Ny lov om helseforskning

I Ot.prp. nr. 74 (2006-2007) Om lov om medisinsk og helsefaglig forskning (helseforskningsloven) foreslås det å stille overordnede krav til hvordan forskere og institusjoner skal utøve og organisere helseforskning. Det skal være åpenhet omkring hvilke prosjekter som pågår og hvem som finansierer dem, og det skal opprettes et offentlig register der det blant annet skal fremgå hvilke resultater forskerne har kommet frem til i det enkelte prosjekt.

Lovforslaget rydder opp i regelverket, slik at forskerne får én lov å ta utgangspunkt i. Videre blir saksbehandlingen forenklet for forskerne ved at de kun må forholde seg til én instans når de søker om godkjenning av forskningsprosjektene. I dag er det flere instanser som vurderer ett og samme forskningsprosjekt før oppstart. Det foretas til dels overlappende vurderinger, og instansene kan komme med motstridende svar på om prosjektet bør godkjennes eller tilrådes. Dette har, sammen med lang saksbehandlingstid, skapt frustrasjon i forskningsmiljøene. I proposisjonen foreslås det at de regionale komiteene for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK) skal være eneste forhåndsgodkjenningsinstans.

- Jeg har stor tro på at disse tiltakene vil bidra til å forbedre norsk helseforskning, og sikre at befolkningen fremdeles har tillit til forskningen. Videre vil forslaget forenkle hverdagen for forskerne, og legge til rette for viktig forskning, sier Brustad.

I tillegg til at regelverket samles i én lov, samordnes reglene for bruk av helseopplysninger og humant biologisk materiale til forskning. Det foreslås mer fleksible samtykkebestemmelser, som er ment å legge bedre til rette for at nødvendig forskning skal kunne finne sted. Det presiseres blant annet i lovteksten at det skal være adgang til å avgi et såkalt bredt samtykke, det vil si at en forskningsdeltaker kan samtykke til at materiale og opplysninger fra vedkommende kan brukes til nærmere bestemte, bredt definerte forskningsformål. På den måten kan den som vil, samtykke til å bidra til for eksempel kreftforskning generelt, i stedet for å måtte samtykke til hvert enkelt prosjekt.

Det foreslås et krav om at ethvert forskningsprosjekt skal ha en forskningsansvarlig og en prosjektleder. Hensikten bak forslaget er å ansvarliggjøre både institusjoner og enkeltforskere. Den forskningsansvarlige skal ha det overordnede ansvaret for prosjektet på systemnivå, mens prosjektlederen skal ha det daglige ansvar for prosjektet.