FHIs årskonferanse mikrobiologi 2006

FHIs årskonferanse mikrobiologi 2006

Åpningsinnlegg ved statssekretær Rigmor Aasrud, 7. desember 2006

Kjære deltakere,

Det har blitt tradisjon at denne årskonferansen åpnes av en politiker. Jeg er glad for den tradisjonen. Det gir oss en mulighet til å si noe fra et politisk ståsted

om de faglige og politiske implikasjonene av smittevernspørsmål. Dette er viktig fordi spørsmålene ikke blir færre med årene og fordi implikasjonene stadig synes å bli forsterket.

La meg starte med vaksinesakene

Det har vært stort fokus på vaksine saker den siste tiden og media har viet disse stor oppmerksomhet. Sakene er gamle og Folkehelseinstituttet har belyst de aktuelle spørsmål på en grundig måte. Vi mener det er viktig å opprettholde folks tillitt til vaksineprogrammene. Vi har derfor bedt om at det settes ned et eksternt utvalg som skal se nærmere på gjennomføringen av meningokokk B-vaksineforsøket i Norge på slutten av 1980 og begynnelsen av 1990-tallet.

Barnevaksinasjonsprogrammet er et godt eksempel på at folk har tillitt til våre systemer. Vi har en av verdens høyeste vaksinasjonsdekninger. I løpet av kort tid har vår regjering innført både pneumokokkvaksinen og en ny dose kikhostevaksine i vaksinasjonsprogrammet slik at flere barn beskyttes mot flere sykdommer. Det er dere som sørger for å få dette gjort – gratulerer med vel gjennomført arbeid! I tillegg vurderer Folkehelseinstituttet sammen med Nasjonalt kunnskapssenteret for helsetjenesten hensiktsmessigheten av å innføre ytterligere vaksiner slik som HPV i et nasjonalt program. Regjeringen vil vurdere hvordan vi skal følge opp de rådene vi får fra fagmiljøene, med det er for tidlig for meg å kunne si noe om utfallet av disse vurderingene.

Vi har en jobb å gjøre når det gjelder å oppnå en akseptabel vaksinasjonsdekning i risikogruppene for vaksine mot sesonginfluensa. Hva som her er akseptabelt i en norsk setting, kan sikkert diskuteres, men vi har forpliktet oss til å prøve å nå 75 % dekning innen 2010 i forhold til WHO. Pandemitrusselen er fortsatt til stede og den nasjonale Pandemikomiteen holder fortløpende møter for å følge opp de beredskapsmessige tiltakene som er på plass og de som må komme på plass for å gi befolkningen en best mulig beskyttelse når en pandemisk influensa bryter ut. Den tekniske utviklingen på dette området går raskt og det er viktig at vi er kontinuerlig oppdaterte.

I den sammenheng kan jeg også nevne at Nordisk Ministerråd sommeren 2005 vedtok å starte en utredning med tanke på et nordisk samarbeid om produksjon av influensavaksine. Utredningen pågår fortsatt i en "Fase III". Denne fasen har blitt litt forsinket p.g.a. regjeringsskifte i Sverige, og kunne derfor ikke avsluttes innen utgangen av det norske formannskapet i år, men vil bli tatt videre av finnene og forhåpentligvis ende opp med en beslutning i løpet av neste halvår. De usikre punktene er fortsatt: den økonomiske siden, forholdet til EU-retten, teknisk metodeutvikling og leveringssikkerhet både under en pandemi og interpandemisk.

E coli-utbruddet

Utbruddet av E coli-infeksjoner i februar og mars i år ble en stor og alvorlig hendelse. Tragisk for de som ble rammet og alvorlig for de involverte partene. Jeg vet at Folkehelseinstituttet registrerte atten sykdomstilfeller hvorav mange barn hadde den alvorlige komplikasjonen hemolytisk-uremisk syndrom. En liten gutt døde.

Etter fire ukers systematisk og intensivt arbeid ble smittekilden funnet. Smittekilden viste seg å være Gildes morrpølser. De ble fjernet fra markedet slik at flere sykdomstilfeller kunne forhindres. En stor takk til alle dere som arbeidet så iherdig for å finne kilden og derved bidro til å redde liv.

Regjeringen har bedt et uavhengig utvalg evaluere hele saken, inkludert Gilde, Mattilsynet og Folkehelseinstituttets arbeid. Formålet er å lære hvordan slike saker eventuelt kan håndteres bedre. Helse- og omsorgsministeren og Landbruks- og matministeren får utvalgets rapport den 15. desember. Den skal vi studere nøye før vi eventuelt starter drøfting av endringer og tiltak.

Jeg vet at mange forbedringstiltak allerede er i gang, blant annet en samordning av laboratorienes metoder for påvisning av farlige E coli-bakterier. Det er bra, og det bringer meg over på neste punkt, nemlig:

Referanselaboratorier

For ett år siden utpekte departementet referanselaboratorier for en rekke smittestoffer, herunder E coli. Dette skjedde etter innspill fra Lederforum for de mikrobiologiske laboratoriene og Sosial- og helsedirektoratet. Disse laboratoriene fikk en rekke definerte oppgaver i tillegg til den forskriftspålagte meldingsplikten til MSIS. Vår forventning er at disse referanselaboratoriene og fagmiljøene tar ansvar for samarbeid mellom laboratoriene innen fagutvikling, forskning, kvalitetssikring og arbeidsdeling. Når det gjelder arbeidsdelingen vil jeg mene at det sannsynligvis er flere forskjellige nivåer i en resistensutredning og at dette mest hensiktmessig kanskje bør skje på forskjellig sykehusnivå. Men dette er samarbeidsforhold som fagmiljøene må utrede nærmere og gi innspill på til beslutningstakerne. Jeg antar at dette også vil bli berørt i den nye tiltaksplanen for antibiotikaresistens som vi håper å få ferdigstilt i 2007.

Ny tiltaksplan for å motvirke antibiotikaresistens

Som kjent ble den tverrdepartementale tiltaksplanen 2000-2004 evaluert på en større konferanse høsten 2005. Flere av dere her i salen var med på den konferansen og arbeidet frem forslag til oppfølgingspunkter. La meg minne om de tiltakene som er utført under den forrige planperioden:

Overvåkingssystemet NORM ble igangsatt i Tromsø fra år 2000 og formelt etablert i 2003. Det har vist seg som et meget brukbart instrument i å følge utviklingen av resistens i antibiotika i Norge. Databehandlingsansvaret er lagt til Folkehelseinstituttet.

Overvåkingssystem for hiv-resistens i landet er etablert på Folkehelseinstituttet.

Registeret for den reseptbaserte legemiddelstatistikken ble formelt etablert på Folkehelseinstituttet i 2003.

Reseptbasert overvåking av antibiotika til oppdrettsfisk fortsetter på permanent basis.

VETLIS er gjort til et permanent tiltak.

Veiledning og informasjonsmateriale til publikum og tjenesteapparat er utviklet og distribuert både på human og veterinærsiden.

Systemet for mikrobiologiske referansefunksjoner er formalisert. Funksjonene godkjennes av departementet etter innstilling fra fagmiljøet, Folkehelseinstituttet og Sosial- og helsedirektoratet.

Handlingsplanen for å forebygge sykehusinfeksjoner 2004 – 2006, har lagt grunnen for etableringen av NOIS, Norsk overvåkingssystem for infeksjoner i sykehustjenesten. Systemet ble etablert i forskrifts form i 2005 og pålegger insidensregistrering av nærmere bestemte sykehusinfeksjoner. Det arbeides videre med overvåkingen av antibiotikabruken i sykehus og andre helseinstitusjoner. Tiltakene fra denne handlingsplanen blir videreført i den nye Tiltaksplanen i den grad målsettingen ikke er innfridd.

Oppfølgingspunktene fra evalueringskonferansen og videreføringen av de punktene som ikke er realisert om sykehusinfeksjoner bør etter vår oppfatning samles i en plan som da blir den nye Tiltaksplanen for å motvirke infeksjoner med antibiotikaresistente mikrober 2007-2011. På den måten får vi samlet infeksjonskontroll og antibiotikabruk i en tiltaksplan som to sider av samme sak. Noe som etter min mening er en naturlig håndtering av disse problemområdene. Igjen må vi bygge på innspill fra fagmiljøene og jeg håper dere vil bidra til en aktiv og konstruktiv prosess.

Gjennom laboratorienes samarbeid om Norsk overvåkingssystem for resistens hos mikrober, NORM, har vi nå en meget god oversikt over resistenssituasjonen. Suksessen NORM må fortsette fordi en oversikt over situasjonen er grunnlaget for de andre tiltakene.

Situasjonen vedrørende MRSA-infeksjoner er bekymringsfull. Vi er nok fortsatt best i verden, men det er en tydelig økning i forekomsten utenfor sykehus. Derfor er det bra med en gjennomgang av tiltakene og en ny veileder, slik Folkehelseinstituttet nå har tatt initiativet til. Men, det er en grense for hvor strenge tiltakene kan bli. Vi må veie behovet for effektive tiltak mot hensynet til pasientene så de ikke blir stigmatisert og diskriminert. Det var for eksempel hjerteskjærende å lese i Dagbladet om den gamle damen som var smittet med MRSA-bakterien og som lengtet etter sine små barnebarn som ikke fikk lov å komme inn på rommet hennes på sykehjemmet. Framtidige forslag til tiltak må også være akseptable for allmennheten, og arbeid sammen med 1. linje tjenesten er viktig.

Hiv-epidemien

Vi har nettopp markert Verdens aidsdag. Det ble en spesiell dag, for det var også en markering av at det er 25 år siden sykdommen aids ble oppdaget. Til nå er det diagnostisert omlag 3500 smittede her i landet, og over 600 er døde av aids. I dette forumet synes jeg det er passende å framheve innsatsen fra det mikrobiologiske fagmiljøet til kampen mot hiv. Dere var tidlig ute med å ta i bruk hiv-testene og dere laget tidlig et system med referanselaboratorier slik at testingen ble så sikker som mulig. Og dere har i over tjue år bidratt til at vi har et meget godt meldingssystem for hiv-infeksjon her i landet.

Jeg er glad for at det mikrobiologiske fagområdet nå leder an i arbeidet med overvåking av situasjonen for virusets resistens mot behandlingen. Dessverre kommer nok slik resistens til å bli et stadig større problem i årene som kommer, og da er det viktig at vi har en god oversikt.

La meg også nevne at helse- og omsorgsministeren og utviklingsministeren nylig har vedtatt at det skal opprettes et nasjonalt hiv/aidsråd der fagmiljøer og sivilt samfunn kan diskutere og gi innspill til både det nasjonale og internasjonale hiv/aids arbeidet.

La meg så heve blikket utover landets grenser og nevne fire punkter av betydning for internasjonalt smittevern.

Nordområdene

Regjeringen har nylig lagt fram sin nordområdemelding. Her trekker regjeringen linjene for den framtidige forvaltningen av de enorme ressursene i dette området. Samarbeidet med Russland er her veldig viktig. Innen smittevernet kan vi peke på mye vellykket samarbeid over grensen, i regi av Barents helseprogram. Særlig Universitetssykehuset i Nord-Norge og Folkehelseinstituttet har vært dypt engasjert. Dette skal fortsette, og nå som velstanden etter hvert øker i Russland, blir det mer og mer et samarbeid på like fot og ikke bare et hjelpeprogram.

Det europeiske smittevernbyrået i Stockholm, ECDC

Norge er fullt med i EUs smittevernsamarbeid, inkludert det europeiske smittevernsenteret i Stockholm og det europeiske nettverkssamarbeidet. Dette samarbeidet kommer til å bli stadig viktigere. ECDC setter sammen europeiske arbeidsgrupper som utreder saker på vegne av alle landene og lager råd og retningslinjer som landene kan tilpasse til sine forhold. Dermed får vi tilgang til kunnskap og kompetanse som vi ikke har selv og sparer ressurser. ECDC bidrar til internasjonal overvåking av infeksjonssykdommer og har løpende samarbeid med WHO.

Det internasjonale helsereglement, IHR

I juni 2007 inntrer den største reformen innen internasjonal overvåking av smittsomme sykdommer noen gang. Da trer det nye Internasjonale helsereglementet i kraft. Dette er en internasjonal traktat som alle WHOs medlemsland har sluttet seg til. Formålet med reglementet er å legge til rette for å oppdage og stoppe internasjonale smittetrusler så raskt og effektivt som mulig i samarbeid mellom landene under ledelse av WHO med minst mulig innvirkning på handel og turisme. Norge var en pådriver i forhandlingene, og vi støtter innføringen av det nye reglementet. Sosial- og helsedirektoratet, Folkehelseinstituttet, Statens helsetilsyn og departementet har utarbeidet et utkast til ny forskrift som bringer de viktige bestemmelsene i det internasjonale helsereglementet inn i norsk regelverk. Jeg regner med at forskriftsforslaget blir sendt på høring ved årsskiftet slik at vi kan ha regelverket på plass når reglementet trer i kraft.

Globvac

Om få dager vil Forskningsrådet fordele over 50 millioner kroner til prosjekter for å bidra til vaksinering av flere av verdens barn mot flere sykdommer. Programmet er resultatet av en sammenslåing av det tidligere "Global helseforskning" og det nye internasjonale vaksinasjonstiltaket. Meningen er å stimulere norske miljøer med spisskompetanse til økt innsats for den tredje verden. Et globalt smittevern trenger globale tiltak. Jeg vil oppfordre norske forskningsmiljøer til å engasjere seg.

Avslutning

La meg til slutt gratulere de som arrangerer denne konferansen med opplegg og program. Dette blir to meget innholdsrike og interessante dager. Jeg ønsker dere alle lykke til med Årskonferansen 2006.