Spørsmål nr. 1332 til skriftlig besvarelse

Jeg viser til brev av 3. mai 2011 vedlagt spørsmål nr. 1322 til skriftlig besvarelse fra stortingsrepresentant Laila Marie Reiertsen:

”I dag har vi et kodesystem for ulike sykdommer som legene setter, men vi holder fremdeles på enkelte steder å skrive inn kodex og journaler manuelt. dette tilfellet tok en feil av en I og en E. Dette resulterte i at pasienten fikk en annen diagnose enn han skulle hatt etter innleggelse på sykehus. Forskjellen her ble sykdom i det endokrine system og hjertesykdom. Mener statsråden med bakgrunn i denne saken at vi har at sikkert nok system for journalføring i dette landet?”.

Svar:
Det er viktig å skille mellom diagnosesetting og diagnosekoding. Diagnostisering er klinisk informasjon i pasientjournal som brukes som grunnlag for medisinsk behandling. Diagnosekoding er klinisk informasjon uttrykt i medisinske koder. Disse kodene danner grunnlag for innsatsstyrt finansiering, forskning, statistikk og som styringsinformasjon. Den enkelte kode danner ikke grunnlag for behandling og oppfølging. Her er det et åpenbart misforhold mellom det tekstlige innholdet i epikrisen og selve koden. Det et er lite sannsynlig at kodefeilen vil påvirke behandling og oppfølging som baserer seg gir en konkret og individuell beskrivelse i epikrisen og ikke en enkelt kode.

Det arbeides kontinuerlig med tiltak for å sikre god kodekvalitet i sykehusene, og Helsedirektoratet har forsterket samarbeidet med de regionale helseforetakene for å bedre kodekvaliteten. Høsten 2008 startet arbeidet med å utvikle et nasjonalt e-læringsprogram i samarbeid med kodefaglige miljøer. Nasjonalt e-læringsprogram er nå ferdig utviklet. Arbeidet ble gjennomført i nært samarbeid med Helse Sør-Øst, og programmet ble lansert i juni 2010. Programmet er lagt ut i e-læringsportalen i Helse Sør-Øst hvor det er lagt til rette for bruk av programmet fra andre helseregioner.

Nasjonale retningslinjer for medisinsk koding ble lansert elektronisk 1. mars 2010. Retningslinjene er resultat av et omfattende arbeid hvor ulike kodeveiledninger ble samlet i én publikasjon. Disse retningslinjene ligger også til grunn for e-læringsprogrammet. Retningslinjer for medisinsk koding skal revideres årlig, og 2011-versjonen ble publisert i januar 2011.

Norsk pasientregister har gjennom å bli et personidentifiserbart register også endret formål til bl.a. også å omfatte forskning og grunnlag for etablering og kvalitetssikring av sykdoms- og kvalitetsregistre. Dette vil bidra til sterkere fokus på kodekvalitet.

Med vennlig hilsen
Anne-Grete Strøm-Erichsen