Utdanningsråd Hanna Marit Jahr ved Den norske EU-delegasjonen i Brussel

Det britiske formannskap åpnet svært lovende. Statsminister Blair ble i juni møtt med klappsalver da han holdt sin programtale for Europaparlamentet. Da den britiske Europaministeren møtte det samme parlamentet like før toppmøtet i desember, måtte han tåle kritikk for manglende konkrete resultater. Britene lyktes i å starte forhandlingene med Tyrkia 3. oktober. Samtidig kom de utsatte forhandlingene med Kroatia i gang. Helt på tampen lyktes de også med å få enighet om et langtidsbudsjett. Dette siste bidro i høy grad til at formannskapet i ettertid vurderes som relativt vellykket.

I slutten av oktober møttes unionens stats- og regjeringssjefer til et uformelt toppmøte i Hampton Court utenfor London. Møtet bidro til å gjenopprette den god tonen og atmosfæren mellom de europeiske lederne etter uenigheten og splittelsen i juni. Kommentarene etter møtet peker også på at stats- og regjeringssjefene samlet seg om noen viktige innsatsområder. Blant dem er betydningen av å satse mer av EUs budsjettmidler på forskning. Dette er fulgt opp i det langtidsbudsjettet som ble vedtatt 17. desember. Det ble også pekt på behovet for økte midler til universitetene slik at de kan settes i stand til å konkurrerer med universitetene i USA, India og Kina. Dette er først og fremst et nasjonalt ansvar. Den saken mange var opptatt av – langtidsbudsjettet (FP) stod ikke på dagsorden i dette møtet.

Det gjorde den imidlertid på det eneste formelle toppmøtet under det britiske formannskap. Det fant sted 15. – 16. desember. Før den tid hadde britene tidlig i desember lagt fram et budsjettforslag som møtte sterk kritikk, ikke minst fra de nye medlemslandene i øst- og sentraleuropa. Få kommentatorer i Brussel trodde på noe vedtak i desembermøtet. Mange pekte på at floken nok måtte løses av Østerrike. Samtidig var det for de nye medlemslandene viktig å få et vedtak nå. Et utsatt budsjettvedtak ville kunne føre til utsatte overføringer. På morgenen lørdag 17. desember ble man enig om en budsjettramme på € 862.362 mrd i 2004-priser. Dette tilsvarer 1.045% av EU-27s BNI og er bare € 8 mrd mindre enn det budsjettet som ble forkastet i juni. Den nye tyske kansleren Angela Merkel har i ettertid fått honnør av medlemslandene, så vel som av kommentatorer, for sin innsats som megler under møtet i Brussel.

Det omstridte tjenestedirektivet er fortsatt til behandling i parlamentet. Direktivet som skal regulere det indre tjenestemarkedet har lenge stått sentralt i den politiske debatten i EU. Forslaget ble behandlet i Europaparlamentets indre markedskomite 22. november.

På utdanningsområdet har Kommisjonen lagt fram flere meldinger og forslag til anbefalinger denne høsten.

En melding til Parlamentet og Rådet om utviklingen av en indikator for språkkompetanse (COM(2005)356 final) ble lagt fram 1.08.05. Denne behandles nå i utdanningskomiteen med utgangspunkt i et notat lagt fram av det østerrikske formannskapet 20.12.05.

Forslag til anbefaling om et europeisk moblitetscharter for utdanningsområdet ble lagt fram 23.9.05 (COM(2005) 450 final). Denne er EØS-relevant og må innlemmes i EØS-avtalen.

Kommisjonen la 10. november fram en melding om utviklingen på utdanningsområdet, (COM(2005)549 final). Meldingen bygger blant annet på nasjonale rapporter. Også EFTA/EØS-landene har levert sine rapporter og er behandlet på lik linje med medlemslandene i meldingen. En representant fra Kommisjonen presenterte meldingen på et møte i Forum for europeisk utdanningspolitikk i Oslo 29. november.

Kommisjonen har videre lagt fram en anbefaling om nøkkelkompetanse for livslang læring, (COM(2005) 548 final).

Et forslag om en regulering av produksjon og utvikling av utdanningsstatistikk ble lagt fram 6.12.05, (COM(2005) 625 final). Denne er EØS-relevant og må innarbeides i EØS-avtalen.

I møtet 15. november ble rådet (utdanning) enig om innholdet (partial political agreement) i det nye utdanningsprogrammet som kommer til å hete “Program for livslang læring”. I løpet av våren vil trolig budsjettet for programmet bli vedtatt. Dette vil være mindre enn det som var kommisjonens opprinnelige forslag.

I samme møte ble det vedtatt en resolusjon om universitetenes bidrag til Lisboastrategien (COM (2005) 152 final).

Et forslag om fortsatt samarbeid om kvalitetssikring i høyere utdanning (COM(2004) 642 final) ble behandlet i parlamentet 13. oktober. Senere er Kommisjonen, Rådet og Parlamentet kommet fram til et omforent forslag som ble oversendt Bulgaria og Romania for kommentarer. Rådssekretariatet viser i et dokument datert 10. januar 2006 til at det etter uformelle kontakter mellom de impliserte parter er oppnådd enighet etter første lesning.