Den nye omsorgstjenesten

Helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad

Omsorgstjenesten er ikke som før. Dagens debatt om hvor mange minutter per uke som skal brukes til gulvvask gir ikke et dekkende bilde av hva omsorgstjenesten egentlig steller med. . Rigide og detaljerte arbeidslister og tidsskjemaer umyndiggjør ikke bare brukeren, men også den som er ansatte for å gi hjelp. Hvis faglig kunnskap og sunt folkelig skjønn blir erstattet av regler, arbeidslister og skjemaer, er det også uttrykk for mistillit til medarbeidernes faglige og menneskelig kompetanse.

Vi må ikke glemme omsorgens sjel, der omsorgstjenesten blir til i møtet mellom bruker og hjelper.

Det er stor vekst i antallet yngre brukere, og det blir flere av de eldste eldre med sammensatte behov og flere kroniske sykdommer samtidig. Det er ikke ”stoppeklokke” som trengs for å utvikle en omsorgstjeneste som både skal gi behandling og sikre brukerne fortsatt muligheter for livskvalitet og utfoldelse.

Mye av den debatten vi har sett i det siste bygger på en forestilling om at omsorgstjenestene stort sett driver med husvask, støvsuging, matlaging og innkjøp. Slik er det ikke lenger. Mange av omsorgstjenestens 200.000 brukere er eldre som bor i omsorgsboliger med heldøgns hjemmetjenestetilbud, utviklingshemmede som tidligere bodde på institusjon, unge funksjonshemmede eller familier med psykisk sykdom eller sosiale problemer. Rundt 40.000 av brukerne har plass i sykehjem, mange med aldersdemens og et sammensatt sykdomsbilde. Gjennomsnittlig botid i et norsk sykehjem er i dag i underkant av tre år. Sykehjemmet er altså nettopp et hjem, og ikke bare en sengepost.

Det mest forsømte

Ett område scorer nesten alltid lavt i alle brukerundersøkelser fra pleie- og omsorgstjenesten, og både tilsyn og forskning peker ut det psykososiale og kulturelle tilbudet som et gjennomgående problem, og det mest forsømte felt.

Helsetilsynets undersøkelse av pleie- og omsorgstjenesten i kommunene fra oktober 2003 konkluderte med at bare 40 % av tjenestemottakerne har tilstrekkelig tilbud om sosial kontakt og aktivitet, mens tilbudet ble vurdert som tilstrekkelig på de fleste andre områder. SINTEF fant i sin undersøkelse i 2004 at ved 8 av 9 sykehjem vurderes tilbudet om sosiale og andre aktiviteter som utilfredsstillende ved alle avdelinger.

Aktiv omsorg

En av de store utfordringene i dagens omsorgstjeneste er derfor å utvikle et tilbud som ”treffer” de nye behovene. Brukerne har behov for et tjenestetilbud med et annet innhold og en annen innretning enn det pleie- og omsorgtjenesten tradisjonelt har vært vant til å gi. En mer aktiv omsorg krever større faglig bredde og åpner for sterkere innslag av flere faggrupper. Statens Helsetilsyn peker på at både omfanget og mangfoldet i behov er blitt større de siste årene, og at ”bemannings- og kompetansesituasjonen ser ut til å gjøre tjenestetilbudet sårbart og lite robust”. Utfordringene er knyttet til medisinske, helsemessige og sosiale problemer og krever kompetanseheving og tverrfaglig innsats med større faglig bredde. Omsorgstjenesten står derfor overfor både kapasitetsmessige og kompetansemessige utfordringer som må løses i sammenheng.

På strekk

I en fersk rapport advarer Statens Helsetilsyn om at tjenestetilbudet nå er ”på strekk” i forhold til grensen for faglig forsvarlighet, og peker på at tilbudet til enkelte tjenestemottakere er redusert med begrunnelse i stram kommuneøkonomi, og ikke i endrede behov hos den enkelte bruker. Gjennom styrking av kommuneøkonomien med 5, 7 mrd kroner og en målsetting om 10 000 nye årsverk i omsorgssektoren har den nye regjeringen tatt et nødvendig grep for å ta igjen det forsømte og lagt et nødvendig grunnlag for å gjøre omsorgstjenesten robust nok til å møte framtidas utfordringer.

Utbygging av eldresentra

En kapasitetsmessig vekst er ikke alene tilstrekkelig for å møte dagens og morgendagens behov. Den nye omsorgstjenesten skal ha sterkere vekt på forebygging, aktivitet, kultur, opplevelser og sosialt samvær. Eldresentrene er et godt eksempel på et allmennforebyggende tiltak overfor eldre som motvirker ensomhet, passivitet og sosial tilbaketrekning, og skaper aktivitet og sosialt fellesskap. Det er stor grad av selvorganisering og brukerstyring i eldresentrene. Sentrene når svært mange og utløser en betydelig frivillig innsats på lokalt plan. Hver ansatt utløser i gjennomsnitt mer enn åtte årsverk i frivillig ubetalt arbeid ved dagens eldresentre. Det ser ut til at en videre utbygging av eldresentra er avhengig av tiltak som kan stimulere pensjonistforeninger, frivillige organisasjoner eller andre til å etablere og drive slike tilbud.

Jeg er opptatt av at det offentlige skal bidra til å skape møteplasser mellom mennesker og støtte og tilrettelegge for frivillig engasjement og utviklingen av et levende sivilt samfunn. Jeg vil derfor ta initiativ til å bygge ut eldresentrene som forebyggings- og aktivitetsarena sammen med den frivillige sektoren.

Kultur uten bivirkning

Forskning viser at sosial og fysisk aktivitet reduserer og utsetter tap av funksjonsevne. Grunnleggende kunnskaper om aktivitet, deltakelse, mening og motivasjon er nødvendig for å kunne gi et kvalitetsmessig godt tilbud til dagens og ikke minst framtidas brukere. Kultur gir gode opplevelser, stimulerer intellektet og følelseslivet og øker deltakernes motivasjon for å være med i andre aktiviteter. Kunst og kultur er viktige kilder til opplevelse og gir oss språk og uttrykksformer til å formidle inntrykk, tanker og opplevelser vi ellers vanskelig finner ord for. Musikk, dans og drama brukt i terapeutisk sammenheng har vist svært god og dokumenterbar effekt. Musikk er et av de mest uskadelige og bivirkningsfrie tiltakene vi har, med høyest pasienttilfredshet. Også av den grunn bør kulturtiltak ha sin naturlige plass i pleie- og omsorgstjenesten, og kultur og helse kunne spille sammen i et tett tverrfaglig samarbeid som stimulerer kropp og sjel og aktiviserer både følelsesliv og intellektuelle ferdigheter.

Ut over instruksen

For å kunne imøtekomme dagens og morgendagens behov trenger vi altså mer enn spesifiserte tidsskjemaer og standardiserte arbeidslister for gulvvask og støvtørking. Vi har allerede kloke og engasjerte ansatte i denne sektoren som både gjøre mer, og av og til noe annet enn det instruksen foreskriver. Vi vil styrke og videreutvikle den faglige kompetansen i denne sektoren ytterligere. Jeg har allerede hatt kontakt med flere av de faggruppene som arbeider i pleie- og omsorgstjenesten, og ser fram til et nært samarbeid med både brukere og fagfolk i kommunene om den videre utformingen av tiltak som kan møte både kompetanse- og kapasitetsutfordringene i omsorgstjenesten.