Åpning av ”Metafor 2006” (brukerkonferanse/arena for kunnskap og inspirasjon relatert til livet med LAR)

Av helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad, 27. september 2006, Oslo kongressenter kl. 10.30

Kjære alle sammen,

Først vil jeg takke for invitasjonen og muligheten til å åpne den tredje Metaforkonferansen i rekken! Det er snart 4 000 personer som er deltar i legemiddelassistert rehabilitering i Norge. Jeg er imponert over at så mange er med i LAR-Nett Norge og at dere har som mål å få 1 000 medlemmer i 2007.

Det er flott å møte dere ved en slik anledning som ”Metafor 2006” og høre hva dere får til. Jeg vet at hver og en av dere har en sterk historie og mye tung livserfaring i bagasjen. Jeg antar at LAR-behandlingen for mange av dere har snudd opp-ned på livet deres i positiv forstand.

Legemiddelassistert rehabilitering er blitt et landsdekkende tilbud, og det er nå inne i sitt niende år. Likevel ser vi fortsatt på LAR som en relativt ny behandlingsform i Norge. Det betyr at vi hele tiden er opptatt av å utvikle denne behandlingformen videre så vi kan bli enda bedre. I dette arbeidet er jeg svært opptatt av å lytte til stemmene til dere som er her i dag. Det er dere som har erfaring fra livet som rusmiddelmisbrukere, det er dere som vet hva som virker! Og det der som vet hva som ikke virker…

I Soria-Moria sier regjeringa at alle i hele landet skal ha lik tilgang til gode og likeverdige helsetjenester uavhengig av hvor rik eller fattig man er og hvor man bor. Tilbudet skal være tilpasset den enkeltes behov. Jeg ser dessverre at det ofte er de med størst behov som har vanskeligst for å finne fram i hjelpetilbudene eller få den hjelpen de skal ha. Jeg mener det er en forutsetning for å få til god behandling at den som skal motta denne behandlinga, sjøl er med å planlegge og bestemme hvordan tilbudet skal være. Brukermedvirkning handler ikke om ord, men å få det til. Det er en utfordring for kommunene og for spesialisthelsetjenesten. Slik brukermedvirkning er også lovfestet, men dessverre er det fortsatt et stykke vei å gå før vi kan si oss fornøyd med hvordan brukermedvirkning fungerer i praksis. Det har med holdninger å gjøre og det har med kompetanse å gjøre, ikke bare blant dem som jobber i helse- og omsorgstjenesten, men også blant dere som skal bruke helsetjenestene.

Regjeringa vil styrke brukernes kompetanse, og med det mener vi: For det første er det nødvendig at brukerne får informasjon og blir kjent med tjenesteapparatet, at de vet hva slags rettigheter de har og hvor de kan søke hjelp. Her er det å få til gode ansvarsgrupper og individuell plan en stor utfordring. En annen og minst like viktig del av det ”å øke brukerkompetansen” er at brukerne får hjelp til å se hvilke ressurser og muligheter som er i hver enkelt, for å få livet til å ta en ny vending. Jeg har merket meg at nettopp selvhjelps- og mestringsperspektivet er blant de viktige sakene som organisasjonen deres (LAR-nett Norge) er opptatt av. Det mener jeg er riktig kurs og rett vei å gå og jeg vil gjerne støtte opp om slike tiltak.

Så vet vi at noen trenger lenger tid enn andre for å nå målene sine. Det må vi også ha respekt for – det skulle bare mangle. Dere som er her i dag er gode eksempler på at endring er mulig, og det står respekt av det hver enkelt av dere har oppnådd. Jeg mener derfor at Metafor-konferansen er en viktig møteplass for å vise andre som sliter med rusproblemer, at det er mulig å ta styring over eget liv. Forutsetningen er at det finnes et apparat der mennesker og det offentlige stiller opp.

Jeg regner med at mange av dere kan underskrive på at dere har følt dere som kasteballer i systemet og blitt skjøvet fra kontor til kontor. Ofte er det uklart hvem som har ansvar for tiltakene og ofte er det liten kontakt mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten. Ordningen med individuell plan fungerer heller ikke godt nok for mange pasientgrupper. Kort oppsummert kan vi kalle det mangel på helhet og samhandling. Det er det offentlige som må samordnes, ikke brukeren. Brukerne skal ha én dør å gå til for å søke hjelp og én person å forholde seg til når de står i døra.

Vi skal bli bedre på samhandling i alle deler av helsetjenesten. Å lykkes med dette er en stor utfordring som mitt departement er opptatt av i alle handlingsplaner vi jobber med og i Nasjonal helseplan som vi legger fram med statsbudsjettet i neste uke. Skal vi få til gode rehabiliteringstilbud for rusmiddelavhengige, må tjenestene henge sammen både på langs og på tvers i systemet. Til det trenger vi gode strategier som forplikter og inspirerer alle som har med brukeren å gjøre. God samhandling for denne gruppen dreier seg om at alle aktørene må bruke de verktøy vi har og samarbeide slik at det ikke glipper mellom tjenesteleddene. Det er sårbare grupper vi har med å gjøre i LAR, og det er snakk om et stort antall hjelpere som skal koordinere ulike tiltak – både i helsetjenesten og i den nyopprettede arbeids- og velferdsordningen NAV.

Som dere vet arbeider vi med en opptrappingsplan for rusfeltet. Denne planen skal vi legge fram i løpet av høsten. Målet med planen er å få til et bedre og mer helhetlig tilbud til rusmiddelavhengige. Den skal omhandle hele rusfeltet; forebygging, behandling, rehabilitering og oppfølging. Rusreformen understreker viktigheten av å samordne tiltak og tjenester, og jeg kan love at samhandling mellom kommunale tjenester og spesialisthelsetjenester også er tema i planen. Jeg ber om forståelse for at jeg ikke kan gå i detalj om innholdet her i dag, men jeg kan forsikre dere om at vi skal lage en plan som sikrer at rusreformens intensjoner blir nådd.

Allerede i årets budsjett styrket regjeringen rusomsorgen med 91,5 millioner kroner. Disse pengene var blant annet tilskudd til legemiddelassistert rehabilitering i spesialisthelsetjenesten og til ulike oppfølgingstilbud i kommunen. Jeg kan også røpe at det vil komme penger til flere LAR-plasser og mer penger til rusfeltet når vi legger fram statsbudsjettet. Jeg mener det er viktig å øke kapasiteten slik at flere får behandling, men det er også viktig at tjenestene har god kvalitet. Dessverre vet vi at kvaliteten innen ett og samme fagfelt kan variere mellom regioner, tjenestesteder og mellom kolleger på et tjenestested. LAR-tilbudet er ikke noe unntak i så måte.

Derfor har vi bedt Sosial- og helsedirektoratet om å utarbeide nasjonale faglige retningslinjer for Legemiddelassistert rehabilitering (LAR). Det er ulike oppfatninger om slike retningslinjer, og jeg kjenner ikke til hvilke tanker dere har om dette – kanskje er det noe fjernt, kanskje oppfattes det som truende.

Poenget med faglige retningslinjer er å få helsetjenesten til å gjøre mer av det vi vet virker og der dere sitter med viktig kunnskap og erfaring. Vi har en del kunnskap om LAR som vi vil bruke til å gjøre tilbudet bedre for brukerne, og vi arbeider med å få fram mer dokumentasjon. For eksempel mener Sosial- og helsedirektoratet at medisinsk-faglige vurderinger skal legges til grunn når man skal beslutte hvem som skal få tilbud om slik behandling. Blant annet er det viktig at det er dokumentert heroinavhengighet for den som søker om LAR, fordi legemidlene Metadon og Subutex også er avhengighetsskapende. For de fleste er LAR-behandling noe man må regne med å fortsette med hele livet.

Men Metadon og Subutex alene er ikke nok for å få til vellykket LAR-behandling, hvis man ikke samtidig har en meningsfylt hverdag. Det er godt dokumentert at slike medikamenter må kombineres med psykososiale tiltak. Dette er også tatt hensyn til i Soria Moria-erklæringen der regjeringen klart sier at vi vil redusere ventetida for å delta i LAR-opplegg, men også sikre at de som får slik behandling skal få sosialfaglig oppfølging.

I praksis betyr det at brukeren og alle rundt ham må samarbeide om å sy sammen det medisinsk-faglige tilbudet og det psykososiale tilbudet. Å lykkes med dette samarbeidet er en forutsetning for å få til god helhetlig rehabilitering. LAR-pasienter skal likestilles med andre pasienter og ha de samme rettighetene. Likevel har vi sett at det kan være behov for at noe på dette området er særskilt regulert, blant annet spørsmålet om individuell plan. Et forslag til lovendring er på høring og jeg ser fram til å se hva høringssvarene inneholder. Jeg vet at også dere i LAR-nett har synspunkter på dette. Jeg vil lytte til synspunktene deres og jeg vil gjerne ha tett dialog med LAR-Nett framover.

Lykke til med konferansen!