Spart skatt ved eget AS?

Statssekretær Geir Axelsen (Ap), Aftenposten 20.02.06

Av et oppslag i Aftenposten den 9. februar fremgår det at en ikke vil spare skatt ved å legge personlige aksjer inn i et eget aksjeselskap (holdingselskap), fremfor å eie aksjene direkte. Påstanden er bestridt av flere skatteadvokater, revisorer og senest av Fremskrittpartiets skatte- og avgiftspolitiske talsmann, Gjermund Hagesæter i Aftenposten 11. februar. Sistnevnte hevder en vil sitte igjen med 40 pst. mer ved å eie aksjer gjennom et holdingselskap, fremfor å eie dem direkte. Det siste er direkte galt dersom en legger til grunn at inntektene på et senere tidspunkt skal utbetales til eierne.

Etter skattereformen er utbytter og gevinster som realiseres av aksjeselskaper, skattefrie inntil de deles ut til en fysisk person. Uten en slik skattefrihet kunne det påløpt utbytteskatt i flere ledd når utbytte ble delt ut fra datterselskap til morselskap og videre til personlig aksjonær. Legger en personlige aksjer inn i et holdingselskap, kan en derfor samle opp utbyttene her og først betale utbytteskatt ved utdeling til den personlige aksjonæren.

Tilsynelatende ser det ut som en stor skattebesparelse å investere gjennom holdingselskapet. Denne umiddelbare effekten er det ingen uenighet om. Spørsmålet gjelder om det samlet oppstår en skattebesparelse når opprinnelig utbytte og senere avkastning endelig tas ut til den personlige aksjonæren. Departementets svar er at det stort sett ikke vil oppstå en slik skattebesparelse.

I flere av de regnestykkene departementet har fått seg forelagt gjøres det to feil:

1) I eksemplene tas det ikke hensyn til at utbytte som tas ut av privatperson og investeres i aksjer på nytt, får et eget skjermingsgrunnlag for fremtiden. Skjermingsgrunnlaget skjermer mot ytterligere utbytteskatt på den risikofrie delen av avkastningen.

Beholdes derimot dette utbyttet i holdingselskapet, øker ikke skjermingsgrunnlaget (tilsvarende). Da blir det utbytteskatt også på den risikofrie avkastningen ved utdeling til personen.

Hvis avkastningen på investeringen tilsvarer skjermingsrenten, uavhengig av om investeringen skjer i holdingselskapet eller av personen, vil skatten bli den samme i de to tilfellene. Dette viste Aftenposten i et regneeksempel.

2) I eksemplene forutsettes det at avkastning på aksjer ligger (langt) over risikofri rente. Med en slik forutsetning vil en tjene mer, desto mer en investerer i aksjer. Siden holdingselskapet også kan investere skattekreditten (den utsatte utbytteskatten), sitter den personlige aksjonæren igjen med større avkastning ved å investere gjennom holdingselskapet enn direkte som person. Men et slikt regnestykke sier ikke noe om en sparer skatt på å investere via holdingselskapet.

Skal en rendyrke verdien av å utsette beskatningen, må en la investeringsforutsetningene være like. Det er de hvis en lar personen uten holdingselskap investere hele utbyttet (før utbytteskatt), og heller (midlertidig) finansiere skatten ved trekke på oppsparte midler/låneopptak. Da blir aksjeinvesteringen den samme i de to tilfellene, og avkastningen før skatt av investeringene blir den samme.

Deretter kan en sammenlikne avkastningen etter skatt og finne ut om der er noe skatt å spare, regnet i dagens penger (nåverdi), ved å ha et holdingselskap.

Resultatet blir at hvis personen bruker oppsparte midler som alternativt ville gi en avkastning lik skjermingsrenten, vil avkastningen også etter skatt bli den samme enten investeringen skjer gjennom et holdingselskap eller direkte. Regnet i dagens penger (nåverdi) blir følgelig samlet skatt den samme i de to alternativene.

Sagt på en annen måte: Utsettelsen av skatten (skattekreditten) som oppstår i holdingselskapet, har en kostnad (rente) som tilsvarer skjermingsrenten. Om dette er en billig låneform eller ikke, avhenger av hvilke låne- og innskuddsbetingelser personen for øvrig står overfor. Uansett er det snakk om små forskjeller.

Hovedpoenget er derfor at utbyttebeskatningen og skjermingsmetoden spiller liten rolle mht. hvordan det lønner seg å finansiere og organisere næringsvirksomhet.