Nord-Norge – ”mulighetens land”

Tusen takk for invitasjonen. Det er veldig hyggelig å være her igjen. Som tidligere student her ved Universitetet i Tromsø, kjenner jeg godt til både deler av studietilbudet og ikke minst den sosiale rammen rundt studiene som jeg selv opplevde som en veldig fin periode av mitt liv!

Etter min personlige erfaring har dere her funnet et godt studiested som kan gi dere faglig tyngde og viktige relasjoner til den landsdelen det nå om dagen knytter seg størst forhåpninger og forventninger til Nord- Norge.

Jeg synes studentene fortjener stor ros for å lage et stort arrangement som dette, der man diskuterer ting som er relevante for landsdelen og landet – og som gir fokus på fiskerinæringa er både imponerende og prisverdig.

Så synes jeg også dere har funnet en svært god tittel for denne konferansen - Håp i havet - for det er ressursrikdommen knyttet til havet og forventningene til kystområdene i nord som i dag danner utgangspunktet for den fremtidsoptimismen vi nå opplever her i Nord.

For det et er virkelig håp i havet. Olje, fisk, sjøtransport og turisme er bare noen av de næringene, der vi ser et sterkt behov for økt kompetanse og mer arbeidskraft i tiden som kommer.

Og det er i nord det skjer!

Vi har store fiskeriressurser, vi har olje, og vi har fantasiske natur- og opplevelsesmuligheter.

Samtidig har vi behov for den kompetansen som sier noe om hvordan disse næringene best mulig kan utvikles og eksistere side om side, slik at vi unngår konflikt og fremmer muligheter og samarbeid.

Kompetanse innenfor planlegging, analyse, organisasjon, forskning, forvaltning, økonomi, it, kontroll og kvalitetssikring kommer til å bli etterspurt.

Spesialkompetanse på nær sagt alt som har med sjøen å gjøre, fra geologer og biologer til oljeboreriggfaglig og skipsteknisk fagkompetanse.

Så skal vi selvsagt også fortelle andre hvor gode produkter og tjenester vi kan levere. Derfor kommer det også til å etterspørres kompetanse innenfor salg og markedsføring, informasjon, medier og kommunikasjon.

Fremtiden er lys for denne landsdelen og alle dere som nå skal ut og bekle alle disse stillingene. En visjon for fiskeripolitikken er poetisk sagt ”lys i husan”. Vi ønsker levende lokalsamfunn med mange høyt kvalifiserte mennesker innenfor mange næringer. Vi har store forventninger til petroleum, men fiskeri og havbruk vil fortsatt være ryggraden i mange lokalsamfunnene langs kysten i uoverskuelig framtid.

Mulighetene innenfor marin sektor

Soria Moria erklæringen peker på marin sektor som et av fem hovedsatsningsområder for at Norge skal bli en av verdens mest konkurransedyktige, dynamiske og kunnskapsbasert økonomier. Fiskeri- og havbruksnæringen i Norge er i kraftig vekst, samtidig som det er økende behov for markedsutvikling og markedstilpasning. Det stiller igjen krav til bredere kompetanse. Næringen har noen utfordringer med hensyn til å øke sin kompetanse innenfor produktutvikling, distribusjon og internasjonale markeder for å nevne noe. Det ligger også store muligheter i videreutvikling av nye arter for oppdrett og forskning og kommersiell utnyttelse av bioteknologiske nyvinninger innenfor marin sektor, for å nevne noe annet.

Markedsmessig må næringen organisere seg og bygge opp sin kompetanse for å kunne møte stadig sterkere og godt organiserte internasjonale selskaper på oppkjøpssiden, som store matvarekjeder og importselskaper.

Vi står overfor enorme muligheter og en rekke utfordringer på ulike områder i årene og tiårene som kommer. Jeg gleder meg til å gå på jobb hver eneste dag, jeg er kjempeheldig som får jobbe politisk med fisk, havbruk og kyst – jeg håper også dere som studenter føler denne fryden – i alle fall skal dere som er studenter vite at dere er utrolig viktige for næringa og landet – det håper jeg dere får høre ofte.

Oljeutvinning i nord

La meg så gå over til ett av de områdene som står svært høyt på den politiske agenda nå om dagen. Oljeutvinning i nord.

Her sier Soria Moria – erklæringen at leteaktiviteten etter olje og gass skal opprettholdes, og at oljeindustrien må få tilgang til interessante letearealer, og som dere vet – disse er det flere av både i Barentshavet og lengre sør.

Det er stor usikkerhet om hvor mye olje og gass det kan være her nord, men det er anslått at vel 30 % av de uoppdagede petroleumsressursene på norsk sokkel finnes i områdene utenfor Lofoten og i Barentshavet. Usikkerheten kan jo illustreres med de nye og store funnene på Goliat-feltet, et område der det tidligere var funnet litt olje, men som den gang ikke ble ansett som drivverdig. Nå er det annerledes. Dette funnet har gitt ny optimisme som skaper positive ringvirkninger i hele landsdelen.

Det er lagt ned svært mye arbeid for å utrede konsekvenser av petroleumsvirksomheten på det marine miljø og de levende marine ressursene, spesielt fiskeressursene. Vi vet mye om dette og denne kunnskapen skal vi bruke i de vurderingene vi nå står overfor i Regjeringen.

Før påske legger Regjeringen fram en stortingsmelding med en helhetlig forvaltningsplan for Barentshavet og området sør til Lofotodden. Her vil de forskjellige aktiviteter settes inn i en større sammenheng og tilpasses hverandre. Havet og sjøen har alltid vært viktig for oss her nord. Her frakter vi varene våre og binder kystsamfunnene sammen, her høster vi fra havets rikdommer og her kan vi utnytte sjøen til ytterligere produksjon av marin mat. I tillegg har altså naturen gitt oss olje og gass. Vi har mange bein å stå på, og det er et lykkelig utgangspunkt både for de tre nordnorske fylkene og for landet.

ECON presenterte for noen uker siden et scenario for nordområdene. Her var det mye positivt, men vi har en rekrutteringsutfordring som vi må ta på alvor allerede nå.

Utfordringer – rekruttering og kompetanse

Teknologirådet har nylig gjennomført en undersøkelse hvor de har intervjuet studenter i Tromsø, Trondheim og på Ås om deres holdninger og ambisjoner til en videre marin karriere.

For det første så oppfattet studentene næringa som ung, spennende og full av muligheter. Det er bra. De fremhevet at næringen ga muligheter til å være med på å skape noe nytt og at den inneholder attraktive arbeidsplasser på et bredt spekter av områder.

Rapporten var imidlertid også klar på hva studentene mente gjorde næringen mindre attraktiv. Eksempler på dette var:

• Næringa oppfattes som ustabil, og preget av lite samarbeid.
• Frynsete omdømme i opinionen.
• Næringa selger sjømat av lav kvalitet på det norske markedet.

Dette er områder som regjeringen jobber aktivt med å forbedre, og som jeg vil komme tilbake til litt senere i innlegget mitt.

Næringens og distriktenes behov for kompetanse

Jeg vil først trekke fram et annet moment som ble nevnt i rapporten. Oppfatningen av at næringen var skeptisk til høyt utdannede studenter. Dette var noe kvinnene i undersøkelsen var spesielt opptatt av. Studentene sa også at de hadde vanskelig for å få sommerjobb, fordi de ”lokale guttene” ofte ble prioritert. Et viktig råd fra studentene var at næringa måtte slippe til ny kompetanse.

Dette støtter jeg helt og fullt ut i fra flere forhold. Næringen trenger et bredt sett av kompetanse, dersom vi skal utnytte Norges komparative fortrinn knyttet til fiskeri- og havbruk. Norge er et høykostland. Det betyr at vi må konkurrere på kvalitet og kompetanse. Det dreier seg om alt fra produktutvikling, teknologi, logistikk og forståelsen av forbrukernes krav i forhold til miljø, dyrevelferd og etikk og om bærekraftig forvaltning. Ingen kan ta seg råd til å overse den kompetansen som kvinner med høyere utdanning i dag representerer. Kvinner er i overvekt på mange høyere utdanninger, og særlig innen internasjonalt rettede områder som markedsføring, språk og kultur.

Per i dag erfarer vi at det marine utdanningstilbudet blir redusert på grunn av manglende rekruttering til de marine linjer. Det bekymrer meg! Fiskeri- og kystdepartementet vil i løpet av året gjøre et utredningsarbeid i forhold til rekruttering, gode tips mottas med takk.

En svært viktig oppgave for alle som har noe med fiskeri- og havbruksnæringa å gjøre er å hjelpe til med synliggjøring. I det siste har det vært mye synliggjøring, men dessverre ikke bare med positivt fortegn.

Overfisket i Barentshavet skaper på alle mulige måter et dårlig inntrykk – selv om de aller fleste fiskere er hederlige folk.

Vi må komme det ulovlige fisket til livs!

Dette er også bakgrunnen for at Regjeringen har styrket arbeidet med ressurskontroll. Vi legger ned et omfattende arbeid, også i samarbeid med russiske myndigheter, for å få bukt med det uregulerte overfisket i Barentshavet.

Nordområdepolitikk og studentsamarbeid

Jeg er opptatt av gevinstene som hentes ved et godt land til land samarbeid. Dette gjenspeiles i regjeringens Nordområde politikk som blant annet handler om ressurser, samarbeid og kompetanse. Studentsamarbeid er i denne sammenheng et godt utgangspunkt. Jeg er derfor glad for å se at det er flere russiske studenter her i dag. Jeg skulle gjerne ha sett et enda tettere samarbeid mellom Norges fiskerihøyskole og aktuelle læresteder i Arkhangelsk og Murmansk. For å få det til ønsker jeg å gi 100 000 kr til Håp i havet ved Norges fiskerihøyskole. Pengene skal da benyttes til å knytte tettere kontakt mellom studenter og søsterorganisasjoner i Russland. Neste år, når jeg kommer tilbake til Håp i Havet, håper jeg derfor å kunne se enda flere russiske studenter her.

Jeg har selvsagt baktanker med det. Et tett samarbeid mellom Norge og Russland når det gjelder fiskeriforskning og –forvaltning er en forutsetning er en forutsetning for bærekraftig forvaltning av fiskeressursene i Barentshavet. En ytterligere styrking av de fiskerifaglige nettverkene på tvers av grensa håper jeg vil kunne bidra til at vi skal kunne ta vare på vår felles rikdommer også i framtida. Med disse ord vil jeg erklære "Håp i havet" for åpnet.

Takk for oppmerksomheten!