150 års jubileum for Rikshospitalets sykehusapotek

Hilsen ved 150 års jubileet

ved statssekretær Rigmor Aasrud, Helse- og omsorgsdepartementet

Torsdag 9. februar 2006 - Rikshospitalet

Kjære alle sammen

Gratulerer med dagen! Jeg vil takke for muligheten til å si noen ord ved feiringen av 150 års jubileet for Rikshospitalets sykehusapotek her i dag.

• <Bakgrunn for feiringen>: Rikshospitalets sykehusapotek er det første i sitt slag her i landet, og er således et pionerapotek i Norge. Apoteket ble etablert allerede i 1856, men det var først for 20-30 år siden at oppbyggingen av nye sykehusapotek skjøt fart.

I dag har vi 32 sykehusapotek fordelt over hele landet. Og de lever i beste velgående. Dette vitner om at det har vært et vellykket grep å legge sjukehusapotekene til spesialisthelsetjenesten som en følge av sjukehusreformen.

Vi feirer altså ikke bare 150 års-jubileet for Rikshospitalets sykehusapotek – det er selve institusjonen sjukehusapotek vi feirer i dag.

• <Kjerneoppgaver>: Sjukehusapotekene har hatt og har en tydelig og viktig rolle i spesialisthelsetjenesten:
• • De sørger for god og effektiv legemiddelforsyning til sjukehusene, - også til pasienter som har spesielle behov for legemidler og utstyr.
  • De har ansvar for produksjons- og forsyningsberedskap
  • Og de bidrar til riktig legemiddelbruk for pasientene

• <Legemiddelforsyning>: Tradisjonelt har sjukehusapotekenes hovedoppgave vært å sikre god legemiddelforsyning ved sjukehusene og ved hver enkelt sjukehusavdeling. Enkelte legemidler til barn og pasienter med sjeldne lidelser må spesialproduseres av personell med spesiell kompetanse og det er et omfattende apparat som er i sving.

Pasientene tenker nok ikke over alt som må klaffe for at de skal få riktig legemiddel i riktig dose til riktig tid. Det er først hvis noe skulle gå alvorlig galt at disse rutinene får større oppmerksomhet utenfor helsetjenesten.

Det skjer ikke ofte. Sjukehusapotekene er en garantist for god legemiddelforsyning. Og det er med god grunn både brukere og helsepersonell kan ha stor tillit til disse apotekene.

• <Tydelig fokus på brukeren>: Apotekene har fått et tydelig fokus på brukerne de senere årene. Bakgrunnen for den økte oppmerksomheten er at feil kan forekomme i alle ledd når et legemiddel skal vandre den komplekse veien fra apotek til pasient.

Vi har undersøkelser fra Norge og Sverige som viser at hele 5-10 prosent av alle sjukehusinnleggelser ved medisinske avdelinger skyldes feil legemiddelbruk!

Noen velkjente eksempler på feil som kan skje er: valg av feil medikament, uheldig dosering og at pasienten tar for mange legemidler samtidig. Misforståelser mellom lege, pleiepersonell, apotek og pasient kan føre til at det blir utlevert feil legemiddel eller at legemidlet ikke blir brukt på riktig måte. Pasientene kan også misforstå bruksanvisningen eller bruke legemidlet på en annen måte enn det legen har anbefalt.

Sjukehusapotekene har gjort mye for at disse problemene skal bli mindre. Apotekansatte bruker opparbeidet erfaring i å takle problemer som oppstår og de har systematisk bygd opp spesialisert kompetanse på hvordan legemidler virker og skal brukes. De er også godt trent i å veilede pasientene i riktig legemiddelbruk.

Denne verdifulle kompetansen kan kanaliseres inn i sjukehuset og føre til enda tettere samarbeid mellom sjukehus og sjukehusapotek.

• <Tett samarbeid apotek/sykehus>: Jeg vil nevne et par eksempler som viser hvordan tett samarbeid mellom sjukehusapoteket og avdelingene kommer pasientene til gode:

Enkelte sjukehusavdelinger har tverrfaglige behandlingsteam der farmasøyten bistår ved valg av legemiddel og dosering - og ved å gi råd om hvordan pasienten kan settes i stand til å følge forskrivningen.

Et annet eksempel - der Rikshospitalet er helt i front i Norge - er innføring av apotekstyrt lager på sjukehusets avdelinger. Det er flere fordeler med dette systemet: Blant annet kan helsepersonell rådføre seg med farmasøyten, kostnadene til legemiddelforsyning går ned og risikoen for feilmedisinering blir redusert. Dette er initiativ som videreutvikler og styrker samarbeidet mellom sjukehusene og apotekene - til beste for pasientene.

• <Legemidler settes ut på anbud>: Utgifter til legemidler er en stor utgiftspost for sjukehusene. Sjukehusapotekene spiller en avgjørende rolle for å få ned denne utgiftsposten i arbeidet med å sette legemidler ut på anbud. Det såkalte legemiddelinnkjøpssamarbeidet, eller LIS som forkortelsen er, er blitt et velkjent begrep i denne sammenheng. Siden LIS ble etablert for ti år siden er det frigjort midler for rundt 3 milliarder kroner gjennom denne ordningen. Dette er et solid bidrag som vi politikere selvfølgelig er svært fornøyd med i trange budsjettider.

• <Avslutning>: Som avslutning vil jeg slutte ringen ved å ta et tilbakeblikk til 1850-åra da Rikshospitalets sykehusapotek ble opprettet. Sitatet beskriver arbeidsforholdene ved datidens apotek, og er å finne på hjemmesidene til Norges Farmaceutiske Forening:

”Regulert arbeidstid var ukjent. Arbeidsdagen varte fra tidlige morgentimer til bortimot midnatt. I tillegg til de lange arbeidsdagene kom vaktene. Apotek hadde plikt til å holde åpent hele døgnet - alle dager. Hele apotekpersonalet, farmasøyter og disipler, bodde i apotekgården og hadde kost og losji hos apotekeren”.

Tradisjoner kan være viktig, men jeg er glad for at i hvert fall denne tradisjonen er brutt!

Jeg vil til slutt gratulere Rikshospitalets sjukehusapotek med de 150 årene som feires i dag. Husk å ta vare på de gode tradisjonene dere står for og den viktige rollen dere har i arbeidet for at pasienter i norske sjukehus skal få god og sikker legemiddelbehandling. Lykke til med jubileet og jubileumsåret!