Historisk arkiv

Krav mot staten - Finnanger II

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Justis- og politidepartementet

Kunngjøring

Justisdepartementet har kunngjort en oppfordring om å melde fra om krav mot staten som følge av manglende gjennomføring av motorvognforsikrings-direktiver i norsk rett. Bakgrunnen er dom i Høyesterett 28. oktober 2005 – Finnanger II.

Oppfordring om å melde fra om krav mot staten som følge av manglende gjennom-føring av motorvognforsikringsdirektiver i norsk rett

Høyesterett avsa 28. oktober 2005 dom i en sak om statens erstatningsansvar for uriktig gjennomføring av EFs motorvognforsikringsdirektiver i norsk rett (sak nr. 2005/412 ”Finanger II”, inntatt i Rt. (Norsk Retstidende) 2005 side 1365). Høyesterett kom til at staten kunne gjøres erstatningsansvarlig overfor en skadelidt som var blitt nektet erstatning av trafikkforsikringsselskapet etter den tidligere § 7 tredje ledd bokstav b i lov 3. februar 1961 om ansvar for skade som motorvogner gjer (bilansvarsloven). Høyesterett har tidligere, i dom 16. november 2000 (sak nr. 2000/446, inntatt i Rt. 2000 side 1811), kommet til at bilansvarsloven § 7 tredje ledd bokstav b må anses som et direktivstridig unntak fra forsikringsdekningen.

Høyesteretts dom har betydning for statens erstatningsansvar overfor andre skadelidte som er blitt nektet erstatning som følge av den direktivstridige bestemmelsen. Dette gjelder skadelidte som har pådratt seg personskade som passasjer i en motorvogn, og som ikke hadde rett til og ikke fikk erstatning etter bilansvarsloven fra motorvognens trafikkforsikringsselskap alene på grunnlag av den tidligere bestemmelsen i bilansvarsloven § 7 tredje ledd bokstav b første punktum. Bestemmelsen sa at:

”Skadelidaren kan ikkje få skadebot utan at særlege grunnar er for det, dersom han av fri vilje (…) let seg køyre i den vogna som gjorde skaden endå han

(…)

b) visste eller måtte vita at vognføraren var påverka av alkohol eller andre rusande eller døyvande råder (…)”.

Regelen gjaldt bare dersom det var årsakssammenheng mellom det at føreren var påvirket og skaden.

Dommen har også betydning for etterlatte etter passasjerer som har omkommet i en slik ulykke, dersom den etterlatte ikke hadde rett til og ikke fikk erstatning fra trafikkforsikringsselskapet alene på grunnlag av regelen i § 7 tredje ledd bokstav b.

Dommen har betydning kun for skader som har skjedd mellom 1. januar 1994 og 16. juni 2001, dvs. mellom tidspunktet for EØS-avtalens ikrafttredelse og opphevelsen av bestemmelsen i bilansvarsloven § 7 tredje ledd bokstav b.

Skadelidte som på denne bakgrunn mener å ha et krav mot staten, oppfordres med dette til å melde fra til Justisdepartementet, Postboks 8005 Dep., 0030 Oslo innen 15. juni 2006.