Historisk arkiv

Viktige reformer i rettspleien fra nyttår

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Justis- og politidepartementet

Ved årsskiftet samles den sivile rettspleien på grunnplanet i politi- og lensmannsetaten i hele landet. Det åpnes for direkte tvangsinndrivelse av uimotsagte krav. Det blir valgfritt å inngi dødsfalls-meldinger til tingretten eller lensmannen med videre. Lensmannsskjønn innføres i byene.

Den sivile rettspleien på grunnplanet reformeres

Den 1. januar 2006 trer en omfattende reform av den sivile rettspleien på grunnplanet i kraft. Hovedelementene i reformen er:

  • Oppgavene innen den sivile rettspleien på grunnplanet samles i politi- og lens­manns­etaten i hele landet. For forliksrådene gjelder dette sekretariatsfunksjonen.
  • Det åpnes for direkte tvangsinndrivelse av uimotsagte krav.

Med «den sivile rettspleien på grunnplanet» menes forliksrådene, den alminnelige nams­mannsfunksjonen, stevnevitnefunksjonen og enkelte andre rettspleiegjøre­mål som utføres på nivået under tingrettene, som de skjønnene og takstene som i lensmannsdistriktene holdes av lensmannen, og enkelte oppgaver i for­bin­delse med arv, skifte og konkurs.

Direkte tvangsinndrivelse av uimotsagte krav
Ved direkte tvangsinndrivelse kan den rettslige inndrivingen av uimotsagte pengekrav begynne hos namsmannen. Fakturaer o.l. blir tvangsgrunnlag for utlegg. Saken behandles bare i forliksrådet dersom skyldneren har innsigelser mot kravet. I svært mange saker vil det medføre reduserte kostnader for partene og redusert tidstap for fordrings­haveren. Samtidig styrkes skyldnernes reelle rettssikkerhet.

Forliksrådets posisjon
Forliksrådet som kollegial domstol skal bestå uendret, men det blir færre og mer menings­fylte saker. Det skal fortsatt være ett forliksråd i hver kommune valgt av kommunestyret. Det overordnede økonomiske og administrative ansvaret for forliksrådene som kollegial domstol blir foreløpig liggende i Sivilavdelingen i Justisdepartementet.

Stevnevitner kan ikke lenger brukes som møtefullmektig i forliksrådet. I stedet skal kommunen oppnevne et utvalg av faste møtefullmektiger.

Innpassingen i politiets organisasjon
De sivile rettspleiegjøremålene skal utføres samlet for den enkelte kommune. Loven stiller opp to måter som dette kan organiseres på:

  • oppgavene utføres av lensmannskontoret eller en politistasjon med sivile rettspleieoppgaver ved siden av polititjenesten,
  • oppgavene utføres av et namsfogdkontor, som er en ny betegnelse på driftsenheter innen politi- og lensmannsetaten som har de sivile rettspleieoppgavene, men ikke har polititjeneste.

Organiseringen av den sivile rettspleien på grunnplanet innenfor politi- og lensmannsetaten sikrer denne delen av rettspleien en enhetlig og desentra­lisert organisering med sterk lokal tilknytning. Samtidig styrkes grunnlaget for et desentralisert politi med et sivilt preg.

Om enkelte spesielle gjøremål
Enkelte skjønn og takster holdes av lensmannen i lensmannsdistrikter. Utenfor lensmannsdistriktene holdes slike skjønn og takster i dag av tingsretten. Fra 1. januar 2006 skal disse skjønnene og takstene utenfor lensmannsdistriktene holdes av namsfogden eller ved en politistasjon med sivile rettspleieoppgaver.

I dag skal dødsfallsmeldinger inngis til lensmannen i lensmannsdistrikter og til tingretten andre steder. Fra 1. januar 2006 får publikum i hele landet valget mellom å melde dødsfall til tingretten eller til lensmannen, namsfogden eller politistasjon med sivile rettspleieoppgaver.

Aktuelle lenker:

  • Lov 25. juni 2004 nr. 53 om endringer i rettergangslovgivningen m.m. (organiseringen av den sivile rettspleien på grunnplanet)
  • Lov 17. juni 2005 nr. 84 om endringer i lov 25. juni 2004 nr. 53 om endringer i rettergangslovgivningen m.m. (organiseringen av den sivile rettspleie på grunnplanet)
  • Kongelig resolusjon 19. august 2005 (PDF) om endringer i politi- og lensmannsetatene lokale organisering som følge av omorganiseringen av den sivile rettspleien på grunnplanet

oppdatert: 20.02.2006