Barn og unge med skal prioriteres!

Av helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad

Regjeringens mål er å gi alle mulighet til å utvikle sine evner og leve gode og meningsfulle liv. Dette innebærer like muligheter til å utvikle seg og utnytte sine evner, også for dem som trenger ekstra hjelp fra fellesskapet. Samfunnsmessige forandringer har ført til endrede forutsetninger for barns oppvekst. Både barnet, familien og de som skal hjelpe må i dag forholde seg til en mer kompleks virkelighet. Høy frekvens av selvmord blant unge, tidlig bruk av rusmidler, mobbing og trakassering i ungdomsmiljøer og økt tilstrømning av barn og unge med psykiske problemer til spesialisthelsetjenesten, tyder på at mange barn og unge har det vanskelig.

Barn og unge med psykiske lidelser og unge rusmiddelmisbrukere er utsatte og sårbare grupper. Erfaring viser at disse ikke alltid har fått et tilfredsstillende tilbud. Regjeringen ønsker derfor å prioritere disse gruppene. Vi har lovet å bidra til redusert ventetid i psykisk helsevern for barn og unge og for unge rusmiddelmisbrukere under 23 år. Mange unge med psykiske lidelser har også rusproblemer.

Jeg har derfor satt ned en hurtigarbeidende arbeidsgruppe som skal komme med forslag som bidrar å redusere ventetidene.

Pr. 31. august i år stod 3629 barn og unge stod på venteliste for utredning og behandling i psykisk helsevern for barn og unge. Gjennomsnittlig ventetid til behandling var 86 dager. Dette er en økning på 16 prosent i forhold til samme tidspunkt året før.

Ventetiden for lang, og den varierer mellom helseregionene. Dette medfører at tilgjengeligheten til tjenestene er avhengig av bosted. Både for de unge selv og for familiene er det en påkjenning ikke å kunne få tilfredsstillende hjelp. Rask og tidlig behandling kan bidra til å hindre et langt liv med sykdom, rus og kriminalitet. Manglende behandlingstilbud kan derfor ha store menneskelige og samfunnsmessige konsekvenser.

Spørsmålet om når retten til helsehjelp slår inn for barn og unge, betydningen av tidsfaktoren og behovet for tidlig intervensjon er lite drøftet i forarbeidene som ligger til grunn for dagens regelverk. Det er liten systematisk kunnskap om hvordan barn og unge med psykiske lidelser og unge rusmiddelmisbrukere blir prioritert i helseforetakene. Dette ønsker jeg at arbeidsgruppen skal følge opp sammen med en kartlegging av hvordan unge rusmiddelmisbrukere under 23 år blir vurdert.

Hva betyr det for et barn eller en ungdom å få en alvorlig psykisk sykdom? Hvilke konsekvenser får det for skolegang, venner og familier? Oppleves ventetid annerledes i et barneperspektiv enn den gjør for voksne? Hvor lenge er det medisinsk forsvarlig å vente – og på hvilket grunnlag gjøres denne type medisinske vurderinger?

Hva er forsvarlig ventetid for et barn som har behov for utredning og behandlingsplanlegging på grunn av atferdsforstyrrelser? Skal små barn under seks år med alvorlige tegn på mistilpasning og skjevutvikling eller barn hvor det er mistanke om psykoser i det hele tatt måtte vente på nødvendig utredning og behandling, eller bør dette betraktes som øyeblikkelig hjelp? Spørsmålene er mange, og jeg ser fram til resultatene av arbeidsgruppens svar på disse spørsmålene.

De ansatte innen psykisk helsevern for barn og unge de har siste årene gjort stor innsats for å øke behandlingskapasiteten. Men selv med fordoblet kapasitet og nesten 40 000 behandlede barn og unge i 2004, er det store regionale forskjeller. Det er et mål i Opptrappingsplanen for psykisk helse at 5 prosent av befolkningen under 18 år skal få tilbud om behandling. Hittil har bare Helse Nord nådd målet, selv om ventetidene der også fortsatt er lange. På landsbasis var tallet 3,6 prosent i 2004.

Jeg vil markere overfor de regionale helseforetakene i 2006 at spesialisthelsetjenester til barn og unge med psykiske lidelser og unge rusmiddelmisbrukere er et særskilt prioritert område. De regionale helseforetakene skal iverksette tiltak for spesialisthelsetjenesten og rutiner for samarbeid med henvisende innstanser som gir markert reduserte ventetider for barn og unge. Det vil videre bli markert at god tilgjengelighet skal sikres gjennom ambulante team, økt åpningstid ved poliklinikker, og at barn med psykisk syke og/eller rusmisbrukende foreldre skal sikres oppfølging.

Bedre tilbud til barn og unge med psykiske lidelser og unge rusmiddelmisbrukere skal prioriteres!