Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Historisk arkiv

132 mininyheter om samhandlingsreformen

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Helse- og omsorgsdepartementet

I forbindelse med samhandlingsreformen foreslås det 2 nye lover, endringer i 42 lover og opphevelse av 3 lover. Her får du en kort gjennomgang av de viktigste endringene.

 

Visste du at ………

Samhandlingsreformen betyr at

  1. Det foreslås 2 nye lover, endringer i 42 lover og opphevelse av 3 lover.

  2. Det foreslås vesentlige endringer i spesialisthelsetjenesteloven, tilsynsloven, pasientrettighetsloven og helsepersonelloven.
  3. Det iverksettes et omfattende gjennomføringsprosjekt frem til 2015.
  4. Det er inngått en avtale mellom KS og HOD om gjennomføring av reformen.
  5. Det iverksettes et forskningsprosjekt for å følge med gjennomføring av reformen.

 

Visste du at……

Den nye folkehelseloven

  1. Skal bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse, herunder utjevner sosiale helseforskjeller.
  2. Retter seg mot kommuner, fylkeskommuner og statlige myndigheter.
  3. Lovfester prinsippet om ”helse i alt vi gjør” (Health in All Policies).
  4. Definerer folkehelse som befolkningens helsetilstand og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning.
  5. Legger til rette for langsiktig og systematisk folkehelsearbeid.
  6. Er siste ledd i rekken over regelverk som stammer fra sunnhetsloven av 1860.

Av folkehelseloven følger det også at

  1. Kommunen er hovedaktøren i lokalt folkehelsearbeid.
  2. Kommunen og fylkeskommunen skal ha nødvendig oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne.
  3. Kommunen skal ikke lenger stå alene i det epidemiologiske arbeidet. Folkehelseinstituttet skal gjøre tilgjengelig statistikk fra nasjonale kilder som er viktige for å kunne definere sine folkehelseutfordringer. De nasjonale kildene kan for eksempel være fra helseregistrene, sosioøkonomiske data fra SSB m.v.
  4. Analysen av lokale og regionale helseutfordringer skal inngå som grunnlag for kommunal og regional planstrategi etter plan- og bygningsloven. En drøfting av folkehelseutfordringer bør inngå i strategien.
  5. Kommunen skal fastsette overordnede mål og strategier for folkehelsearbeidet. Dette skal i kommuneplanene, hvilket sikrer politisk forankring av lokalt folkehelsearbeid.
  6. Kommunen skal iverksette nødvendige tiltak for å møte kommunenes folkehelseutfordringer.
  7. Kommunen skal gi informasjon, råd og veiledning om hva den enkelte selv og befolkningen kan gjøre for å fremme helse og forebygge sykdom.
  8. Kommunen med hjemmel i miljørettet helsevernregelverket i folkehelseloven fortsatt har hjemmel for å gripe inn overfor helseskadelige forhold.
  9. Overtredelsesgebyr er et nytt virkemiddel innen miljørettet helsevern.
  10. Kommunen skal fortsatt ha ansvar for tilsyn med miljøforholdene i barnehager og skoler, men får en forsterket dokumentasjonsplikt for at disse oppgavene ivaretas uavhengig måte som sikrer likebehandling.
  11. Statlige myndigheter skal i sin virksomhet vurdere konsekvenser for befolkningens helse der det er relevant.
  12. Fylkesmannens, Helsedirektoratets og Folkehelseinstituttets oppgaver i å bistå kommunesektoren i folkehelsearbeidet er lovfestet.
  13. Kommunen skal ha nødvendig samfunnsmedisinsk kompetanse.
  14. Kommuner, helseforetak mv. kan få en meldeplikt for helsekonsekvenser ved miljøhendelser.
  15. Folkehelseinstituttet får en plikt til å bistå kommuner, helseforetak mv ved miljøhendelser.
  16. WHOs internasjonale helsereglement kan gjennomføres i Norge ikke bare på smittevernområdet, men også når det gjelder strålevern- og kjemikaliehendelser.
  17. Forskriften som forbyr kinaputter i Norge videreføres i folkehelseloven.  

Visste du at …….

Den nye loven om kommunale helse- og omsorgstjenester skal

  1. Forebygge, behandle og tilrettelegge for mestring av sykdom, skade, lidelse og nedsatt funksjonsevne.
  2. Fremme sosial trygghet, bedre levevilkårene for vanskeligstilte, bidra til likeverd og likestilling og forebygge sosiale problemer.
  3. Sikre at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig og til å ha en aktiv og meningsfylt tilværelse i fellesskap med andre.
  4. Sikre tjenestetilbudets kvalitet.
  5. Sikre samhandling og at tjenestetilbudet blir tilgjengelig.
  6. Sikre at tjenestetilbudet tilrettelegges med respekt for den enkeltes integritet og verdighet.

Av lov om kommunale helse- og omsorgstjenester følger det også at

  1. Helsepersonelloven gjelder for personell som yter helse- og omsorgstjenester.
  2. Kommunen skal sørge for at personer som oppholder seg i kommunen, tilbys nødvendige helse- og omsorgstjenester.
  3. Kommunens ansvar omfatter alle pasient- og brukergrupper.
  4. Kommunens ansvar innebærer plikt til å planlegge, gjennomføre, evaluere og korrigere virksomheten.
  5. Tjenestene som kommunen har ansvaret for, kan ytes av kommunen selv eller ved at kommunen inngår avtale med andre offentlige eller private tjenesteytere. Avtalene kan ikke overdras.
  6. Kommunen skal tilby helsefremmende og forebyggende tjenester, herunder helsetjeneste i skoler og helsestasjonstjeneste.
  7. Kommunen skal tilby svangerskaps- og barselsomsorgstjenester.
  8. Kommunen skal tilby hjelp ved ulykker og andre akutte situasjoner, herunder legevakt, heldøgns medisinsk akuttberedskap og medisinsk nødmeldetjeneste.
  9. Kommunen skal tilby utredning, diagnostisering og behandling, herunder fastlegeordning.
  10. Kommunen skal tilby sosial, psykososial og medisinsk habilitering og rehabilitering.
  11. Kommunen skal tilby helsetjenester i hjemmet.
  12. Kommunen skal tilby personlig assistanse, herunder praktisk bistand og opplæring og støttekontakt.
  13. Kommunen skal tilby plass i institusjoner, herunder sykehjem.
  14. Kommunen skal tilby avlastningstiltak.
  15. Helse- og omsorgstjenesten i kommunen skal arbeide for velferds- og aktivitetstiltak for barn, eldre og funksjonshemmede.
  16. Kommunen har plikt til å legge til rette for samhandling innad i kommunen og med andre.
  17. Kommunen skal samarbeide med fylkeskommune, regionalt helseforetak og stat, slik at helse- og omsorgstjenesten i landet best mulig kan virke som en enhet.
  18. Kommunen skal sørge for tilbud om døgnopphold til pasienter med behov for øyeblikkelig hjelp.
  19. Kommunen skal ha tilbud om omsorgslønn til personer som har et særlig tyngende omsorgsarbeid.
  20. Kommunene skal medvirke til å skaffe boliger til vanskeligstilte.
  21. Kommunen skal ha tilbud om personlig assistanse i form av praktisk bistand og opplæring, organisert som brukerstyrt personlig assistanse (BPA).
  22. I de kommuner hvor det ligger fengsler, skal kommunen ha tilbud om helse- og omsorgstjenester for de innsatte.
  23. Kommunen skal sørge for at representanter for pasienter og brukere blir hørt ved utforming av kommunens helse- og omsorgstjeneste.
  24. Kommunen skal sørge for at virksomheter som yter helse- og omsorgstjenester etablerer systemer for innhenting av pasienters erfaringer og synspunkter.
  25. Helse- og omsorgstjenesten bør samarbeide med brukernes organisasjoner og med frivillige organisasjoner som arbeider med de samme oppgavene
  26. Kommuner innenfor forvaltningsområdet for samisk språk skal sørge for at samiske pasienters behov for tilrettelagte tjenester blir vektlagt ved utforming av tjenesten.
  27. Helse- og omsorgstjenester som tilbys eller ytes skal være forsvarlige.  Kommunen skal tilrettelegge tjenestene slik at:
  •  den enkelte pasient gis et helhetlig og koordinert tjenestetilbud
  • den enkelte pasient gis et verdig tjenestetilbud
  • de som utfører tjenestene blir i stand til å overholde sine plikter
  • tilstrekkelig fagkompetanse sikres i tjenestene
  1. Enhver som yter helse- og omsorgstjenester skal sørge for at virksomheten arbeider systematisk for kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet.
  2. Kommunen skal sørge for transport av behandlingspersonell til pasienter som på grunn av sin helsetilstand ikke kan møte frem på behandlingsstedet.
  3. Kommunen plikter å utarbeide en beredskapsplan for sin helse- og omsorgstjeneste.
  4. Kommunen skal kreve politiattest fra personell som skal yte helse- og omsorgstjenester til barn eller personer med utviklingshemming.
  5. Kommunen skal ha en eller flere kommuneleger, som blant annet skal være medisinskfaglig rådgiver for kommunen.
  6. Kommunen skal motta og registrere meldinger om helsepersonell i kommunen.
  7. Kommunen skal sørge for at journal- og informasjonssystemer er forsvarlige og skal ta hensyn til behovet for effektiv elektronisk samhandling ved anskaffelse og videreutvikling.
  8. Kommunestyret selv skal inngå samarbeidsavtale med det regionale helseforetaket eller med helseforetak som RHF bestemmer. Samarbeidet skal ha som målsetting å bidra til at pasienter og brukere mottar et helhetlig tilbud.
  9. Pasient- og brukerorganisasjoner skal medvirke i forbindelse med utarbeidelse av avtalene.
  10. Kommunen kan inngå avtale (med helseforetak) alene eller sammen med andre kommuner.
  11. Samarbeidsavtalen skal som et minimum omfatte:
  • enighet om hvilke helse- og omsorgsoppgaver forvaltningsnivåene er pålagt ansvaret for og felles oppfatning av hvilke tiltak partene til enhver tid skal utføre
  • retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud for å sikre helhetlige og sammenhengende helse- og omsorgstjenester til pasienter med behov for koordinerte tjenester
  • retningslinjer for innleggelse i sykehus
  • beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp
  • retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov for kommunale tjenester etter utskrivning fra institusjon
  • retningslinjer for gjensidig kunnskapsoverføring og for faglige nettverk og hospitering
  • samarbeid om forskning, utdanning, praksis og læretid
  • samarbeid om jordmortjenester
  • samarbeid om IKT-løsninger lokalt
  • samarbeid om forebygging
  • omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden
  1. Kommunen skal utarbeide en individuell plan for pasienter og brukere med behov for langvarige og koordinerte tjenester.
  2. For pasienter og brukere med behov for langvarig og koordinerte tjenester, skal kommunen tilby koordinator som skal sørge for oppfølging samt sikre samordning av tjenestetilbudet og fremdrift i arbeidet med individuell plan.
  3. Kommunen skal ha en koordinerende enhet for habiliterings- og rehabiliteringsvirksomhet. Denne enheten skal ha overordnet ansvar for individuell plan og for oppnevning, opplæring og veiledning av koordinator
  4. Enhver kommune plikter å medvirke til undervisning og praktisk opplæring av helsepersonell, herunder videre- og etterutdanning.
  5. Kommunen skal sørge for at egne ansatte får påkrevd videre- og etterutdanning.
  6. Kommunen skal medvirke til at personell i privat virksomhet som har avtale med kommunen får adgang til nødvendig videre- og etterutdanning.
  7. Personell plikter å ta del i videre- og etterutdanning som er nødvendig for å holde faglige kvalifikasjoner ved like.
  8. Kommunen skal medvirke til og tilrettelegge for forskning for den kommunale helse- og omsorgstjenesten.
  9. Kommunen skal sørge for bevilgninger som er nødvendige for å yte tjenester og sette i verk tiltak kommunen har ansvar for etter loven.
  10. Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om kommuners medfinansieringsansvar for pasientbehandling i spesialisthelsetjenesten, herunder fastsette kriterier for hvilke pasientgrupper eller behandlingsformer som skal omfattes.
  11. Kommunen skal fra og med dag én dekke utgifter for pasienter som er utskrivningsklare, men som oppholder seg i institusjon i spesialisthelsetjenesten i påvente av et kommunalt helse- og omsorgstjenestetilbud.
  12. Fylkesmannen skal føre tilsyn med lovligheten av kommunens oppfyllelse av plikter etter loven. 

Visste du at…….

Lov om statlig tilsyn med helse- og omsorgstjenesten endres på en rekke områder 

  1. Statens helsetilsyn har det overordnede faglige tilsyn med helse- og omsorgstjenesten.
  2. Fylkesmannen er tillagt myndighet til å føre tilsyn med helse- og omsorgstjenesten og er da direkte underlagt Statens helsetilsyn.
  3. Fylkesmannen og Statens helsetilsyn kan ikke bruke melding til Kunnskapssenteret som grunnlag for å innlede sak, fatte vedtak om administrativ reaksjon eller begjæring om påtale.
  4. Når Statens helsetilsyn mottar varsel etter spesialisthelsetjenesteloven, skal Helsetilsynet snarest mulig foreta stedlig tilsyn dersom dette er nødvendig for at tilsynssaken skal bli tilstrekkelig opplyst. 

Visste du at……….

Spesialisthelsetjenesteloven endres på en rekke områder

  1. Det regionale helseforetaket skal sørge for at helseinstitusjoner som de eier, eller som mottar tilskudd til sin virksomhet, bidrar til å fremme folkehelse og forebygge sykdom og skade.
  2. De regionale helseforetakenes ansvar innebærer en plikt til å planlegge, gjennomføre, evaluere og korrigere virksomheten slik at tjenestenes omfang og innhold er i samsvar med krav fastsatt i lov eller forskrift.
  3. Det regionale helseforetakets ansvar innebærer også en plikt til å legge til rette for nødvendig samarbeid mellom ulike helseforetak innad i det regionale helseforetaket, med andre regionale helseforetak, fylkeskommuner, kommuner eller andre tjenesteytere om å tilby tjenester omfattet av loven.
  4. De regionale helseforetakene skal sørge for at det inngås samarbeidsavtaler med kommunen(e) i helseregionen.
  5. Det regionale helseforetaket kan beslutte at et eller flere av helseforetakene de eier, skal inngå og være part i slike avtaler.
  6. Helsetjenester som tilbys eller ytes i henhold til denne loven skal være forsvarlige. Spesialisthelsetjenesten skal tilrettelegge sine tjenester slik at personell blir i stand til å overholde sine lovpålagte plikter og slik at den enkelte pasient gis et helhetlig og koordinert tjenestetilbud.
  7. Dersom en pasient har behov for tjenester både etter spesialisthelsetjenesteloven og etter helse- og omsorgstjenesteloven, skal kommunen sørge for at arbeidet med individuell plan settes i gang og koordineres.
  8. Helseforetaket skal så snart som mulig varsle kommunen når det ser at det er behov for individuell plan og skal medvirke i kommunens arbeid med individuell plan.
  9. For pasienter med behov for komplekse eller langvarige og koordinerte tjenester, skal det oppnevnes koordinator.
  10. Koordinator skal sørge for nødvendig oppfølging av den enkelte pasient, sikre samordning av tjenestetilbudet samt sikre fremdrift i arbeidet med individuell plan.
  11. Koordinatoren bør være lege, men annet helsepersonell kan være koordinator når det anses hensiktsmessig og forsvarlig.
  12. Helseforetaket skal ha en koordinerende enhet som skal ha en generell oversikt over habiliterings- og rehabiliteringstiltak i helseregionen. Enheten skal ha oversikt over habiliterings- og rehabiliteringsvirksomheten i kommunen. Enheten skal ha overordnet ansvar for arbeidet med individuell plan og for oppnevning, opplæring og veiledning av koordinator.
  13. Regionale helseforetak skal inngå samarbeidsavtale med kommunene om utskrivningsklare pasienter.
  14. Helseinstitusjoner skal ta hensyn til behovet for effektiv elektronisk samhandling ved anskaffelse og videreutvikling av sine journal- og infosystemer.
  15. Formålet med meldeplikt til Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten er å forbedre pasientsikkerheten. Meldingene skal brukes for å avklare årsaker til hendelser og for å forebygge at tilsvarende skjer igjen.
  16. Helseinstitusjoner skal straks sende melding til Kunnskapssenteret om betydelig personskade på pasient som følge av ytelse av helsetjeneste eller ved at en pasient skader en annen. Det skal også meldes fra om hendelser som kunne ha ført til betydelig personskade. Meldingen skal ikke inneholde personidentifiserende opplysninger.
  17. Kunnskapssenteret skal behandle meldingene for å bygge opp og formidle kunnskap til helsepersonell, helsetjenesten, brukere, ansvarlige myndigheter og produsenter om tiltak som kan iverksettes for å forbedre pasientsikkerheten.
  18. Kunnskapssenteret skal sikre at opplysninger om enkeltpersoner ikke kan tilbakeføres til den det gjelder.
  19. Ved mistanke om alvorlig systemsvikt skal Kunnskapssenteret varsle Statens helsetilsyn.
  20. Melding til Kunnskapssenteret kan ikke i seg selv danne grunnlag for å innlede sak eller fatte vedtak om reaksjoner eller begjære påtale etter helsepersonelloven.
  21. Helseforetak skal straks varsle om alvorlige hendelser til Statens helsetilsyn. Med alvorlige hendelser mener dødsfall eller betydelig skade på pasient hvor utfallet er uventet i forhold til påregnelig risiko.
  22. Helseinstitusjoner skal opprette kvalitets- og pasientsikkerhetsutvalg.
  23. Pasient- og sikkerhetsutvalgene kan uten hinder av taushetsplikten kreve opplysninger som er nødvendige for utførelse av deres arbeid.
  24. Enhver som yter helsetjenester etter denne lov, skal sørge for at virksomheten arbeider systematisk for kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet.

Visste du at……..

Pasientrettighetsloven endres til pasient- og brukerrettighetsloven og skal

  1. Bidra til å sikre befolkningen lik tilgang på tjenester av god kvalitet ved å gi pasienter og brukere rettigheter overfor helse- og omsorgstjenesten.
  2. Bidra til å fremme tillitsforholdet mellom pasient og bruker og helse- og omsorgstjenesten, fremme sosial trygghet og ivareta respekten for den enkelte pasients og brukers liv, integritet og menneskeverd.

 

Av pasient- og brukerrettighetsloven følger det at

  1. pasient og bruker har rett til
  • øyeblikkelig hjelp fra kommunen
  • nødvendige helse- og omsorgstjenester fra kommunen
  • et verdig tjenestetilbud
  1. Kommunen skal gi den som søker eller trenger helse- og omsorgstjenester, de helse- og behandlingsmessige opplysninger vedkommende trenger for å ivareta sin rett.
  2. Enhver som er bosatt i en norsk kommune, har rett til å stå på en liste hos lege med fastlegeavtale. Det samme gjelder asylsøkere og deres familie når de er medlem av folketrygden.
  3. Pasient og bruker som har behov for langvarige og koordinerte helse- og omsorgstjenester, har rett til å få utarbeidet individuell plan.
  4. De som har særlig tyngende omsorgsarbeid, kan kreve at den kommunale helse- og omsorgstjenesten treffer vedtak om at det skal settes i verk tiltak for å lette omsorgsbyrden og hva tiltakene i tilfelle skal bestå i.
  5. Pasient og bruker har rett til å medvirke ved gjennomføring av helse- og omsorgstjenester.
  6. Tjenestetilbudet skal så langt som mulig utformes i samarbeid med pasient og bruker. I forhold til en rekke tjenester etter helse- og omsorgstjenesteloven skal det legges stor vekt på hva pasienten og brukeren mener ved utforming av tjenestetilbudet. Barn under 18 år skal tas med på råd.
  7. Ønsker pasient eller bruker at andre personer skal være til stede når helse- og omsorgstjenester gis, skal dette som hovedregel imøtekommes.
  8. Brukere skal ha den informasjon som er nødvendig for å få tilstrekkelig innsikt i tjenestetilbudet og for å kunne ivareta sine rettigheter.
  9. Pasient og bruker har rett til innsyn i journalen sin med bilag og har etter særskilt forespørsel rett til kopi.
  10. Barn har rett til nødvendig helsehjelp også i form av helsekontroll. Foreldrene plikter å medvirke til at barnet deltar i helsekontroll.
  11. Et barn kan opptre som part i en sak og gjøre partsrettigheter gjeldende dersom det har fylt 12 år og forstår hva saken gjelder. I en sak som gjelder tiltak overfor rusmiddelavhengig under 18 år, skal barnet alltid regnes som part.
  12. Pasient eller bruker som mener at nærmere avgrensete bestemmelser i loven er brutt, kan klage til Fylkesmannen. Klagen sendes til den som har truffet enkeltvedtaket eller avgjørelsen.
  13. Fristen for å klage er fire uker etter at pasienten eller brukeren fikk eller burde ha fått tilstrekkelig kunnskap til å fremme en klage.
  14. Forvaltningslovens regler om behandling av klager over enkeltvedtak gjelder så langt de passer. Fylkesmannen skal ved prøving av kommunale vedtak om helsetjenester legge vekt på hensynet til det kommunale selvstyret ved prøving av det frie skjønn. For øvrige kommunale vedtak skal klageinstansen legge stor vekt på hensynet til det kommunale selvstyret ved prøving av det frie skjønn.

Visste du at …….

Helsepersonelloven endres og skal

  1. Bidra til sikkerhet for pasienter og kvalitet i helse- og omsorgstjenesten.

Av helsepersonelloven følger det at

  1. Helsepersonell har plikt til å delta i arbeid med individuell plan når en pasient eller bruker har rett til slik plan etter pasient- og brukerrettighetsloven.
  2. Helsepersonell skal snarest mulig gi melding om pasienters og brukeres behov for individuell plan og koordinator.

 

Til toppen