Stråleterapibygget ved Radiumhospitalet-Rikshospitalet HF

Åpningstale 1. september 2006

Helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad, kontrollert mot fremføring.

Jeg vil takke for invitasjonen til å åpne dette nye, flotte stråleterapibygget ved Radiumhospitalet-Rikshospitalet HF. Sett utenfra er dette bygget minimalistisk i arkitekturen – men jeg har fulgt med i prosessen og vet at det inneholder svært avansert medisinsk-teknisk utstyr til behandling, forskning og undervisning. Det gjør at vi kan yte det aller beste for pasientene som er rammet av kreft – og for alle dem som vil få denne sjukdommen i framtida.

Kreft er en av våre største og mest skremmende folkesjukdommer. Vi vet at nesten 25 000 mennesker får kreft hvert år og at dette tallet dessverre vil øke i åra som kommer. Det er altså med god grunn jeg kan si at denne dagen er en merkedag for mange: for landets kreftpasienter og for deres pårørende – og jeg vil si – for hele nasjonen.

Ved åpningen dette senteret kan vi nemlig gratulere oss sjøl med at vi har nådd det nasjonale målet for Nasjonal kreftplan fra 1997. I denne planen slo Stortinget fast at kapasiteten på stråleterapi måtte økes med minst 60% for at norsk kreftbehandling skulle komme opp på internasjonalt nivå. Det målet har vi klart å nå ved hjelp av flere store lokale og sentrale satsinger de siste åra: Det er bygd opp desentralisert strålebehandling i Kristiansand, Gjøvik, Bodø, Ålesund og Stavanger. Den nye kreftavdelingen ved Ullevål Universitetssjukehus som snart skal åpnes. Med det nye stråleterapibygget er vi altså i mål med denne satsingen. Et målbart resultat er at kapasiteten på stråleterapi er økt og at ventetidene for slik behandling har gått ned.

Regjeringa har høye ambisjoner for kreftsatsingen – og i Soria Moria har vi sagt at dette feltet skal ha høy prioritet også i framtida. Jeg sa at et viktig mål er nådd med åpningen av dette senteret, men jeg tror ikke jeg støter noen ved å si at dette er et delmål i en større strategi. I mai la regjeringa fram Nasjonal strategi for kreftområdet (2006-2009) som inneholder nasjonale mål og tiltak for forebygging, screening, diagnostikk, behandling, rehabilitering og lindrende behandling. Stråleterapibygget – med alt som er samlet her – er et viktig ledd i denne strategien.

Det nye stråleterapibygget skal ha en langt bredere funksjon enn å få ned ventetider og øke kapasiteten på stråleterapi. I tillegg til at mange pasienter skal få god behandling her, skal det være et lærested for studenter og helsepersonell fra hele landet. Ikke minst skal senteret romme omfattende forskningsaktivitet på internasjonalt nivå. Jeg mener at vi trenger et slikt høykompetent fagmiljø på et område der ny kunnskap produseres raskere enn de fleste av oss klarer å følge med – og der oppdatert kunnskap er helt avgjørende for at pasientene skal få den beste behandling.

Det er et viktig helsepolitisk mål at forskning og undervisning som skjer sentralt, skal komme alle landets kreftpasienter til gode. Det skal skje ved at resultater og erfaringer blir formidlet til fagmiljøer ved andre sjukehus på en god måte – og ved at bygget fungerer som en faglig møteplass for forskere og helsepersonell fra inn- og utland. Jeg er sikker på at stråleterapibygget vil bidra til at vi når målet om at alle pasienter, også de som har kreft, skal få likeverdig behandling uansett hvor de bor i landet.

Tett samarbeid mellom kreftbehandling, forskning og utdanning skal legge grunnlaget for morgendagens strålebehandling – til pasientens beste. Det er ideen bak det nye stråleterapibygget. Gratulerer med dagen og lykke til med arbeidet framover. På vegne av landets kreftpasienter er jeg glad for at dette bygget nå er på plass.