I dag behandler Stortinget forslaget til tomtefestelov. – Forslaget gir om lag 150000 til 200000 boligfestere styrket innløsningsrett, sier justisminister Knut Storberget.

Regjeringen har foreslått endringer i tomtefesteloven som styrker festernes rettigheter. Lovforslaget bygger også på at det er et særlig behov for vern av landbrukets interesser.

– For festerne er bolighuset og fritidshuset et vesentlig velferdsgode. Sosiale hensyn, og ønsket om et forbrukervern også for slike sentrale goder, krever regler som tar sikte på å verne festernes interesser. Hovedforslaget nå – som innebærer innløsningsrett hvert annet år - er nok et viktig skritt på veien for å sikre vanlige folks interesser i forhold til egen bolig, sier justisministeren.

Lovforslaget er en oppfølging av tre av fire punkter om tomtefeste i Soria Moria-erklæringen:

• Boligfestere får innløsningsrett annet hvert år, i motsetning til i dag hvert tiende år. Dette vil gjøre det lettere å få innløst tomtene for mange tusen boligeiere.
• Det blir ikke innløsningsrett for hyttetomter i statsallmenning. Her blir det et unntak fra innløsningsretten, slik det er i bygdeallmenningene. Eierne av festede boligtomter i statsallmenning får imidlertid løse inn tomtene.
• Lovendringene følges opp med en forskrift som fastsetter at det ikke blir innløsningsrett for hyttetomter knyttet til landbruk der festeinntektene utgjør mer enn fem prosent av gårdens nettoinntekter. Landbrukseiendommen må likevel også fylle andre krav for å kunne påberope seg unntaket, bl.a. et minstearealkrav.

I tillegg fremmer Regjeringen følgende forslag:

• Det innføres en angrerett for festere som har krevd innløsning av tomten, dersom det viser seg at innløsningssummen blir for høy. Bortfesterens kostnader knyttet til kravet må erstattes av festeren hvis angreretten brukes.
• Unntaket for hytter i statsallmenning vil også gjelde på Finnmarkseiendommens grunn i Finnmark. Disse hyttetomtene har ikke innløsningsrett i dag, og får derfor i realiteten ikke endret sin status.
• Det blir gjort noen rent prosessuelle endringer. Tvisteløsning bør fungere best mulig og med minst mulig bruk av ressurser for partene.

Stortinget behandler nå forslagene. Deretter må Kongen i statsråd følge opp med overgangsregler og forskriftsendringer.

– Hvis mulig, tar jeg sikte på at endringene kan tre i kraft fra 1. juli 2006, og med full virkning for krav om innløsning der innløsningstidspunktet er 1. september 2007 eller senere, sier justisministeren.

Mer informasjon på Stortingets hjemmeside.