Regjeringen arbeider med et lovforslag om nye regler i allmenn-aksjeloven i forbindelse med fastsetting av lederlønninger. – Vi er bekymret for utviklingen av lederlønningene og ønsker derfor økt aksjonærkontroll, åpenhet og innsyn i denne prosessen, sier justisminister Knut Storberget.

Lovforslaget vil bli lagt frem til våren i en odelstingsproposisjon om endringer i aksjelovene.

– Lederlønnsfastsettelsen har betydelige sosiale og kulturelle virkninger utover den enkelte virksomheten. Lovregler som legger til rette for aksjonærinnflytelse og innsyn vil bidra til legitimitet for lederlønnsfastsettelse som skjer i henhold til anerkjente prinsipper, samtidig vil lederlønnsfastsettelse som ikke skjer i henhold til slike prinsipper i større grad vil bli synliggjort og gjort til gjenstand for debatt, sier Storberget.

Etter allmennaksjeloven er det styret som fastsetter godtgjørelsen til daglig leder. Forslaget endrer ikke på dette. Det vil fortsatt være styret som fastsetter godtgjørelsen.

Kjernen i forslaget vil være at styret skal utarbeide en erklæring om selskapets lederlønnsfastsettelse, som blant annet inneholder retningslinjer for selskapets lederlønnspolitikk det kommende regnskapsåret. Denne erklæringen skal fremlegges for behandling på generalforsamlingen, og generalforsamlingen skal holde en rådgivende avstemning over retningslinjene.

Formålet med forslagene er bedre aksjonærinnflytelse, åpenhet og innsyn i lederlønnsfastsettelsen, samt å legge forholdene til rette for mer langsiktige og prinsipielle vurderinger i selskapene når det gjelder lederlønnspolitikken.

Prinsipper om lederlønnsfastsettelsen vil også være egnet til å skape debatt knyttet til om det enkelte selskapet opptrer i henhold til anerkjente prinsipper for god eierstyring og selskapsledelse, eller ikke.

Forslaget i seg selv legger ingen føringer for lederlønningenes størrelse eller sammensetning, men gir aksjonærene mulighet til å legge slike føringer. Når det gjelder virkningen på størrelsen på lederlønningene, vil dette komme an på hvordan eierne velger å bruke den økte innflytelsen som lovforslaget gir dem mulighet for.

Når det gjelder aksje- og aksjeverdibaserte godtgjørelsesordninger (typisk opsjoner og aksjeverdibaserte bonusordninger), vil generalforsamlingens godkjennelse av retningslinjene være nødvendig. For slike ordninger vil retningslinjene være bindende for styret.

Styret skal i erklæringen til generalforsamlingen også pålegges å redegjøre for hvilken lederlønnspolitikk som har vært ført i det foregående regnskapsåret. Styrets erklæring med retningslinjer for det kommende regnskapsåret og med redegjørelsen for den lederlønnspolitikken som har vært ført det foregående regnskapsåret skal inntas i årsregnskapet, som er offentlig.

Lovforslaget er i tråd med en EU-rekommandasjon av 14. desember 2004.