I artikler og leder i Avisa Nordland i forrige uke hevdes det at gode ordninger faller bort når differensiert arbeidsgiveravgift gjeninnføres. Det vises til at bagatellstøtteordningen og transportstøtten fjernes, og at dette vil ramme 75 pst. av bedriftene i Nordland og 85 pst. av bedriftene i Bodø. Dette bygger i hovedsak på misforståelser.

Bagatellstøtteordningen er ikke et eget fradrag som ”forsvinner” når differensiert arbeidsgiveravgift blir gjeninnført. Bagatellstøtteordningen (også kalt fribeløpsordningen) setter derimot i dag et tak/en grense for hvor stor avgiftsfordel et foretak kan få i form av nedsatt arbeidsgiveravgift. Dette taket/grensen er bestemt av EØS-avtalens regelverk for bagatellmessig støtte. EØS avtalens regelverk for bagatellstøtte er ikke en egen ordning, men setter grenser for hvor mye støtte en foretak kan få uten at støtten må godkjennes av ESA. Ved å bruke dette regelverket kan foretakene i landsdelen i dag betale en sats på 5,1 pst. for opptil om lag 9 årsverk pr foretak. Samtidig er foretakene avskåret fra å motta annen bagatellstøtte dersom dette taket utnyttes.

I stedet for en generell lav sats for alle ansatte i Nordland, begrenser bagatellstøtteordningen den lave satsen til å gjelde under halvparten av årsverkene i landsdelen. Kommisjonen har foreslått at taket/grensen i EØS-avtalens regelverk for bagatellstøtte heves. Den nye grensen ville likevel bety at en stor andel av næringslivet i Nordland fortsatt måtte betale full sats dersom avgiftslettelsen skulle begrenses av dette taket. Kommisjonens foreslår i tillegg et enda strengere krav til kontroll med at foretak som mottar bagatellstøtte ikke mottar annen bagatellstøtte som medfører at den samlede støtten overstiger taket for bagatellstøtte.

Ved gjeninnføring av en generelt differensiert arbeidsgiveravgift fra årsskiftet vil det igjen kunne betales lav sats for alle årsverk i landsdelen. Dette vil bety mye for noe større foretak. I Nordland utenom Bodø, vil 2003-satsen gjelde. Å fjerne begrensingen som lå i bagatellstøtteordningen og i stedet gjeninnføre satsen på 5,1 pst. som en generell sats, vil åpenbart være en fordel for næringslivet i landsdelen.

Regjeringens mål har vært at 2003-satsen også skulle gjelde i Tromsø og Bodø og har argumentert for dette overfor ESA. Bestemmelsene i de nye retningslinjene gir flere tolkningsmuligheter. ESA var i utgangspunktet svært skeptisk til at regioner med befolkningsvekst eller med for høy befolkningstetthet i det hele tatt skulle unntas fra høyeste sats. Ifølge de nye retningslinjene må Norge påvise at ordningen er nødvendig for å hindre befolkningsnedgang i regionen. ESA understreket at det ikke var nok å demonstrere dette på landsdelsnivå. Tromsø og Bodø har hatt en betydelig befolkningsvekst. Da det ble klart at ESA ikke ville godta at Bodø og Tromsø fikk like lav sats som øvrige kommuner i landsdelen, arbeidet Regjeringen hardt for at avgiftsspranget mellom disse byene og områdene rundt skulle bli så lite så mulig. Satsen på 7,9 pst. ligger noe over satsen på 5,1 pst. i sone 4, men godt under satsen på 14,1 pst. i sone 1. Dette vil gi Tromsø og Bodø en klar avgiftsfordel i forhold til mer sentrale områder i Sør-Norge.

En ytterligere reduksjon av satsen i Tromsø og Bodø ned til 5,1 pst. innenfor regelverket for bagatellstøtte vil ikke være mulig. ESA vil ikke godkjenne at bagatellstøtte gis på toppen av godkjent regionalstøtte når kostnadsgrunnlaget er det samme. Små foretak i Bodø (og Tromsø) vil derfor få en noe lavere avgiftsfordel enn i dag når satsen for disse øker fra 5,1 til 7,9 pst. Den samlede avgiftsfordelen for næringslivet i Bodø (og Tromsø) vil imidlertid likevel bli større enn i dag fordi satsen på 7,9 nå vil gjelde for alle ansatte.

Nedsatt arbeidsgiveravgift gjør det billigere å sysselsette og lokalisere arbeidsplasser til Nord-Norge. Med en generelt nedsatt sats vil dette være en premiss ved alle beslutninger knyttet til sysselsetting av personer i Nord-Norge. Den samlede avgiftsbelastningen på næringslivet i landsdelen vil reduseres vesentlig sammenliknet med en ordning begrenset av regelverket for bagatellstøtte. Ingen foretak i Nordland utenom Bodø, vil betale mer avgift enn i dag. Mange foretak vil betale mindre avgift. I Bodø vil mindre foretak betale litt mer, mens noe større foretak i Bodø vil betale mindre avgift enn i dag.

Den nasjonale transportstøtten ble innført i 2003 som en ren kompensasjonsordning for økt arbeidsgiveravgift. Et av kriteriene i ordningen er at ingen foretak skal få mer i transportstøtte enn det foretaket betaler i økt arbeidsgiveravgift sammenliknet med 2003. Transportstøtten subsidierer kun bedrifter som kan belegge ekstra transportkostnader og har dermed et mer begrenset omfang. Generelt redusert arbeidsgiveravgift premierer sysselsetting direkte og er en mer treffsikker ordning når målet er å stimulere sysselsetting og bosetning.

Regjeringen har hele tiden vært klar på at de områdene som får en avgiftsforhøyelse sammenliknet med 2003 fortsatt vil bli kompensert. Avvikling av den nasjonale transportstøtteordningen vil motsvares av en tilsvarende økning i de næringsrettede midlene til regional utvikling. Det vil være opp til den aktuelle fylkeskommunen om en ønsker å kanalisere deler av disse midlene inn i en transportstøttesordning, støtte til nyetablerere, investeringstøtte, bagatellstøtte som ikke bryter med kumuleringsreglene for bagatellstøtte, eller andre næringsrettede tiltak.

Jeg vil anbefale Selnes og andre om å kontakte departementet før de går ut og sprer misforståelser om hva Regjeringens opplegg innebærer. Det er et langt steg framover for norsk distriktspolitikk at generelt differensiert arbeidsgiveravgift kan gjeninnføres fra 1. januar 2007. Det er treffsikkert, ubyråkratisk og viktig for å legge til rette for fortsatt bosetting og sysselsetting i hele landet.