Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Historisk arkiv

Kompetanse for utvikling

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Kunnskapsdepartementet

Utvikling av lærernes kompetanse et sentralt bidrag i kvalitetsutviklingen i skolen. Som en del av Kunnskapsløftet har Kunnskapsdepartementet i samarbeid med Kommunenes Sentralforbund og lærerorganisasjonene lagt frem ”Kompetanse for utvikling”, strategi for kompetanseutvikling i grunnopplæringen 2005-2008. Strategien er et felles grunnlag for det kompetanseløftet som skal gjennomføres for å sette skolene i stand til å gjennomføre Kunnskapsløftet.

Strategi for kompetanseutvikling i grunnopplæringa 2005–2008

Kunnskapsløftet krever lærere som kjenner den nye skolereformen og som har høy kompetanse faglig og metodisk. Dette krever en omfattende satsing på kompetanseutvikling. Kunnskapsdepartementet har utarbeidet Kompetanse for utvikling- Strategi for kompetanseutvikling i grunnopplæringa 2005–2008 i samarbeid mellom Kommunenes Sentralforbund (KS), Utdanningsforbundet, Norsk lektorlag, Skolenes Landsforbund, Norsk Skolelederforbund og den sentrale utdanningsadministrasjonen. Det brede samarbeidet sikrer at strategien blir et felles grunnlag for det kompetanseløftet som skal gjennomføres i perioden 2005-2008.

Strategiens formål er at lærere, instruktører og skoleledere i grunnskole og videregående opplæring skal utvikle kompetanse for å kunne gi elevene og lærlingene opplæring av høy kvalitet, tilpasset den enkelte. Målgruppen for Kompetanse for utvikling er i første rekke kommuner og fylkeskommuner, eiere av friskoler, universiteter, høyskoler og andre relevante fagmiljøer, som har ansvar for å planlegge, koordinere og gjennomføre kompetanseutviklingstiltakene. En grunnleggende forutsetning for å nå målet er et godt samarbeid mellom skoleeiere og universiteter, høyskoler og andre fagmiljøer, som i fellesskap må planlegge og tilrettelegge tiltakene. Kompetanse for utvikling klargjør de ulike aktørenes roller og ansvar og legger til rette for samarbeid der de enkelte aktørene kan bruke sine ressurser og kompetanse best mulig.

Verken kommuner eller skoler og opplæringssted er like i landet vårt. Behovene for kompetanseutvikling er derfor ulike, og en hovedlinje i strategien er at aktørene selv kartlegger sine behov, utformer planer og gjennomfører tiltakene for kompetanseutvikling. Skoleeier tilføres derfor betydelige midler for gjennomføring.

Tiltakene i Kompetanse for utvikling retter seg mot skolelederne, lærere, faglige ledere og instruktører i lærebedrifter og andre i skolesystemet som PP-tjenesten, oppfølgingstjenesten, prøvenemndene og annet personale i skole og lærebedrifter.

Kunnskapsløftet skal virkeliggjøres lokalt, og første skritt i arbeidet er at skoleeieren utvikler plan for kompetanseutvikling, forankret i lokalt behov. Dette forutsetter kunnskap hos skoleeier om sterke og svake sider ved den enkelte skole og lærebedrift og kjennskap til tiltak som kan føre til forbedring. Det er også en sentral forutsetning knyttet til det enkelte lærested. For at kompetanseutviklingen skal omsettes til bedre læring, må den enkelte skole og lærebedrift utvikle en kultur for kontinuerlig læring med kompetanseutvikling og kunnskapsspredning, både på egen skole og mellom skoler.

Prioriteringer

Strategien gir klare prioriteringer om tre hovedområder innen kompetanseutviklingen. De tre områdene er

  • kompetanseutvikling for skoleledelsen
  • reformrelatert kompetanseutvikling for det pedagogiske personalet
  • videreutdanning på sentrale områder

Kvalitetsutvikling forutsetter gode ledere som kan lede felles utviklingsarbeid. Gode ledere sørger for at lærernes kompetanse blir brukt best mulig, slik at målene for opplæringen kan nås. Kompetanseutvikling for skolelederne er derfor prioritert, særlig den første tiden av strategiperioden. Flere universiteter og høyskoler tilbyr etter- og videreutdanningstilbud for skoleledere både av lavere og høyere grad.

En vellykket gjennomføring av Kunnskapsløftet forutsetter at det pedagogiske personalet er kjent med reformens hovedintensjoner, læreplaner mv. Derfor er reformrelatert kompetanseutvikling for det pedagogiske personalet i grunnopplæringen prioritert. Kompetanseutviklingstiltakene skal utvikle evnen til å organisere opplæringen og tilrettelegge innhold og arbeidsmåter for å gi den enkelte elev og lærling best mulig tilpasset opplæring. Det er også behov for å bedre kvaliteten på spesialundervisningen, og kompetanse i å forebygge og redusere atferdsproblemer i skolen har også høy prioritet. For å utvikle skolen som lærende organisasjon er det avgjørende å styrke skoleledelsens og personalets evne til å evaluere resultatene av egen praksis.

Nye læreplaner som har kompetansemål og med grunnleggende ferdigheter i alle fag, stiller krav om kjennskap til planenes innhold og intensjon. De grunnleggende ferdighetene, som er å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig, kunne lese og regne og å kunne bruke digitale verktøy, skal integreres i læreplanene på de enkelte fagenes premisser. Den enkelte skole og lærebedrift skal bestemme innhold og arbeidsmåter innenfor rammene av kompetansemålene, og hvordan opplæringen skal organiseres. Innføringen av nye læreplaner forutsetter derfor styrking av faglig og pedagogisk kompetanse. Videre vil endring av fremmedspråk med mer vekt på en praktisk tilnærming og større vekt på fysisk aktivitet hver dag kreve prioritering av kompetanseutvikling på området. Utdannings- og yrkesrådgivning er også et prioritert område.

Det tredje prioriterte området er videreutdanning utvalgte fag i grunnopplæringen. Det er mange lærere som har mangelfull utdanning i fag de underviser i. På bakgrunn av dette prioriteres sentrale fag som matematikk, naturfag (fysikk, kjemi), engelsk og norsk/samisk. I fremmedspråk er det mangel på lærere med kompetanse for opplæring i faget. Skoleeiernes kompetanseutviklingsplaner må derfor prioritere lærernes kompetanse på dette området.

Last ned Strategien her

Til toppen