminelle for stor til at problemet kan bekjempes en gang for alle.

Økonomisk kriminalitet er et samfunnsproblem som fortjener å bli tatt alvorlig. Jeg håper at seminaret kan gi grunnlag for en felles forståelse mellom de instanser som er representert her om hvordan vi hver for oss og i samarbeid bør arbeide framover. Jeg håper at seminaret kan være en spore til fortsatt innsats i kampen mot økonomisk kriminalitet. Jeg ser fram til et utbytterikt seminar for alle.

Takk for oppmerksomheten.