Likeverdig utdanning i praksis

Strategi for bedre læring og større deltakelse av språklige minoriteter i barnehage, skole og utdanning 2004-2009

Strategiplanen ”Likeverdig utdanning i praksis! strategi for større deltakelse og bedre læringsutbytte i barnehage, skole og utdanning 2004-2009” søker å forklare noe av bakgrunnen for forskjellene mellom minoritets- og majoritetsspråklige med hensyn til deltakelse og læringsutbytte i utdanningssystemet, samtidig som det påpekes at minoritetsspråklige ikke er noen homogen gruppe, som alle har svake skoleprestasjoner. Planen ønsker å gi et nyansert bilde og å sette inn målrettede tiltak som kan bedre situasjonen for den som ikke deltar, og for dem som ikke har det læringsutbyttet vi ønsker.

Planen beskriver situasjonen i norsk utdanning, fra barnehage til høyere utdanning og voksenopplæring, samt presenterer mål og tiltak med sikte på å bedre læringsutbyttet for de språklige minoritetene. Det er utarbeidet en statusrapport over tiltakene per 1. desember 2005. Revidert plan skal foreligge mai/juni 2006.

Strategiplanen søker innledningsvis å avklare de ulike ord og uttrykk som nyttes om minoritetsspråklige på de ulike nivå i utdanningssystemet. Det legges vekt på at det skal skapes grobunn for reell flerkulturell og likeverdig utdanning for alle. Målgruppe for tiltakene i planen er minoritetsspråklige barn i førskolealder, språklige minoritetselever, lærlinger og voksne som ikke har utbytte verken læringsmessig eller sosialt av den opplæringen de får. Planen er forpliktende for beslutningstakere og ansvarlige på alle nivå i utdanningssystemet.

Situasjonsbeskrivelsen omtaler de ordningene som gjelder for språklige minoriteter på ulike nivå utdanningssystemet. De lovene og reglene som regulerer opplæringen på de forskjellige nivå, er omtalt forholdsvis bredt. I tillegg trekkes det også fram noen nasjonale og internasjonale forskningsresultater som viser situasjonen i norsk skole og utdanning, bl.a. ved å fokusere på de ulike resultatene som majoritets- og minoritetsspråklige oppnår på de ulike opplæringsnivåene. Resultatene fra undersøkelsene tilsier at det er grunn til å iverksette tiltak både for å øke minoritetsspråklige deltakelse i opplæringen og for at de skal få økt lærings­utbytte.

Det overordnede målet med planen er å rette oppmerksomheten mot og å igangsette tiltak som skal bidra til å sikre en likeverdig opplæring som gir alle like muligheter til læring, utdanning og arbeidsliv. Dette betyr ikke at opplæringen skal være lik for alle, men den skal tilrette­legges slik at alle skal få utviklet sine evner og dekket sine behov for tilpasset opplæring. Planen skal også bidra til et inkluderende læringsmiljø, fritt for rasisme, diskriminering, mobbing og vold. Det overordnede målet er inndelt i fem delmål, med fokus på de fem utdanningsnivåene som omfatter barn i førskolealder, grunnskoleelever, elever og lærlinger i videregående opplæring, studenter i høyere utdanning og voksne som får språkopplæring.

De 39 tiltakene i planen er sett i sammenheng med målene, og for hvert av tiltakene er det beskrevet hva tiltaket omfatter, hvem som er ansvarlig for å gjennomføre det, og tidsramme. Både når det gjelder barn i førskole- og i grunnskolealder, er det lagt forholdsvis mye vekt på foreldrenes deltakelse og samarbeidet mellom hjem og skole. Det pekes også på at en del ansatte har svak kompetanse, og at det skal settes inn tiltak for å øke kunnskapen om flerkulturelle spørsmål. I tillegg er det viktig å gi flere minoritetsspråklige lærere formell kompetanse, og det utlyses derfor stipend for dem som mangler pedagogisk eller faglig bakgrunn for å få tilsetting.

Undersøkelser viser at minoritetsspråklige har svakere skoleprestasjoner enn majoritets­språklige. Årsakene til dette er forskjellige, men planen har lagt vekt på at språkopplæringen må være fleksibel, og at det er viktig å prøve ut ulike modeller for å kunne finne ordninger som gir gode resultat. Det pekes også på behovet for å redusere frafallet i videregående opplæring, øke andelen minoritetsspråklige i høyere utdanning og tilrettelegge for bedre og mer effektiv norskopplæring for voksne.

Også arbeidet mot rasisme, diskriminering og mobbing er tillagt vekt. Det samme gjelder betydningen av å spre de gode erfaringene gjennom konferanser, nettbaserte og skriftlige eksempler og gjennom å delta i internasjonalt samarbeid.

Planen bygger på de generelle prinsippene for sektoransvar, men det er behov for bedre samordning mellom de ulike nivåene. Noe av hensikten med planen er å bidra til et helhetlig perspektiv på utdanningsløpet, og det er derfor lagt vekt på å involvere alle som deltar. De enkelte aktører, som omfatter barnehage- og skoleeiere, universitet og høyskoler, fylkesmennene, en del departementer og deres underliggende etater, har en viktig rolle i å ivareta sitt ansvar til å gjennomføre og følge opp tiltakene.

Utdanningsdirektoratet har et særlig ansvar for å følge opp planen og for å se de ulike tiltakene i sammenheng. I dette arbeidet skal direktoratet arbeide tett med NAFO. Direktoratet har også ansvar for revideringen av planen. Ny, revidert plan skal foreligge mai/juni 2006.

Direktoratet skal samarbeide med NAFO - Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring og med Vox– Nasjonalt senter for voksnes læring.

NAFO, som er tilknyttet Høgskolen i Oslo, ble opprettet som ett av tiltakene i planen. Senteret skal være et nasjonalt senter for kompetanseutvikling i en flerkulturell skole og utdanning, skal samarbeide med ulike fagmiljøer og bidra til å etablere nettverk mellom opplæringsinstitusjoner. Det skal profilere, skape oppmerksomhet og engasjement for planen i fagmiljøer, interessegrupper og i allmennheten.

Vox’ oppgave er å fokusere på opplæringsbehov hos voksne innvandrere i arbeids- og samfunnsliv og har en sentral rolle i å få satt i verk de tiltakene som gjelder voksne.

Last ned strategien her