Status for Kunnskapsløftet – mestring og læringsglede

Statsråd Øystein Djupedals tale til skoleledermøte i Oslo i regi av Oslo kommune. Tema: kvalitet i skolen - verdt å vite. 2. februar 2006.

Takk for invitasjonen. Det er en glede for meg å være til stede på Skoleledermøte i Utdanningsetaten i Oslo kommune. Det er et stort privilegium å være minister for en svært viktig og spennende sektor. Jeg har nå vært Kunnskapsminister i knappe 3 og 1/2 måned, og noe av det morsomste med jobben er nettopp dialogen med sektoren - på skolebesøk, på besøk på ulike utdanningsinstitusjoner – og i møter som dette med lærere, skoleledere og fagfolkene.

Som kunnskapsminister har jeg fra 1. januar 2006 fått det samlede ansvar for oppvekst og utdanning fra barnehage til universitet. Jeg ønsker en konstruktiv dialog og et bredt samarbeid. Det må til for å gjøre den offentlige fellesskolen til en arena for mestring og arbeidsglede. Jeg ønsker at Oslo-skolen skal oppleve at den får både den støtte og de utfordringer som trengs for å skape en bedre skole for alle.

Kommuneøkonomien skal trappes opp på lang sikt. For inneværende år har vi styrket kommuneøkonomien med 5.7 milliarder i frie midler. Økte midler til kommunene muliggjør flere lærere og bedre kvalitet i både barnehage og skole. For kvalitet i skole og barnehage koster, selv om den avgåtte regjeringen hevdet det motsatte.

Det har vært en forutsetning at økningen i de frie midlene til kommunene skal komme barnehagen og skolen til gode. Det er opp til kommunepolitikerne å prioritere bruken av disse midlene, men det er ingen tvil om hva signalene fra Regjeringen har vært; pengene må komme innbyggerne til nytte gjennom et forbedret tjenestetilbud i kommunen. Nå viser det seg også at dette signalet har blitt oppfattet: åtte av ti kommuner legger opp til å forbedre tjenestetilbudet. Og ifølge en undersøkelse KS har fått utført, er eldre og skole budsjettvinnere. En utvikling vi liker!

Jeg regner med at også Oslopolitikerne vil følge opp gjennom å prioritere skolen i sine budsjett – det fortjener den og dere.

En flerkulturell skole
Oslo er på mange vis et Norge i miniatyr. Her gjenfinnes mangfoldet i norsk skolevesen. Likevel skiller Oslo seg noe ut på noen felt. I 32 av Oslo-skolene har elever med minoritetsspråklige bakgrunn blitt en majoritet (data fra statistisk årbok for Oslo, 2005). Utviklingen har gått raskt. På bare fire år er antallet skoler med minoritetsspråklige elever i flertall, doblet.

Den flerkulturelle hverdagen dere som skoleledere og ansatte i PP-tjenesten "er i" hver eneste dag, er spennende og gir mange muligheter. Jeg er overbevisst om på at de elevene som går på skoler med et slik, la meg bruke et litt slitt begrep, fargerikt fellesskap, får noe ekstra med seg i sin skolegang. De erfaringene de gjør i sine møter med barn og unge med bakgrunn fra alle verdens hjørner, med ulike kulturer, med ulike språk og med ulik tro - er ytterst verdifull. Vi må sørge for at disse erfaringene er positive.

Jeg hadde nylig gleden av å dele ut Benjaminprisen for 2005. Rammen for arrangementet var spesielt fordi prisen ble delt ut på Holocaustsenteret på Bygdøy - på Villa Grande, Quislings gamle residens. Prisen gikk til Gommerud skole fra Rykkin i Bærum og det er ikke mange ganger det har vært så mange barn og unge på HL-senteret som det var denne dagen. Hele skolen deltok og elevene underholdt med sang, dikt og rapp. De imponerte!

Men det som imponerte meg mest var at man nærmest med det blotte øye kunne se at for disse ungene var fine ord om en flerkulturell skole og appeller mot rasisme og diskriminering noe mer enn bare fine ord. "Gommerudungene" som rektor kalte dem, lever i en flerkulturell hverdag og for dem var budskapet denne dagen en del av deres identitet – det var internalisert. Slike "unger" gir meg tro på fremtiden!

Det er den samme hverdagen veldig mange av dere jobber i, og jeg er sikker på at også dere har mange slike "unger". Men jeg skal ikke skjønnmale bildet. Siste dagers debatt om ytringsfriheten og religiøse symboler, samt opprørene i Frankrike før jul, har aktualisert at vi også står ovenfor mange utfordringer i vårt flerkulturelle samfunn – og i skolen vår.

Stortingsmelding om sosial utjevning
Regjeringen er opptatt av at alle skal få like muligheter i livet – og det er også bakgrunn for at vi har startet arbeidet med en stortingsmelding som ser på hvordan vi kan bruke utdanning som verktøy for sosial utjevning.

Vi har jo i Norge vært veldig stolte av fellesskolen som regjeringen liker å kalle den, eller enhetsskolen som den har blitt kalt. Og stolte skal vi være, for det norske utdanningssystemet har mange fine kvaliteter.

Utdanningen og skolen er basert på prinsipper om fellesskap, lik tilgang for alle og muligheter for livslang læring, og vi finner blant annet en høy trivsel i norsk skole.

Men vi ser også at utdanning og kunnskap er goder som i dag er skjevt fordelt i samfunnet. Hver femte ungdom forlater utdanningssystemet uten å ha kvalifisert seg for et yrke eller for videre studier. Det som er særlig alvorlig og som bekymrer meg, er at ulikheten er systematisk i forhold til enkelte grupper, og at denne ulikheten i stor grad blir overført fra en generasjon til en annen.

Vi vet at elever med lavt utdannede foreldre og minoritetsspråklige elever står i større fare for å ikke få en utdanning som kvalifiserer for jobb eller videre utdanning enn elever fra andre sosiale grupper.

Dette er svært uheldig fordi utdanningssystemet er samfunnets viktigste arena for sosial mobilitet. Utdanning bidrar til inkludering i arbeidsmarkedet, trygg inntekt, bedre helse, større samfunnsdeltakelse og lavere kriminalitet. Med et stadig mer kunnskapsbasert samfunns- og næringsliv vil det bli enda vanskeligere for nye generasjoner å ha en lav eller manglende utdanning.

Forskning viser at ”den sosiale sorteringen” som viser seg som frafall i videregående opplæring, ofte kan spores tilbake til tidlig barndom:

• Barn med svakt utviklet språk i førskolealder får ofte problemer på skolen

• Elever som har faglige problemer tidlig i grunnskolen får ikke hjelp i tide

• Forsinket leseutvikling fører til manglende mestring og motivasjonsproblemer i mange fag

• Dårlig motivasjon fører ofte til høyt fravær og svake karakterer på ungdomstrinnet, som igjen gir en økt risiko for frafall i videregående opplæring og utstøting fra arbeidsmarkedet og videre utdanning.

Samtidig viser forskningen at tidlig oppfølging har stor effekt. Bevisst tilrettelegging og lek med språket i førskolealder, samt ekstra støtte til elever med forsinket leseutvikling tidlig på barnetrinnet, er effektive virkemidler for å forebygge utstøting fra utdanningssystemet.

Disse forholdene vil vi gjøre noe med og følge opp i stortingsmeldingen. Her vil vi også ha innspill fra Oloskolen. Jeg vet det gjøres mye godt arbeid i Osloskolen og at dere har verdifulle erfaringer bl.a. knyttet til det å få til en mangfoldig og inkluderende fellesskole. Disse erfaringene er vi interessert i å lytte til!

Før jeg går videre i mitt innlegg, har jeg også lyst til å nevne at også Arbeids- og inkluderingsdepartementet arbeider med en stortingsmelding om samme tema. Deres melding vil omhandle arbeid, vedferd og inkludering.

Regjeringen er opptatt av at vi tar helhetlige grep, og jeg mener det er viktig å se foreldrenes situasjon i sammenheng med det som skjer i skolen. Vi vet at fars tilknytning til arbeidsmarkedet har innvirkning på hvor godt elever med minoritetsspråklig bakgrunn gjør det i skolen. Da er det viktig at vi ikke bare gjør noe med innsatsen i skolen, men at vi også forsøker å hjelpe "far" slik at han får jobb.

Skolepolitikk
Det var innledningen – litt lang, men med et viktig budskap jeg hadde lyst til å formidle til dere. La meg så forsette med litt om vår skolepolitikk mer generelt og Kunnskapsløftet mer spesielt.

Aller først vil jeg sitere fra Soria Moria-erklæringen. Jeg er nemlig stolt av det regjeringen sier om barn, utdanning og forskning i erklæringen. Et avsnitt jeg har en særlig forkjærlighet for hadde jeg gleden av å være med på å forhandle fram. Det lyder slik:

”Regjeringen vil styrke fellesskolen. Alle mennesker er unike og skal møtes av en skole som forstår og tar vare på deres individuelle forutsetninger. Vi vil investere i mennesker ved å gi dem adgang til utvikling og ny kunnskap i barnehagen og skolen, i høyere utdanning, i etter- og videreutdanning, og gjennom forskning. Vi vil bygge ut rimelige barnehageplasser med god kvalitet til alle. ”

I Soria Moria slås det ettertrykkelig fast at utdanning og kunnskap er blant regjeringens aller viktigste satsingsområder. Vi vil satse på kvalitet og mangfold innenfor alle læringsarenaer som nå er lagt inn under vårt departement.

Vi vil arbeide for en inkluderende barnehage og fellesskole, som jeg allerede har snakket en del om. Regjeringen gikk til valg på en politikk for rettferdighet og mer fellesskap, og det er ingen hemmelighet om at vi ønsker en sterk offentlig fellesskole der det er rom for alle.

Friskolene
La meg derfor forsette med friskolene. Det er vel også naturlig etter de oppslag og den debatten som har vært. Regjeringen signaliserte tydelig før valget og i Soria Moria-erklæringen at vi ville stanse fremveksten av friskolene. Det burde derfor ikke komme som noen overraskelse at regjeringen også går inn for å gjennomføre en politikk i samsvar med dette synet. Det som kanskje er kommet som en overraskelse, er at regjeringen har vært så handlekraftig og rask som tilfellet er.

Det ville ikke på en forsvarlig måte være mulig å legge fram omfattende forslag om endringer i friskoleloven og få disse behandlet av Stortinget i løpet av vårsesjonen 2006. Derfor bestemte vi oss for at arbeidet med oppfølgingen på dette området skulle gjennomføres i to trinn:

Trinn 1
Trinn 1, det kortsiktige arbeidet, som vi er gått i gang med, går ut på at regjeringen har fremmet forslag om en midlertidig endring i friskoleloven for å stoppe den ukontrollerte veksten i friskoler inntil ny lov er på plass. Høringsfristen gikk ut for to dager siden, og jeg registrerer med tiltredshet at vi har stor oppslutning for vårt syn. Den meget foreløpige oppsummeringen av høringsinstansene viser at flertallet av fylkeskommunene og bl.a. Utdanningsforbundet og Skolenes Landsforbund støtter regjeringens forslag.

Jeg er kjent med at Oslo var et av fylkene som er av en annen mening enn regjeringen, og det er det lov til å være.

Bakgrunnen for det såkalte trinn 1, er vel også relativt godt kjent, men la meg likevel gjenta det: Regjeringen ønsker midlertidig å endre friskoleloven slik at ikke flere skoler blir godkjent. Vi ønsker å hindre fremveksten av stadig flere friskoler, og derfor har vi tatt en ”frys” når det gjelder å starte nye friskoler frem til en ny lov er på plass.

Dette betyr at de om lag 100 søknadene om godkjenning av nye skoler som ligger til behandling med sikte på oppstart høsten 2006, ikke blir behandlet. Det blir foreslått en unntaksbestemmelse som vil særlig være aktuell for såkalte grendeskolene.

Trinn 2
Det er også satt i gang en fullstendig gjennomgang av friskoleloven med sikte på å sende mer omfattende og permanente lovendringer i tråd med Regjeringens politikk på høring høsten 2006.

Departementet tar sikte på å legge frem forslag til lovendringer våren 2007. Vi må avvente det pågående utredningsarbeidet før vi kan trekke noen endelige konklusjoner.

Kunnskapsløftet
Vel, nok om friskolene i denne omgang. Hva som skjer med Kunnskapsløftet, vet jeg mange lærere og skoleledere lurer på.

Noe av det første jeg gjorde som statsråd, var å gi beskjed om at jeg i utgangspunktet ville videreføre Kunnskapsløftet. Fordi det var blitt stilt spørsmålstegn ved innføringen av reformen i videregående opplæring, innkalte jeg representanter for organisasjonene, partene i arbeidslivet og skoleeierne til informasjon og drøfting. Jeg besluttet blant annet på bakgrunn av dette at gjennomføringen skulle følge de planer som var lagt.

La meg kort oppsummere hva som er bestemt. Mer info kan dere lese på departementets nettsted Odin hvor det er publisert en Fakta om Kunnskapsløftet:

• Reformen skal gjennomføres fra høsten 2006, både innenfor grunnskole og videregående opplæring.

• Kravene til generell studiekompetanse blir foreløpig oppretthold slik de er i dag. Derfor må elever som vet at de ønsker studiekompetanse, velge utdanningsprogrammer som gir dette når de begynner i videregående opplæring skoleåret 2006 – 2007.

• Opplæringen i 2. fremmedspråk på ungdomstrinnet skal ikke være obligatorisk. Elevene skal kunne velge norsk, engelsk eller samisk som alternativ til 2. fremmedspråk. Elevene skal vurderes med karakterer i fremmedspråket eller i det alternativet som velges. Karakteren skal være tellende ved inntak til videregående opplæring.

• På nettstedet finnes det også nærmere informasjon om den nye strukturen i videregående opplæring og de nye begrepene sammenlignet med dagens terminologi. Kanskje har dere dette under huden allerede, men ikke alle som skal søke seg inn til videregående opplæring har det. Jeg tror heller ikke alle som arbeider i ungdomsskolen har det.

• For å sikre informasjon til elever som skal søke inntak til videregående opplæring er nettstedet www.vilbli.no opprettet. Her har fylkeskommunene i samarbeid med Utdanningsdirektoratet utarbeidet informasjon om alt som er verdt å vite for dem som skal søke inntak til videregående opplæring. På samme nettsted finnes også spesiell informasjon til rådgivere og karriereveiledere. Når det gjelder støtte og veiledning vil jeg også nevne at det i inneværende år er bevilget 375 mill kr til kompetanseutvikling av lærere, skoleledere og instruktører i fagopplæringen for å sikre at disse er godt forberedt til å ta et nytt læreplanverk i bruk.

• I tråd med Soria Moria vil regjeringen at elever og lærlinger skal få utvikle en bredere basiskompetanse. Dette innebærer at Læringsplakaten blir utvidet og omarbeidet til en Del II i læreplanverket. Den vil snart bli sendt ut på høring, og er planlagt fastsatt innen utgangen av mai 2006.

• Kunnskapsløftet med Læreplanen for grunnskolen og videregående opplæring som ble fastsatt i august 2005 vil forbli uendret. Den eneste endringen som har direkte konsekvenser for kommende skoleår, er at 2. fremmedspråk ikke lenger er obligatorisk og at det innføres tre nye fag, fordypning i norsk, engelsk eller samisk. Læreplanen i 2. fremmedspråk fra august 2005 blir ikke endret, men det vil foreligge nye læreplaner for de tre nye fagene i mai - juni 2006. Jeg vil sørge for at den høringen som skal gjennomføres av utkast til disse planene når vidt ut, slik at man kan være best mulig forberedt på å ta dem i bruk høsten 2006.

• Når det gjelder de øvrige læreplanene som skal tas i bruk i videregående opplæring høsten 2006 på Vg1, er læreplanene i yrkesfaglige utdanningsprogrammer fastsatt av Utdanningsdirektoratet per 16.01.06. Læreplanene for de gjenstående fellesfag i grunnskolen og videregående opplæring fag skal etter planen fastsettes av departementet innen utgangen av februar 2006. Dette gjelder læreplan i elevrådsarbeid for grunnskolen og læreplaner for religion og etikk, geografi, historie og samfunnsfag for videregående opplæring. I tillegg vil læreplaner som skal gjelde for døve og sterkt tunghørte bli fastsatt innen samme tidspunkt. Dette er læreplaner i norsk, norsk tegnspråk, engelsk og drama og rytmikk.

• Informasjon til og kommunikasjon med sektoren og samfunnet et vesentlig element i innføring av reformen - og jeg har engasjert meg sterkt i at dette skal bli bedre. Jeg er selv far til en gutt som skal begynne på videregående skole til høsten, og jeg ser hvilke utfordringer både han og vi som foreldre står overfor. Både departementet og Utdanningsdirektoratet bruker nettet aktivt som informasjons- og kommunikasjonsverktøy. I nær fremtid vil vi også sende ut rundskriv til sektoren om fag- og timefordeling i grunnopplæringen og om 2. fremmedspråk.

Jeg håper at disse tiltakene skal bidra til at dere som skoleledere og resten av skolesamfunnet vil være godt forberedt på Kunnskapsløftets utfordringer og muligheter når vi starter for alvor til høsten.

Jeg har også lyst til å tilføye at Kunnskapsløftet i seg selv er et sett med utviklings- og forbedringstiltak som vil styrke den offentlige skolen og fagopplæringen. De ulike tiltakene i Kunnskapsløftet, hver for seg og samlet, er viktige bidrag for å blant annet å sørge for en bedre tilpasset opplæring for den enkelte elev og for en bedre gjennomføring i videregående opplæring.

Vi vil satse på å bedre gjennomføringen i videregående og å styrke fag- og yrkesopplæringen. Statistikken viser oss at andelen elever som gjennomfører videregående opplæring, ikke er så stor som vi ønsker. På de studieforberedende studieretningene er gjennomføringsgraden på normal tid i underkant av 85 prosent, mens den på de yrkesfaglige studieretningene er ca. 56 prosent.

Vi må ta et krafttak for å bedre graden av gjennomføring, særlig på yrkesfag. Derfor har jeg, i samarbeid med partene i arbeidslivet, besluttet å sette ned en hurtigarbeidende og bredt sammensatt arbeidsgruppe som skal foreta en gjennomgang av blant annet årsakene til dette. Denne gruppen starter sitt arbeid allerede tirsdag førstkommende, og de forslag de fremmer vil kunne være nyttige innspill til stortingsmeldingen om sosial utjevning.

Det er viktig å spille på lag med partene i arbeidslivet, og kanskje kan vi da finne frem til bedre tilpassede løsninger også for de ungdommene som i dag ikke mester skolen.

PP-tjenesten, tilpasset opplæring og opplæringsloven

Jeg startet mitt innlegg i dag med å snakke om en inkluderende fellesskole for alle og hvordan utdanning i større grad bør være et verktøy for sosial utjevning.

Et nøkkelord i den sammenheng er et begrep dere kjenner godt, men som stiller store krav til dere - tilpasset opplæring. La meg dvele litt ved tilpasset opplæring, PP-tjenestens rolle og også referere til to undersøkelser som sier noe om hvordan norsk skole greier å følge opp idealene som ligger i målet om tilpasset opplæring.

Det er bred enighet på Stortinget om at det skal satses tungt på norsk grunnopplæring. I Kunnskapsløftet legges det opp til at alle elever får god og tilpasset opplæring ut fra egne evner og forutsetninger. Som dere vet, finnes også dette kravet gjenspeilt i den gjeldende opplæringsloven.

Når vi nå innfører nye læreplaner er målet med disse at de skal inspirere både skolene og elevene til økt innsats. Samtidig skal målene gi rom for ulik grad av måloppnåelse, ut fra den enkelte elevs forutsetninger. Der det er behov for spesialundervisning må det legges til rette for det. Enkelte elever vil også trenge særlig oppfølging for å følge ordinære læreplaner. Hvordan dette best løses bør imidlertid overlates til det profesjonelle skjønn ute i skolene.

Det er viktig med tilstrekkelig kompetanse hos beslutningstakerne på de ulike nivåene. I den forbindelse er det helt sentralt at alle involverte, på ulike nivåer, har en god dialog om hva som kan og bør gjøres. Svikter kommunikasjonen innad i systemet hjelper det ikke hvor mye vi ellers strever.

PP-tjenesten vil ha en sentral rolle når det gjelder å bidra til at elevene får god tilpasset og inkluderende opplæring. I opplæringsloven står det at den kommunale PP-tjenesten både skal hjelpe skolen i arbeidet med kompetanseutvikling og organisasjonsutvikling for å legge opplæringen bedre til rette for elever med særlige behov - systemrettet arbeid. Og den skal sørge for at det blir utarbeidet sakkyndige vurderinger av enkeltelever der loven krever det.

Skal PP-tjenesten fylle sin rolle på en god måte, er det viktig med nærhet og god kontakt mellom den enkelte skole og PP-tjenesten. Både skolen og PP-tjenesten besitter kunnskap og erfaring som må kombineres rett dersom resultatet skal bli bra. Her bør det utvikles gode modeller for hvordan slikt samarbeid kan legges opp. Den enkelte elev må ses som individ!

Skal man komme lenger i å håndtere de utfordringene som skolen står overfor, er det også viktig med kompetanseutvikling bl.a. gjennom erfaringspredning, forskning og metodeutvikling.

Mestring og arbeidsglede
Vi har nylig mottatt to rapporter som begge gir tankevekkende kunnskap om sider ved norsk skole. Disse dreier seg om mestring og arbeidsglede – og i overført betydning, om tilpasset opplæring.

Fra OECD har vi fått rapporten Equity in Education eller Likeverd i opplæringen. Jeg kan ikke gå grundig inn i rapporten, men vil trekke fram noen synspunkter som er særlig relevante på skoleledermøtet her i dag.

Rapporten legger blant annet vekt på følgende momenter: Det norske utdanningssystemet er hensiktsmessig strukturert og generelt sett preget av stor grad av likeverd. Norske 15-åringer har middels prestasjoner. Når det gjelder leseforståelse er derimot unge voksne blant de beste i verden. Et viktig trekk ved den norske skolen er at den unngår å stigmatisere de som ikke lykkes helt.

Det er avgjørende at motivasjonen ikke forsvinner hos disse elevene og at de fortsatt ønsker å forbli i skolen. Når vi skal utvikle og forbedre læringsutbyttet til 15-åringene, er det også viktig at vi tar vare på de positive sidene ved skolesystemet, og ikke ødelegger de sidene ved skolesystemet som tydeligvis fører til at elevene faktisk lykkes som voksne.

I rapporten blir det gitt en rekke anbefalinger knyttet til sterke og svake sider ved det norske utdanningssystemet, og jeg referer noen her.

Sterke sider:

Rapporten anbefaler at man tar vare på den eksisterende strukturen i det norske utdanningssystemet. Den økonomiske innsatsen må holdes oppe. Det må legges økt vekt på prinsippet om tilpasset og differensiert opplæring. Videre blir vi anbefalt å videreføre programmet mot mobbing.

Svake sider:

Anbefalingene knyttet til svake sider ved det norske skolesystemet er at kommuner sammen med lærer- og elevorganisasjoner og foreldrerepresentanter bør lage regler for akseptabel klasseromsoppførsel. Pisa-undersøkelsen dokumenterer at norske elever var blant de mest ”bråkete” elevene innen OECD-området.

Videre bør det gjennomføres forskning for å støtte begynneropplæringen av barn i risikogruppen som står i fare for å underprestere.

Rapporten stiller seg undrende til at barnehagene ikke er en del av utdanningssystemet. Som kjent er denne undringen nå unødvendig.

Analyserapporten av Elevinspektørene 2005 Som eleven ser det, er en annen rapport jeg har lyst til å trekke frem. Rapporten gir svært interessante opplysninger om situasjonen i skolen. Rapporten ligger på hjemmesiden til Utdanningsdirektoratet og jeg vil anbefale alle å bli kjent med den.

I sammenheng med dagens tema vil jeg trekke fram følgende opplysninger: Skolene bruker varierte arbeidsformer, likevel er det kateter- og lærerstyrt undervisning som dominerer. Elevenes tilfredshet er størst der det er variasjon i arbeidsformer.

Mange elever opplever at undervisningen i liten grad er tilpasset deres nivå. Det gjelder særlig de som har problemer på skolen. Dette kan tyde på at det er for lite samsvar mellom en skolepolitisk målsetning, som det er bred enighet om, og virkeligheten.

Mangel på tilpasning og differensiering innebærer at noen elever ikke får utfordringer, mens andre sliter med arbeidsstoff og oppgaver som de ikke har forutsetninger for. Dette kan føre til avsporinger fra det faglige arbeidet, til uro og mangel på konsentrasjon. Ca. 70 % rapporterer om uro og bråk.

Omkring hver tredje elev i både grunnskolen og videregående skole føler at de ikke får den hjelp og støtte fra lærerne, som de trenger. På den annen side opplever de at lærerne behandler dem med høflighet og respekt og på dette området gir de en positiv vurdering av sine lærere.

Elevenes kjennskap til målene i de ulike fagene er så mangelfull at det gir grunn til bekymring. Elevene mener at kriteriene for å få ulike karakterer i liten grad var klargjort. Under halvparten svarte at kriteriene var klargjort i alle fag eller mange fag.

Elevene er opptatt av de fysiske forholdene ved skolen, særlig sanitærforhold og luftkvalitet.

Når det gjelder motivasjon, sier 90 % av elevene at det er den framtidige nytteverdien av utdanningen som får dem til å arbeide med skolefagene. Over halvparten av elevene sier de er interessert i å lære i de fleste fagene, mens i overkant av 80% av elevene oppgir at de ofte eller alltid følger med når læreren snakker. Dette kan tyde på en de fleste elever har en relativ høy grad av motivasjon for skolearbeidet. Men samtidig oppgir også ca 80% av elevene at det ofte eller noen ganger er slik at elevene ikke hører etter når læreren snakker. Resultatene tyder således på at eleven selv oppgir å følge godt med, mens de samtidig opplever at andre elever relativt ofte ikke hører etter når læreren snakker.

Dette tyder på:

Svarene under ett tyder på at mange elever er lite motiverte for det faglige arbeidet på skolen.

Det er en klar forskjell på faglig og sosial trivsel. Den faglige trivselen er langt lavere enn den sosiale. 95 % av elevene føler seg sosialt inkludert og trives, mens 20 % sier at de mistrives faglig og ca. 50 % sier at de aksepterer det faglige arbeidet.

Rundt 65 % av elevene sier at de bruker læringsstrategier som støtter forståelse og ikke bare innlæring. Disse opplysningene bør følges opp med mer analyse.

Ca. 75 % av elevene sier at de lærer som forventet. Det tyder på at elevene stort sett er fornøyd med sin egen læring. Likevel er det bekymringsfullt at ca. 25 % sier at de ikke lærer som forventet. Dette kan tyde på at de har urealistiske forventninger, og slike forventninger kan per definisjon aldri innfris.

En konklusjon må være at tilpasset og differensiert opplæring i et inkluderende læringsmiljø, hvor elevene er likeverdige og blir respektert og hvor konkurranse og sosial sammenligning er nedtonet, ser ut til å skape trivsel. Dette har en dobbel effekt. Altså, trivsel med det faglige arbeidet fører til mer innsats. Tilpasset og differensiert opplæring fører til mer trivsel med det faglige arbeidet. Dette øker i neste omgang den faglige innsatsen.

Hva er mine kommentarer til dette?

Den offentlige fellesskolen
For det første forteller rapportene at norsk skole har noen grunnleggende trekk som stimulerer til livslang læring, og som det er viktig at vi ikke ødelegger. Dette er nært knyttet til inkludering, samarbeid, gjensidig respekt, trivsel og høy ressursinnsats i den offentlige fellesskolen.

Jeg nøler ikke med å se dette i en større sammenheng. European Policy Centre har i 2005 laget rapporten om The Nordic Modell: A recipe for European success. ( Den nordiske modellen: En oppskrift på suksess). Her vises det til at sterke offentlige sosiale systemer kombinert med egalitære verdier, skaper grunnlag for innovasjon og nytenkning og evne til å greie seg i en turbulent verden.

Når regjeringen satser så sterkt på å styrke den offentlige fellesskolen, er det blant annet ut fra dette. Vi vil gi bedre rammevilkår for kommuner, fylkeskommuner og skoler og bruke mest mulig av offentlige midler til den offentlige fellesskolen.

Samtidig ser jeg at vi må gjennomføre en innsats på både kort og lang sikt for å utvikle norsk skole slik at sosial trivsel og faglig trivsel går hand i hand. Det er så helt tydelig at vi har et potensial her som ikke er utnyttet. Vi kan ikke slå oss til ro med at elever trives sosialt. Skolens primæroppgave er utvikling av kunnskap gjennom å legge til rette for læring hos hver enkelt. Når vi ser at mål og virkelighet ikke stemmer, må vi inn med både refleksjon og handling.

La meg derfor i denne omgang ta fram ett tiltak for å bedre kvalitetsutviklingen i norsk skole.

Program for skoleutvikling
Program for skoleutvikling er initiert av Kunnskapsdepartementet og har en varighet på 4 år fra 2005, med en samlet bevilgningsramme på 100 millioner kroner. Programmet administreres av Utdanningsdirektoratet.

Programmet tar utgangspunkt i at skolene selv kan forbedre elevenes faglige og sosiale læring ved å utvikle skolen som virksomhet. Forskning har dokumentert at skoler som utvikler en felles kultur, en tydelig pedagogisk ledelse og høyt ambisjonsnivå, lykkes bedre med sine kjerneoppgaver enn andre skoler.

Målet for programmet er å sette flere skoler i stand til å skape et bedre læringsmiljø og større faglig og sosial framgang for elevene. Det målet skal nås ved å forbedre organisasjonens virkemåte og samhandling i kollegiet.

Det er akkurat nå foretatt en åpen utlysning av midler fra programmet med søknadsfrist 1. mars. Jeg oppfordrer dere alle til å se nærmere på dette og bruke denne muligheten.

Skoleledelse og skolen som lærende organisasjon
La meg understreke; den situasjonen vi opplever i skolen, er et resultat av mange faktorer, både i og utenfor skolen. Men det er først og fremst i skolen vi må gjøre en innsats. Noe av det jeg ønsker meg i denne sammenhengen, er å ha alle som arbeider i skolen med på laget - sammen med foreldre og foresatte. Det gjelder både når vi skal utvikle skolen som en lærende organisasjon og arbeide for at elevene skal oppleve faglig trivsel.

Vi må greie å se organisasjon, pedagogiske metoder og faglig innhold som én sak og handle ut fra det.

I den politiske plattformen for flertallsregjeringen understrekes skoleeiers og skolelederes ansvar for stimulerende og inkluderende læringsmiljø. Skolelederen fremheves som garantisten for gode læresteder. Det er bred enighet blant skoleforskere om at skoleledelse er viktig for å utvikle skoler som gir god læring for alle elever. Det er også bred enighet om at det ikke finnes en ”oppskrift” på skoleledelse som virker over alt. Lederskapet må utformes på forskjellige måter alt etter lokale rammebetingelser og den utviklingsfasen skolen befinner seg.

Det sentrale for alle ledere er å utvikle lærende skoler. Det vil si skoler som legger vekt på å utvikle en organisasjon preget av løpende læring og kunnskapsdeling med evne til å omsette læring i praktisk handling. En skole der lærerne i fellesskap utvikler en mer fleksibel skoleorganisasjon med fokus på elevenes læring.

Avsluttende kommentarer

I Østen sier man:

”Sår du en gang, høster du en gang. Planter du et tre, høster du ti ganger. Underviser du menneskene høster du hundre ganger.” Jeg tror det stammer ganske godt overens med Kunnskapsløftet.

Jeg vil sørge for reell fornyelse av norsk skole og utdanning. Min appell til dere er derfor: Bli med på å gjøre norsk skole enda bedre. Alle fortjener det. Det er dere som har løsningen, og dere skal få full støtte fra meg.

Jeg gleder meg stort til å fortsette det arbeidet vi nå har startet. Still gjerne høye forventinger til den jobben Regjeringen nå skal gjøre, vær gjerne utålmodig, men vær rause – jeg håper på et godt samarbeid med dere i mange år!

Takk for oppmerksomheten – og jeg er spent på deres kommentarer og spørsmål!