Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Historisk arkiv

Faremos innlegg ved overrekkelsen av Politianalysen

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Justis- og beredskapsdepartementet

Innlegg av justis- og beredskapsminister Grete Faremo ved overrekkelsen av NOU 2013:9 Ett politi – rustet til å møte fremtidens utfordringer.

  

Kjære alle sammen.

Jeg vil begynne med å takke Arne Røksund for presentasjonen og utvalget for det solide arbeidet dere har utført.

Vi har bedt om, og dere har levert, den mest grundige analysen av norsk politi som noen sinne er gjennomført.

Den vil være et godt faglig grunnlag for diskusjonen om hvordan vi bør organisere politiet i fremtiden.

 

Analysen bekrefter at det er store utfordringer i norsk politi.

Men den forteller oss også at det ligger store muligheter for økt politikraft, dersom politiet organiseres på en bedre måte.

Nå er fakta lagt på bordet. Politianalysen forteller oss at:

  • Politiet er ikke riktig organisert for å møte dagens kriminalitet.
  • Politidistriktene er for små til å utvikle og utnytte sterke fagmiljøer.
  • Det mangler mekanismer for å lære av hverandre på tvers av distriktsgrenser.

Dette er ikke utfordringer vi kun står overfor i Norge. Man opplever det samme i de fleste nordeuropeiske land.

Som ansvarlig statsråd har jeg ønsket meg forslag som bidrar til mer politikraft ute og bedre resultater av pengene vi bevilger.

Utvalget peker på mulighet til å få økt politikraft tilsvarende 1,6 milliarder kroner årlig, dersom vi gjennomfører endringene de anbefaler. Nåverdien av tiltakene innen 2020 er 4,8 milliarder kroner.

Politianalysen vil ligge til grunn for kommende politiske debatter og gi grunnlag for beslutninger. Man kan være uenig i medisinen som foreskrives. Men diagnosen er stilt.

 

Det er for tidlig å konkludere når det gjelder utvalgets konkrete forslag.

La meg likevel komme med noen korte betraktninger rundt mitt førsteinntrykk av politianalysen:

Vi blir utfordret på en rekke områder:

Hva er det som gir oss et sterkt nærpoliti? Et politi som skaper trygghet der folk bor?
Utvalget mener vi får et sterkt nærpoliti ved å redusere antall lensmannskontorer med 40 prosent. At vi bør ha færre kontorer og flere patruljer. Det rokker kanskje ved oppfatningen mange av oss har av hva som skaper trygghet.

Hva skal være politiets oppgaver?
Vi har hatt bred politisk enighet om et desentralisert og lokalt forankret politi med et bredt spekter av oppgaver. Men utvalget mener politiets mange sivile oppgaver fortrenger innsatsen mot kriminalitet. At politiet kun skal utføre kjerneoppgavene forebygging, kriminalitetsbekjempelse og beredskap - og oppgaver som støtter direkte opp om dette.

Da må jeg også spørre:

Hvordan sikrer vi at publikum i hele landet har god tilgang på alle de sivile tjenestene politiet i dag utfører – for eksempel tilgang til namsmannen, gjeldsrådgivning og utstedelse av pass?
Jeg må ta utvalgets vurderinger med når vi skal finne gode, helhetlige løsninger for at justissektoren skal fortsette å levere gode tjenester til publikum

Hva skal til for å lede politiet effektivt?
Utvalget peker på at det er svært krevende å lede 27 til dels autonome politidistrikter med en sterk lokal orientering. Derfor foreslår de færre, større politidistrikter. Distrikter store nok til at sterke fagmiljøer kan utvikles.

Hvordan får vi mest mulig trygghet ut av ressursene?
Vi har gjennom mange år bevilget mer penger til politiet. Nå ser vi det svart på hvitt at vi ikke får nok igjen for pengene. Utvalget slår fast at det ikke er tilgangen på ressurser som begrenser politiet; begrensningen ligger i hvordan ressursene brukes og organiseres. Det er tankevekkende.

 

Vi vil få en bred debatt om virkemidlene. Men vi kan alle være enige om målet: Vi trenger et politi som skaper trygghet og evner å utvikle seg i takt med tiden.

Tenk bare på hvor mye samfunnet har endret seg de siste 15 årene:

  • Teknologien gjennomsyrer hverdagen på en måte som nærmest var utenkelig for bare få år siden. I realiteten går vi med hver vår datamaskin i lomma og er alltid koblet på nettet. Da blir også teknologien et virkemiddel til å begå kriminalitet. Organiserte kriminelle utvikler ondsinnet programvare til å begå identitetstyveri og nettbanksvindel, fremfor å rane en bank på «gamlemåten».

  • Det typiske lovbruddet er ikke «brekket» begått av den lokale verstingen, kjenningen av politiet. Kriminaliteten er blitt organisert og grenseoverskridende. Særlig vinningskriminaliteten begås av utenlandske bander som beveger seg raskt over store områder.

  • Befolkningen har vokst raskt. De neste fem årene blir vi rundt 300 000 personer flere i dette landet. Det er mer enn folketallet i Norges neststørste by, Bergen. Stadig flere bosetter seg i og ved de store byene. Det utfordrer oss på nye måter.

 

Når samfunn og kriminalitetsbilde endrer seg, må politiet gjøre det samme. Mitt krav til utvalget har vært et robust nærpoliti som bidrar til at mennesker føler seg trygge, uansett hvor de bor.

Etter 22. juli har vi endret og styrket vår sentrale krisehåndtering og beredskap mot alvorlige hendelser. Men vi må bli enda bedre. Vi må levere en bedre og mer effektiv innsats mot kriminaliteten! Her deler jeg Riksadvokatens bekymringer – etterforskning og påtale må ikke fortrenges av arbeidet med beredskap. 

 

Det er ikke enkelt å omorganisere. Det krever lederskap på flere nivå. 

Det krever politisk lederskap. Politikere som har evne til å sette seg inn i fakta, og vilje til å gjennomføre endringer. Selv om det er krevende.

Det krever lederskap i politiet. Og samarbeid.  At de ansatte inkluderes og lyttes til.

Vi har mange og dyktige politifolk som hver dag gjør en stor innsats for at vi skal være trygge.

I disse dager går 720 studenter ut fra Politihøgskolen. Unge kvinner og menn som jobbet knallhardt for å komme inn på studiet, og som har jobbet like hardt gjennom tre studieår for å nå drømmen om å bli politi.

Vi vil ha bruk for alle de kloke hodene også i fremtiden.

Men vi må ha bedre ledelse og organisering, slik at våre polititjenestemenn og -kvinner i enda større grad kan konsentrere seg om å utføre det samfunnsoppdraget de har påtatt seg:

Å ta ansvar for vår felles trygghet; med klokskap og mot.[1]

 

Jeg forventer at politidirektøren tar lederskap.

At han går i gang med de endringene han selv har fullmakt til å gjennomføre.

Det lover godt at utvalget støtter endringene som allerede er satt i gang – for eksempel når det gjelder å bruke teknologi for å løse politioppgaver mer effektivt.

 

I Norge har vi stor tillit til politiet.

Jeg ønsker gjennom nødvendige endringer å bidra til å opprettholde og styrke tilliten også i fremtiden.

Derfor har jeg – og andre politikere – et spesielt ansvar for at debatten om politiets organisering blir god.

Jeg skal gjøre mitt for å bidra til det.

Det håper jeg flere vil.

Politianalysen skal nå sendes på en bred høring, med høringsfrist 1. oktober.

Selv skal jeg sette meg grundig inn i den.

Jeg ser også frem til å lese høringsinnspillene som vil komme.

 

Utvalgsleder Arne Røksund har fortalt meg at utvalget er blitt godt mottatt når de har reist rundt og besøkt politiet.

At utvalget har skapt tillit til at de vil forbedre politiet gjennom konkrete reformforslag.

At politifolk ser behovet for endring og er utålmodige etter å komme i gang.

Den utålmodigheten deler jeg.

 

Takk for oppmerksomheten.



[1] Statsministerens Nyttårstale 2013: Som bærer ansvaret for vår trygghet med klokskap og mot.

Til toppen