Statssekretær Lisbet Rugtvedt, Kunnskapsdepartementet. Iinnlegg på barnehagekonferansen ”Ikke tid til mer nøling” i regi avFylkesmannen i Sør-Trøndelag, i samarbeid med Husbanken, Fylkesmannen i Nord-Trøndelag og Møre og Romsdal fylke, Værnes 8. mars 2006.

Takk for invitasjonen til denne konferansen om barnehageutbygging. Det er ikke alle oppdrag som er like morsomme, men jeg må si at det er utrolig gøy og inspirerende å få komme hit til Midt- Norge og møte tre fylker som nesten er i havn med barnehageutbygginga. Dere i denne salen har gjort, og gjør, en kjempejobb! Nå gjelder det å stå løpet ut og etablere nok barnehageplasser, slik at alle som ønsker det kan få en plass med god kvalitet til lav pris løpet av 2007.

De politiske målene for barnehagesektoren er, etter manges mening, skyhøye! Full dekning, høy kvalitet, lav pris. Det er tre ting på en gang – og lite med tid til å gjøre det på. Et så ambisiøst prosjekt som dette fordrer samarbeid og drahjelp fra mange aktører. Og derfor er jeg glad for å være her i dag – fordi det er særlig dere, i kommunene, vi er avhengige av.

Det er nervepirrende å være så nær et mål som vi er nå, men også motiverende å ane målstreken. Sjelden har det vært større oppmerksomhet og oppslutning om barnehagesektoren enn det vi nå opplever. Regjeringa har full fokus på utbygging, men jeg kan og love dere at hensynet til framdrift ikke går på bekostning av kvalitetsarbeidet i barnehagene. Tvert om. Samtidig som det bygges nye plasser som aldri før, så skjer det utrolig mye spennende på kvalitetssiden i barnehagene. Lokalt foregår det en masse interessant utviklingsarbeid. Sentralt har vi iverksatt ny barnehagelov, ny rammeplan – rammeplanen ble fastsatt 1. mars og trer i kraft fra 1. august - og 50 friske millioner er satt av til å utarbeide og iverksette en egen kompetanseplan for barnehagesektoren.

Det virker som vi er inne i en intens periode der barnehageutbygging og kvalitetsutvikling fungerer gjensidig forsterkende på hverandre. Og for denne regjeringa blir nettopp kvalitetsutviklingen av barnehagetilbudet et ytterligere argument for å nå utbyggingsmålet: Et så godt tilbud må gis til alle som ønsker det for sine barn. Noe annet vil være svært urettferdig.

Utbyggingsløpet så langt
Så hvor langt har vi kommet? Den siste opptellingen, fra september 2005, viste at 215 800 barn hadde plass i en ordinær barnehage eller familie- barnehage i høst. Det er rekordmange, men hjelper likevel lite for de 16 900 barna som fortsatt stod på venteliste. Nå fikk forhåpentligvis 5 500 av disse en plass opp mot jul, slik kommunenes prognoser lå an til (det vil jo de nye tallene straks vise), men det er allikevel et godt stykke igjen før alle som ønsker det har tilbud om en plass.

Hva foreldre ønsker seg for sine barn påvirkes både av pris, kvalitet og tilgjengelighet. ECON gjennomførte høst 2005 en spørreundersøkelse blant foreldre som tyder på at ytterligere 17 000 flere vil ønske plass med redusert maksimalpris. Det er mange barn og byr på en kjempeutfordring.

Mange kommuner har vært kjempeflinke og har kommet langt i utbygginga. 60 % av kommunene mente at de hadde full barnehagedekning da de ble spurt i september i fjor. Flere av disse kommunene sitter her. Men samtidig var det fortsatt 40 % som ikke hadde full dekning og noen av disse hadde i tillegg verken tro på eller planer for å få det til innen utgangen av 2007. Det er bekymringsfullt og et stort problem for barna og småbarnsforeldrene.

Slik vi betrakter disse tre fylkene, bekymrer vi oss ikke over Nord- Trøndelag, lite over Sør-Trøndelag, med unntak av Trondheim, men vi er litt bekymret over Møre og Romsdal. Vi vet at det i hovedsak er bykommunene og de bynære kommunene som har de største utfordringene. Men i Møre og Romsdal har enkelte av småkommunene veldig lav dekningsprosent (under 60%) og noen av dem mangler også planer for å få den opp. Årsakene er forskjellige og vi vet ikke hvilke av dem vi virkelig bør bekymre oss for. Det er det dere som jobber i lokalt i kommunene, som har best forutsetninger for å vurdere.

Nesten i mål – fra utbygging til tilpassing!
De fleste av dere er likevel i den spennende, men nervepirrende, posisjonen at dere er nesten i mål. For dere gjenstår nå den krevende sluttspurten. Spørsmålet for dere er hvordan dere skal legge opp et best mulig løp inn mot mål. Hvilke faktorer har dere kontroll over og hvilke har dere ikke? Mange har kalt det vi nå holder på med, som å nærme seg et bevegelig mål. Og det er det. Lavere foreldrebetaling vil sannsynligvis føre til større etterspørsel etter plasser og større etterspørsel etter lengre oppholdstid i barnehagene. Men hvor mye? Det vet vi ikke. Det vil vi kanskje heller ikke få vite før sektoren er fullt utbygd og foreldrene begynner å melde inn sine reelle behov. Vi er derfor nødt til å forberede oss på økt etterspørsel uten å vite helt hvor stor den blir. Det gjør kommunenes planleggingsarbeid krevende.

Men ikke umulig. Så vidt jeg vet, trodde for eksempel Inderøy kommune at de hadde full barnehagedekning i 2005. Men de tok feil. Plutselig var det 45 nye barn på venteliste, med det resultatet at kommunen nå er i gang og bygger flere barnehageplasser. Hvorfor det plutselig kom 45 nye barn på venteliste kan både ha sammenheng med lavere pris, men også med et vellykket utviklingsarbeid i barnehagene i kommunen. Kvaliteten på barnehageinnholdet er nemlig også en viktig faktor som får foreldre til å søke barnehageplass. Og det finnes helt sikkert flere slike gode kommunale eksempler.

Sentralt har vi oppnevnt et statssekretærutvalg for barnehager for å sikre og samordne regjeringas innsats på barnehageområdet. Utvalget har allerede avholdt to møter og planlegger å møtes månedlig så lenge det er behov for det. I tilknytning til statssekretærutvalget har vi også opprettet en egen referanse- gruppe, der de fleste sentrale aktører i barnehage- sektoren er representert. Det har vi gjort for å få første hånds kunnskap, informasjon og erfaring fra sektoren selv om hva som må til for å nå målet om full barnehagedekning med høy kvalitet til lav pris. Fylkesmennene er representert i referansegruppa, KS, Storbynettverket, Husbanken, PBL, Utdanningsforbundet, Fagforbundet, HSH, Kirkelig pedagogisk senter og viktige private utbyggingsaktører som Kanvas, Trygge barnehager og Barnehagebygg. Det er med andre ord en gruppe med solid ballast og kompetanse på barnehageutbygging - og utvikling.

Faktorer som fremmer og hemmer barnehageutbyggingen
Referansegruppa har møttes en gang og det ga oss mer innsikt i hvilke faktorer som fremmer og hemmer barnehageutbyggingen nå. Gruppa var forbløffende samstemte til tross for sin brede sammensetning. Av det som hemmer barnehageutbyggingen trakk de særlig fram:

Hemmer
Lite forutsigbarhet: Mange er usikre på dette bevegelige målet; hvor mye større vil etterspørselen bli fremover og hvordan takle situasjoner med over – eller underkapasitet? Noen er opptatt av hvor lenge investeringstilskuddet vil vare og når det blir rammefinansiering.

Komplekst finansieringssystem: Mange synes finansieringsordningene er vanskelige å forstå og det klages over at penger kommer sent frem til private aktører.

Tomtemangel: Mangel på tomter, spesielt i de større byene, egnet til barnehageformål er kanskje den aller største flaskehalsen for utbyggingstakten - og tempoet nå. Tilbakemeldinger tyder både på at det er vanskelig å finne egnede tomter, at det er dyre tomtepriser, at enkelte kommunepolitikere ikke vil avse tomter og at det generelt er lang saksbehandlingstid for regulering av tomter. Ting tar tid.

Mangel på barnehagekompetanse i kommunene: Flere i referansegruppa påpekte også at det er et problem at kompetansen kuttes og forsvinner i fra barnehageadministrasjonen i flere kommuner (dette gjelder særlig i to -nivåkommuner). I enkelte kommuner sitter de fagansvarlige ofte helt alene, uten nødvendig kompetanse eller innflytelse til å fronte denne viktige oppgaven. Det er ikke bra med tanke på det trøkket som er på sektoren nå.

Dette er forhold som det er viktig for oss å vite noe om slik at vi - og dere - kan gjøre noe med dem. Forutsigbarheten kan vi på sentralt nivå gi bedre betingelser gjennom budsjettene. Vi må sørge for å gi tydelige signaler om tidspunkter og bevilgninger og være lette å lese for folk. Kommunalt kan dere skape større forutsigbarhet gjennom bedre planlegging, for eksempel ved å planlegge for ulike scenarioer, foreta behovs- og bruker- undersøkelser og analysere befolkningsstatistikken. Men en viss usikkerhet blir vi alle nødt til å leve med. Vi forholder oss jo som sagt til et bevegelig mål.

Tillit tror jeg blir et sentralt stikkord i denne siste utbyggingsfasen. At vi gjensidig kan stole på innsatsen og intensjonene til de som er med på dette. Politiske myndigheter lokalt og sentralt, private utbyggere, fylkesmenn og kommunale saksbehandlere. Jeg er helt sikker på at vi kan takle en viss uforutsigbarhet, dersom vi skaper størst mulig trygghet. Like sikker som jeg er på at uten et gjensidig tillitsforhold til hverandre, så kommer vi ikke i mål.

Og finansieringsordningene, ja. Finansieringsordningene er ikke enkle. Spørsmålet er om det er smart å begynne med omfattende endringer nå, når vi er så nær målet. Eller om det ikke bare vil forsinke oss og gjøre måloppnåelsen enda vanskeligere. Jeg har tro på at trening gjør mester.

Fremmer
Like viktig som det er å fokusere på vanskelighetene, er det å finne fram til de forholdene og faktorene som fremmer barnehageutbyggingen i kommunene.

Forutsigbarhet: Større forutsigbarhet fremmer åpenbart barnehageutbyggingen. Samarbeid og tidlig dialog om budsjetter - for eksempel gjennom rammeavtaler over flere år mellom private aktører og kommunene - vil gjøre planlegging og dimensjonering enklere. Dere skal og få så tydelige politiske signaler som mulig fra regjeringen. Det lover jeg!

Forenklet finansieringssystem: Det kan hende vi vil forenkle finansieringssystemet, men jeg mener at det ikke er det rette tidspunktet for de store grepene, akkurat nå. Dette er ting som vi må se nærmere på og som vi må komme tilbake til.

Samlet skippertak for å skaffe tomter: Å sette alle kluter til for å få tak i flere tomter egnet til barnehageformål, vil helt klart være noe av det viktigste å gjøre på dette tidspunktet i barnehageløftet – der dette er flaskehalsen. Raskere behandlingstid i kommunene, kortere reguleringstid, bedre dialog mellom ulike etater og engasjerte kommunepolitikere som ønsker å innfri barnehageløftene, bør gjøre det mulig å skaffe nødvendige tomter. Det krever en samordnet innsats, men er ikke umulig.

Kompetanse i kommunene: Det er også mulig å styrke kompetansen i kommunene, både gjennom ansettelser og skolering av ansatte. Kunnskapsdepartementet gjennomførte nylig en konferanse med alle fylkesmennene der de fikk en grundig innføring i ny barnehagelov og i de ulike tilskuddsordningene. Det er fylkesmennene som skal veilede og rådgi dere i kommunene. Så ikke vær redd for å be om hjelp og støtte der ting føles vanskelig. Dere er avhengige av gode støttespillere – både fra egne ledere, andre etater og statlig hold – skal dere få barnehagereformen i mål.

På oppløpssida
Når det er sagt, så må jeg også få legge til at det virker jo som om det er en særdeles kompetent forsamling som er tilstede her i dag. Dere er jo tross alt allerede nesten i mål med barnehageløftet. Og det vitner både om god kløkt, handlekraft og retningssans. God kommunal planlegging er en nøkkelfaktor for å lykkes med å nå full dekning. Det er viktig å få på plass et helhetlig planarbeid, der barnehager nedfelles i alle overordnede planer, der barnehager prioriteres ved tomteregulering og hvor man ser de kommunale og private barnehagene under ett. Det er også viktig å skaffe seg en god behovsoversikt så tidlig som mulig, både gjennom brukerundersøkelser, samordna opptaksprosesser og tett samarbeide mellom kommunen og private aktører.

Tromsø kommune er et eksempel på å lykkes gjennom kraftig og systematisk satsing. De har arbeidet svært målbevisst for å kunne tilby barnehageplass til alle som ønsker det. I februar 2004 ble det fattet vedtak om full dekning i kommunestyret og på begynnelsen av nyåret i år var de i havn. I hvert fall så langt. De har arbeidet aktivt hele veien for å sikre sine innbyggere et viktig velferdsgode. Det har handlet om politisk prioritering, om samarbeid på alle plan og om et engasjement fra hele sektoren. Dette er viktige suksessfaktorer for å lykkes med å nå full dekning.

Fremover
Nå trenger vi et planmessig arbeid basert på økt samhandling mellom aktører på alle plan, men også på økt kreativitet hos de involverte. Vi må tørre å tenke fremover og velge utradisjonelle løsninger, ta miljøhensyn og sette barnas interesser i fokus. Stikkordet er fleksibilitet. Kan barnehagebygningene og skolebygningene i deres kommune utnyttes bedre, og er det lagt til rette for kreative løsninger både i varige og midlertidige lokaler. Mange kommuner bør også vurdere felles oppvekstarenaer for skole og barnehage som en god modell for å utnytte ressursene best mulig.

Et svært så populært midlertidig tilbud i Tromsø er visst nok barnehagen på Aspmyra stadion, der TIL trener og spiller sine hjemmekamper. Nå kan det jo selvfølgelig hende at det er et snev av god gammeldags lokalpatriotisme som har slått gjennom der. At Tromsø kommune har vært så lure der at de har sett sitt snitt til å slå to fluer i en smekk, og ikke bare sørge for barnehagetilbudet i dag, men kanskje vel så mye for den fremtidige rekrutteringa til TIL…Men sprekt er det!

Uansett. Kommunen har utarbeidet en ”Behovsplan for barnehager 2003- 2008”, der de også har tatt høyde for hvordan framtidas barnehagemarked vil se ut. Der slår de fast at: "De nye bygningene skal kunne takle å legge til rette for barnehageutvikling de neste 40 årene." Ambisiøst? Ja, men likevel helt nødvendig. Større differensiering i plasstilbudet og flere små barn krever tilpasning både bygningsmessig, i pedagogisk opplegg, praktiske arbeidsmåter og mer grunnleggende holdninger til hva barnehagen skal gi barna.

Dessuten: Når full barnehagedekning er nådd, så vil regjeringa innføre en lovfestet rett til plass i barnehage. Det betyr at nye brukergrupper vil stå klare utenfor barnehageporten. Kommuner som allerede har tenkt fremover vil sannsynligvis stå godt rustet til å møte framtidige behov.

Avslutning
Denne regjeringa har som mål at vi skal innfri barnehageløftene. Gode og billige barnehageplasser til alle som ønsker det har blitt lovet norske småbarnsforeldre i en årrekke, uten at det har blitt levert. Nå er tida overmoden. Vi vet hvor viktig barnehagetilbudet er for sosial utjevning. Vi vet hvor viktig det er for barns utvikling og deres senere utdanning. Og vi vet hvor viktig det er å sette inn eventuelle tiltak tidlig. Grunnlaget for sosial og språklig mestring og læring i skolen legges i førskolealderen. Derfor må det tilbys barnehageplass til alle barn som ønsker og trenger det!

Jobb nummer en for de som ikke er ferdig med den er: Full barnehagedekning! Jobb nummer to (en evigvarende jobb): Tilrettelegging for å innføre en rett til barnehageplass og å tilpasse tilbudet etter varierende etterspørsel og behov!

Så nær målstreken har jeg stor tro på at vi skal greie det. Og troen svekkes ikke ved å være tilstede har i dag. Det er utrolig inspirerende å møte kommuner, og ikke minst folk, som har fått til så mye. Og jeg vil tro at det også er verdifullt for dere og treffe og lære av hverandre og utveksle erfaringer. Jeg håper denne konferansen gir både kunnskap og lyst til å gyve løs på sluttetappen. Vi gir oss ikke før vi er i mål og har fått til tre ting: Full barnehagedekning – med høy kvalitet - til lav pris.

Lykke til!

Takk for meg.