Innledning

Dirigent, representantskap og gjester - kjære forsamling.

Jeg vil først og fremst få lov til å takke for invitasjonen til å komme hit til Haugesund.

Jeg har nå vært fiskeri- og kystminister i litt over 100 dager, og det har vært en svært begivenhetsrik tid. Dette politikkområdet har fått mye oppmerksomhet på godt og vondt; og jeg tror ikke det blir mindre oppmerksomhet i tida og årene som kommer. Det er helt naturlig, i og med den betydningen fiskeri- og havbruksnæringa har for eksportinntekter og bosetting langs hele kysten vår. Regjeringa har allerede tatt en rekke grep og satt i gang prosesser for å gi norsk fiskeri- og havbrukspolitikk en ny retning.

For å få et best mulig grunnlag for å fatte beslutninger og lage god politikk, er det svært viktig for meg å møte og få innspill fra representanter fra næringa. I så måte egner årsmøtet i Sør-Norges trålerlag seg godt.

Soria Moria erklæringen beskriver regjeringens politiske ambisjoner, og viser samtidig en del av de grepene som skal tas for å nå målene.

På det næringspolitiske området slår Soria Moria fast at Norge skal bli en av de ledende, innovative, dynamiske og kunnskapsbaserte økonomier i verden innenfor de områder hvor vi har fortrinn. Og ett av de fem satsingsområdene regjeringa har pekt ut på grunn av den kompetansen og de fortrinnene vi besitter, er nettopp marin sektor.

Regjeringen skal føre en aktiv fiskeripolitikk med et sterkere samfunnsperspektiv enn det våre forgjengere hadde. Vi vil at fiskeripolitikken skal ivareta folk og lokalsamfunn langs kysten vår på en bedre måte, og det betyr at vi ikke kan la markedskreftene være enerådende i utviklingen. Samtidig må vi selvsagt forholde oss til det markedet som vi skal selge fisken vår til.

Regjeringen vil jobbe for å legge til rette for lønnsomme arbeidsplasser både i flåteleddet og på land. Lønnsomhetsperspektivet handler om å legge til rette for at den enkelte bedrift skal ha best mulig resultat – både på sjø og på land. Men regjeringens politikk skal samtidig legge til rette for at store og små lokalsamfunn langs kysten skal kunne utvikle seg i en positiv retning. Bedriftsøkonomisk lønnsomhet er en forutsetning, men er ikke alene en garanti for å få til dette.

Vi skal jobbe for å oppfylle det politiske målet om en moderne, variert og lønnsom flåte som skal bidra til aktivitet langs hele kysten.

Jeg vil i det følgende snakke om ressurskontroll, både nasjonalt og internasjonalt – et tema som i det siste har fått enorm fokus også langt utenfor fiskerinæringa, og som jeg selv er veldig opptatt av. Deretter noen ord om strukturpolitikken, før jeg til slutt omtaler regulerings- og ressurssituasjonen i 2006 – og hva betyr dette for nordsjøtrål- og industritrålflåten.

Ressurskontroll og bærekraftig ressursforvaltning

Kampen mot overfiske og for en bærekraftig utnyttelse av ressursene er en svært høyt prioritert sak for regjeringen, og vi vil styrke innsatsen i ressurskontrollen vesentlig – både nasjonalt og internasjonalt.

Siden 2001 er det avdekket at omfanget av ulovlig fiske forekommer i stort omfang i våre nære havområder, og i det siste har særlig Barentshavet stått i fokus. Kystvakten og Fiskeridirektoratet har i samarbeid avdekket at omfanget er på ca.100 000 tonn pr.år. Med en snittpris på kr. 15,- pr kilo utgjør det 1,5 milliarder, og Norges del av dette er litt under halvparten.

Her må noe gjøres.

Fra dag 1 har regjeringen tatt dette på alvor! For 2006 har vi økt bevilgningene til Fiskeridirektoratets ressurskontrollarbeid med 15 millioner kroner. Totalt står dermed ca. 68 millioner kroner til disposisjon og antall årsverk øker til ca. 85. Sammenlignet med de to foregående år er dette en betydelig styrking.

Jeg skal kort gå gjennom hva den økte bevilgningen skal brukes til:

Først skal vi styrke satsningen på IT. Det vil gi oss et bedre grunnlag for en mer effektiv kontroll. Deretter skal Fiskeridirektoratet styrke inspeksjonsvirksomheten om bord i den havgående fiskeflåten, som igjen gjør det mulig å plassere inspektører også på utenlandske fartøy.

Hoveddelen av satsningen vil være opprettelsen av en egen innsatsgruppe som skal sette Fiskeridirektoratet i stand til å avdekke grov økonomisk kriminalitet. Dette omfatter ikke bare den som skjer i Norge, men også den som skjer i andre land dersom norske selskaper er involvert. Jeg merker meg for øvrig at gruppen allerede har fått tilnavnet ”Fipos” i fiskeripressa, som fiskerinæringas svar på Kripos, og det kan jo kanskje være et betimelig navn… Vi vil selvfølgelig også prioritere et tett samarbeid med toll- og politimyndighet både i og utenfor landets grenser.

Arbeid mot overfiske drives også gjennom avtalene vi inngår med Russland, EU og andre for å få på plass det formelle grunnlaget for kontroll og reaksjoner. Samarbeidsavtaler med land der fisken landes er selvsagt også viktig.

I NEAFC samarbeider vi for å få etablert havnestatskontroll i alle aktuelle europeiske land, og det skal jobbes videre for å få inngått kontrollavtaler med disse landene. For norsk vedkommende er det nå bare Spania og Portugal som gjenstår, og her vil jeg ta direkte kontakt med mine kolleger med sikte på å få inngått disse avtalene. Allerede i denne måneden skal jeg besøke min kollega i Madrid. Vi har et og annet å snakke om. En fungerende havnestatskontroll er en nøkkel til å få bukt med overfisket.

Jeg må få nevne kontrollsamarbeidet med EU, hvor et tema på dagsordenen er spørsmålet om veiing og vanntrekk for pelagisk fisk. I flere år har en arbeidsgruppe jobbet for kontroll med pelagiske landinger, og for å få på plass veiesystemer som er sikre mot fusk. En hurtig implementering er å håpe på.

Jeg vil også nevne at kontrollspørsmål sto sentralt i forhandlingene med EU om en bilateral kvoteavtale for 2006. Vi fikk da også styrket den delen av avtalen som omhandler kontroll på flere punkter.

Jeg er tilfreds med at vi har oppnådd en viss aksept for at IUU-fiske er uakseptabelt og at partene er enige om å arbeide for å etablere et robust regime for havnestatskontroll. I det hele tatt føler jeg det er tatt steg i riktig retning i vårt arbeid for å oppnå tilfredsstillende kontrollregimer for alt fiske Norge deltar i.

Arbeidet gir resultater, men veien frem er lang. Det er min og regjeringens jobb å sette temaet på den nasjonale og internasjonale politiske dagsorden. Å vinne denne kampen er både viktig for den bærekraftige ressursforvaltningen, og for å sikre aktørene i næringen like konkurransevilkår.

Kontrollspørsmål vil også være helt sentralt når jeg i morgen skal ha samtaler med EU’s Fiskerikommisær Joe Borg i Brussel.

Strukturpolitikken

Så et par ord om strukturpolitikken. Den forrige regjeringa innførte en rekke strukturtiltak. Debatten om disse har gått høyt, både i og utenfor næringa, mens den forrige regjeringa ennå var i virke og etter at den nye regjeringa tiltrådte. Og hva viser det? Jo - at de innførte strukturordningene ikke har tilstrekkelig legitimitet.

Jeg har forresten fått kritikk for å være litt for glad i ordet ”legitimitet”. Å ha legitimitet betyr at det man gjør oppleves som lovlig, rettferdig eller moralsk forsvarlig.

Jeg tror ikke det er mulig å føre en fiskeripolitikk som alle er enige i; langt mindre en strukturpolitikk som gjør alle til lags. Likevel mener jeg det er riktig og helt nødvendig å ha en bred debatt der alle interesserte og berørte har mulighet til å delta; både om den overordnede fiskeri- og kystpolitikken, og ikke minst om utformingen av strukturpolitikken. Det arbeidet strukturutvalget er i gang med å gjøre vil gi oss en oversikt over både positive og negative utslag av de strukturtiltakene som har vært gjennomført til nå. Når vi bestemmer oss, så skal vi med andre ord gjøre det på et best mulig faktisk grunnlag. Samtidig vil vi få forslag om veien videre fra et utvalg som er kompetent og som representerer en rekke ulike interesser

Kysten vår fortjener en politikk som bygger på solid kunnskap og på grundige diskusjoner der ulike hensyn, fordeler og ulemper er veid opp mot hverandre. En nøye fundert politikk har langt bedre forutsetninger til å vare lenge.

Jeg skal ikke gå i detalj om mandatet for utvalget, men jeg vil nevne at jeg er klar over at dere – før strukturpausen ble innført i fjor høst – hadde forventninger om at det skulle komme et forslag om en strukturordning som også omfattet nordsjøtrålgruppen, etter at strukturkvoteordningen for industritrålgruppen har virket siden 2002.

Per i dag vet vi naturligvis ikke hva strukturutvalget kommer med av forslag. Det vil vi først vite 15. august. Når resultatet av utvalgsarbeidet foreligger vil vi sette alle kluter til for å få til en rask avklaring av situasjonen for nordsjøtrålgruppen.

Regulerings– og ressurssituasjonen i 2006 – Hva betyr dette for industri– og nordsjøtrålflåten

På grunn av det voldsomme fokus som har vært på det ulovlige fisket i Barentshavet, kan det kanskje virke som om andre områder og fiskerier har kommet litt bakgrunnen. La meg derfor understreke at regjeringen er like opptatt av fiske og fiskeriforvaltning i alle havområder, og jeg kan forsikre om at jeg skal være fiskeri- og kystminister for alle norske fiskere og for alt fiske dere deltar i.

Generelt om fiskerisamarbeidet med EU

Et godt samarbeid med EU er grunnleggende for god forvaltning, særlig for nordsjøfisket. Også fremover vil jeg legge stor vekt på samarbeidet med EU, et samarbeid som er under konstant utvikling, og som stort sett går i riktig retning.

Et problem jeg må peke på i forhold til EU, er at vi forvalter samme bestander på ulik måte. I norsk sone har vi utkast forbud mens EU jo i mange år har hatt et utkast påbud i EU farvann.

I forhold til norske forvaltningsprinsipp vil jeg si at dette er en systemfeil i EU’s fiskeripolitikk.

Utkastpåbud er uakseptabelt og denne regjeringen vil være opptatt å fremføre Norges motstand mot dette. Vi kommer ikke til å gi oss her, og vi vet at det norske synet møter økt forståelse fra mange hold.

Når det gjelder forvaltningen av fellesbestandene i Nordsjøen, har de gitt grunn til bekymring. Det er derfor bra at Norge og EU er blitt enige om langsiktige forvaltningsstrategier for torsk, hyse, sei og sild.

Jeg er også glad for at vi etter seks års forhandlinger klarte å komme til enighet med EU, Færøyene og Island om forvaltning og fordeling av kolmule.

Viktige utfordringer står fremdeles igjen.

Bestandssituasjonen til tobis og øyepål bekymrer forskerne og må tas på alvor. Det er en målsetting å få til felles forvaltning og fordeling av disse bestandene. Norge og EU har innledet forhandlinger om dette for tobis, øyepål, hestmakrell og breiflabb. Partene har foreløpig ikke kommet til enighet, men mulighetene for å få til en løsning på tobis og øyepål er gode. Vi arbeider løpende med saken og i midten av mars vil nye forhandlingsmøter finne sted.

For å ha troverdighet ute, må vi ta nødvendige grep hjemme.

Tobis og øyepål viser sviktende reproduksjonsevne og har lave gytebestander. Det er derfor nødvendig å videreføre strenge reguleringstiltak for disse bestandene. Adgangen til tobisfiske vil være stengt i 2006.

Når det er sagt, vil jeg likevel klargjøre følgende: Det har nylig vært oppslag i media om hvorvidt det skal åpnes for et prøvefiske etter tobis i 2006. Det ble vedtatt i Reguleringsrådet å åpne for et prøvefiske, og det skal vi følge opp. Havforskningsinstituttet vil innkalle næringen til et møte for å drøfte kriteriene for et begrenset norsk prøvefiske. Dette vil forhåpentligvis gi oss verdifull kunnskap om tobisen, men jeg vil allerede nå, på bakgrunn av forskernes advarsler, si at det er svært lite sannsynlig at det åpnes for noe fiske etter tobis i 2006 utover dette prøvefisket.

Når det gjelder øyepål har Norge og EU på bakgrunn av råd fra forskerne avtalt at det ikke skal drives et direkte fiske etter øyepål i 2006. Øyepål kan derfor bare fiskes som bifangst.

I denne saken er Sør-Norges Trålerlag tungt inne i prosessen, nettopp på grunn av betydningen bestandene av tobis og øyepål har for dere, men også fordi dere her kan bidra med førstehånds kunnskap.

Jeg setter for øvrig stor pris på den positive responsen fra Sør-Norges trålerlag om å bistå med praktiske ting når Fiskeri- og kystdepartementet inviterer EU til Haugesund for å avvikle forhandlingene i mars.

Jeg vil til slutt understreke at en bedring i bestandene av tobis og øyepål ikke skjer over natten. Dette vil kreve langsiktig arbeid med deltagelse fra både fiskere, forskere og myndigheter. Som dere vet er spørsmål om fordeling av felles bestander meget vanskelig og krevende saksområder, og Norge skal framstå som en seriøs forhandlingspartner samtidig som vi skal ivareta norske fiskeres rettigheter til sin andel av bestanden. Men jeg er sikker på at vi gjennom målrettet innsats, i samarbeid med EU, vil nå målet om igjen å kunne høste av store tobis- og øyepålbestander.

Avslutning

Internasjonalt samarbeid er svært viktig på fiskeriområdet. Det er gjennom samarbeid at vi kan oppnå målene om bærekraftig forvaltning, og rettferdig fordeling av fiskeriressursene. Internasjonalt samarbeid, f eks gjennom WTO, er nødvendig for at vi skal få best mulig adgang til markedene vi skal selge fisken vår i.

Men for å vende tilbake til der jeg startet: for å lage en best mulig politikk og gode beslutninger for framtida, så er jeg avhengig av gode innspill fra dere. Jeg takker for oppmerksomheta, og gleder meg til å høre hva dere har på hjertet.