Forsiden

Historisk arkiv

Forsterket politisamarbeid med EU

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Justis- og politidepartementet

Norge har inngått en avtale med EU om forsterket politisamarbeid, den såkalte Prüm-avtalen. Avtalen fører til at EUs Prüm-regelverk blir gjeldende for Norge, Island og EUs medlemsstater.

Justisminister Knuit Storberget og Sveriges justismiminister Beatrice Ask undertegner Prüm-avtalen.

Norge har inngått en avtale med EU om forsterket politisamarbeid, den såkalte Prüm-avtalen. Avtalen fører til at EUs Prüm-regelverk blir gjeldende for Norge, Island og EUs medlemsstater. 

Avtalen ble undertegnet av justisminister Knut Storberget og Sveriges justisminister Beatrice Ask. 

– Med Prüm-avtalen blir politiet bedre rustet til å oppklare forbrytelser fordi vi får på plass en mer effektiv internasjonal etterforskning. Samtidig viser vi at regjeringen mener alvor med å styrke innsatsen mot den grenseoverskridende kriminaliteten, sier justisminister Knut Storberget.

Når EUs Prüm-regelverk blir gjeldende for Norge får norske politimyndigheter tilgang til opplysninger om DNA og fingeravtrykk i alle EUs medlemsstater. I tillegg vil man få direkte tilgang til alle statenes kjøretøyregistre. Tilgangen til nasjonale registre for DNA, fingeravtrykk og kjøretøy vil skje gjennom et nasjonalt kontaktpunkt hvor det kun gis beskjed om man får treff eller ikke.

I avtalen er det også bestemmelser om forsterket politisamarbeid på andre områder, bl.a. om utveksling av opplysninger i forbindelse med større arrangementer og felles operasjoner. Dagens operative politisamarbeid kan eksempelvis utvides slik at politifolk fra Sverige og andre EU-land inviteres som forsterkning under internasjonale fotballkamper i Norge. 

Erfaringer fra andre europeiske land viser at økt bruk av DNA-opplysninger fører til at politiet finner frem til gjerningspersonene raskere og at sakene blir oppklart tidligere i etterforskningen. Dermed får politiet frigjort ressurser, og kan bruke disse til å oppnå enda flere domfellelser.

Regjeringen satte i  2008 og 2009 av hhv. 66,1 mill. kroner og 103,4 mill. kroner til økt satsing på DNA og sentral finansiering av DNA-analyser. I statsbudsjettet for 2010 har regjeringen foreslått å øke bevilgingen til DNA-reformen til om lag 117 mill. kroner. Samtidig videreføres sentralfinansiering av politiets utgifter til analyser og materiell, og satsningsmidler i politidistriktene for ytterligere å  bygge opp kompetanse og god lokal kvalitetsikring. IKT- systemene knyttet til DNA-registeret blir dessuten videreutviklet for å øke kapasiteten og effektiviteten i saksbehandlingen.