Fakta om rehabilitering

• Regjeringen følger opp det ambisiøse målet i Soria Moria-erklæringen om at alle som trenger rehabilitering skal få det. Samlet sett har det aldri vært brukt så mye penger på rehabilitering og flere enn noen gang får et tilbud. Flertallsregjeringen har fra første dag levert mer til rehabilitering. Det gis rehabilitering til flere på sykehus, satses historisk på arbeidsrettet rehabilitering, kommunene har fått mulighet til å følge opp sitt ansvar og det brukes mer penger til private supplement på rehabilitering enn noen gang før.

• Rehabilitering innenfor helsesektoren skjer både i kommunene, og i spesialisthelsetjenesten. I spesialisthelsetjenesten kommer i tillegg til opphold i sykehus polikliniske tjenester, tjenester fra team og ambulante tjenester. Totalt antall opphold i sykehus når det gjelder rehabilitering har økt fra 83765 i 2005 til 93428 i 2006.

• Det gis også tilbud ved private opptrenings-/rehabiliteringsinstitusjoner som supplement. Ansvaret for finansiering og bestilling av disse plassene er fra 2006 overført til RHFene, dette ble bestemt av Bondevik II-Regjeringen. Å se tilbudet i regionen i sammenheng er viktig både for å sikre en helhetlig rehabiliteringskjede, og for å sikre at alle pasientgrupper får et tilbud.

• I 2006 ble det overført 1020 mill. kroner i 2006-priser til de regionale helseforetakene til kjøp av tjenester fra private opptrenings- og rehabiliteringsinstitusjoner med mer. I 2007 er det bevilget 1046,2 mill. kroner.

• Antallet plasser ved disse institusjonene har likevel totalt sett blitt redusert fra 2005 til 2007. Grunnen er blant annet at den faglige bemanningen, fasiliteter og utstyr styrkes. Det gir økt kvalitet for pasientene, men koster mer per plass. Denne omleggingen kom fra 2005 til 2006, som et resultat av at spesialisthelsetjenesten overtok ansvaret. Det var Bondevik-regjeringen som drev fram denne endringen i Stortinget, som la rammene og høsten 2005 satte i gang anbudsprosessen som ga et redusert antall plasser som resultat.

• Det er bevilget 604 mill. i 2007 kroner som tilskudd til helse- og rehabiliteringstjenester til sykmeldte. Av disse vil 65 mill. kroner, som skal benyttes til gråsonegruppa, i hovedsak gjelde opptrenings-/rehabiliteringstilbud. Av de tildelte 374 mill. kroner vil det bli brukt midler til rehabilitering etter behov. Midlene kan benyttes til å kjøpe tjenester i private opptrenings- og rehabiliteringsinstitusjoner eller for å finansiere tilleggstjenester i offentlige sykehus.

• Innenfor habilitering av barn har det vært finansiert om lag 30 prosjekter som har bidratt til økt kunnskap og styrking av feltet. De fleste prosjektene avsluttes i 2007.

• I embetsoppdraget for 2007 er fylkesmennene gitt i oppdrag å kartlegge om alle kommuner har etablert koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering og bistå Sosial- og helsedirektoratet med adresser til disse.

• Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten er etablert. Dette er et nybrottsarbeid som vil kunne bidra til likeverdig behandling og dermed mindre ulikhet i helse. Rådets medlemmer har bred forankring.

• Det er lagt fram en rapport om bruken av lokalsykehus som danner utgangspunkt for videre arbeid med å tydeliggjøre også rehabiliteringsfunksjoner.