Spørsmål nr. 1421 til skriftlig besvarelse

Det vises til ekspedisjon av 16. mai 2011 fra Stortingets president med følgende spørsmål til skriftlig besvarelse fra stortingsrepresentant Geir Jørgen Bekkevold:

Trygghet og tillit er avgjørende for de som er avhengig av hjelp fra helse- og omsorgstjenesten. Borgere/beboere må kunne stole på at de ansatte er faglig kvalifisert og har god vandel. Hvordan kan statsråden sikre at rutinene er så gode at overgrepsdømte ikke blir ansatt i helse- og omsorgstjenesten?

Svar:
På samme måte som stortingsrepresentant Bekkevold er jeg av den oppfatning at et viktig premiss for en god helse- og omsorgstjeneste er at pasienter og brukere skal føle trygghet i sitt møte med personellet. Det er av essensiell betydning at helse- og omsorgstjenesten bemannes av egnet personell som ikke utnytter sin posisjon i sine møter med pasienter og brukere.

Det er primært arbeidsgivers ansvar å sikre gode rutiner ved ansettelse av personell, og så langt som mulig sikre at den som ansettes ikke bare er kompetent, men også egnet til å utføre de oppgaver som vedkommende skal settes til. Som en hjelp for arbeidsgivere i helse- og omsorgssektoren ba jeg derfor i fjor Helsedirektoratet om å utarbeide en veileder for å sikre gode ansettelser. Veilederen er nå publisert (IS-1902), og det foreslås her en rekke tiltak for å bidra til å kvalitetssikre rutinene og prosessene rundt tilsetting av personell i helse- og omsorgssektoren.

Veilederen fokuserer på nødvendigheten av å gjennomføre skikkelige intervju av søkeren, og å innhente uttalelser fra minst to referanser, herunder siste arbeidsgiver. Videre er det av sentral betydning at arbeidsgiver ber om – og undersøker – dokumentasjon på tidligere arbeidsforhold og utdanning. Særlig bør en være oppmerksom på ”hull” i CVen, som for eksempel raske jobbskifter eller perioder søker ikke gjør rede for. Videre opplyses det i veilederen om instanser arbeidsgiver kan ta kontakt med dersom det oppstår tvil om opplysninger som er fremlagt av søker. I enkelte tilfeller vil det for eksempel være fornuftig å ta kontakt med Statens helsetilsyn for å få klarhet i om søker har vært utsatt for tilsynsreaksjoner.

Selv om det primært er arbeidsgivers ansvar å sikre gode ansettelser, så har helsemyndighetene og arbeidsgiverne et felles ansvar for å sikre forsvarlige og gode rekrutteringsprosesser. Det siste året har vi derfor også hatt stor oppmerksomhet på behovet for god informasjonsutveksling med andre land om helsepersonells bakgrunn og kvalifikasjoner. De nordiske helsemyndighetene utveksler i dag informasjon om tap av autorisasjoner og andre alvorlige reaksjoner, og vi ser på muligheter for ytterligere å bedre denne informasjonsutvekslingen.

Med vennlig hilsen
Anne-Grete Strøm-Erichsen