En inkluderende fellesskole – mestring og arbeidsglede

Statsråd Djupedal innlegg på Buskerudkonferansen, 23.01.2006. Drammen.

Takk for invitasjonen. Det er en glede for meg å være til stede på Buskerudkonferansen og møte en så variert og representativ forsamling for Skole-Norge.

Jeg vet at det til denne konferansen kommer det deltakere fra fjern og nær for å få oppdatert kunnskap, knytte nye kontakter og møte gamle venner og kollegaer. Etter mitt syn er innholdet i konferansen svært interessant og relevant for å utvikle forståelse av skolen som arena for læring og dannelse.

Jeg har fått det samlede ansvar for oppvekst og utdanning fra barnehage til universitet. Jeg ønsker en konstruktiv dialog og et bredt samarbeid for å gjøre den offentlige fellesskolen til en arena for mestring og arbeidsglede. Jeg ønsker at skolen skal oppleve at den får både støtte og utfordringer og at samfunnet er på lag med den – og ikke minst at dere opplever og forstår at vår regjering har skole og utdanning som et av sine viktigste innsatasområder.

I programmet til konferansen er det sitert fra Soria Moria-erklæringen. Jeg vil supplere med et annet sitat fra erklæringen, som jeg for øvrig hadde gleden av å være med på å forhandle fram:

”Regjeringen vil styrke fellesskolen. Alle mennesker er unike og skal møtes av en skole som forstår og tar vare på deres individuelle forutsetninger. Vi vil investere i mennesker ved å gi dem adgang til utvikling og ny kunnskap i barnehagen og skolen, i høyere utdanning, i etter- og videreutdanning, og gjennom forskning. Vi vil bygge ut rimelige barnehageplasser med god kvalitet til alle. ”

Utdanning og kunnskap er blant Regjeringens aller viktigste satsingsområder. Ved å sikre at utdanning og kunnskap er tilgjengelig for alle, kan vi, som nasjon og enkeltmennesker, skape nye muligheter. Vi har satt oss meget høye mål – og disse er ikke mulig å nå uten en bred innsats fra mange. Fra dem som hver morgen sender sine barn til skolen til dem som tar imot elevene og gir dem mulighet til å lære og utvikle seg.

Som dere sikkert vet, ble Utdannings- og forskningsdepartementet fra 1. januar omdøpt til Kunnskapsdepartementet – og kunnskap og kompetanse er dermed selve kjernen i mitt ansvarsfelt. Derfor synes jeg det er riktig at kunnskapsministeren har fått ansvar for barnehagene. Barnehagen er en arena for lek og utvikling, men det er også en viktig arena for læring.

Regjeringens mål på barnehageområdet er full dekning, høy kvalitet og lav pris. Barnehager er både et godt pedagogisk tilbud, et godt omsorgstilbud for barn og en nøkkel til småbarnsforeldres yrkesdeltakelse. Dette slår Regjeringen fast i Soria Moria-erklæringen.

Kunnskap og læring er kjernen
Jeg vil ha en skole som bygger på kunnskap, ferdigheter, arbeidsglede, mestring, selvstendighet og fellesskap. Jeg legger et bredt kunnskapssyn til grunn for mitt arbeid framover, fordi jeg tror at kunnskap og kompetanse er et resultat av erfaring og læring både i og utenfor skolen.

• Kunnskap er ferdigheter, fakta, forskning, men kunnskap er også mye mer:
• Kunnskap er dannelse; kritisk tenkning, analytiske evner og refleksjon
• Kunnskap er kompetanse til å arbeide sammen med andre mot felles mål, evne til demokratisk og solidarisk deltakelse
• Og, ikke minst, kunnskap er evnen til stadig å kunne tilegne seg ny kunnskap gjennom å møte og mestre nye utfordringer hele livet. Det vil si å bevare nysgjerrighet og utforskertrang.

Vi må aldri glømme at det mest naturlige for et menneske er å lære. Vi lærer hele tiden, og mitt poeng er at alle elever skal bli sett, utfordret, stimulert og motivert for å lære i skolen.

Regjeringen vil derfor satse på kvalitet og mangfold i en skole for alle.Dette vil få praktiske konsekvenser for politiske prioriteringer og avgjørelser i tiden fremover.

Grunnleggende betingelser
La meg derfor få si noen få ord om noen grunnleggende betingelser som må være på plass for at vi skal lykkes med vår politikk.

Vi ønsker at Norge skal ha en inkluderende og mangfoldig fellesskole. Regjeringen gikk til valg på en politikk for rettferdighet og mer fellesskap. Vi ønsker en sterk offentlig fellesskole, der det er rom for alle.

Vi må hele tiden arbeide for å ruste opp den offentlige skolen. Vi har satt oss høye mål for både skole og barnehage. En styrking av kommuneøkonomien og tilbud om barnehageplass til alle som ønsker det, er derfor blant de viktigste sakene for meg. Dette er klart uttrykt i Soria Moria-erklæringen, og jeg er stolt over det vi har gjort i løpet av den korte tiden vi har sittet med regjeringsmakten.

Vi har styrket kommuneøkonomien med 5.7 milliarder frie midler i 2006. Økte midler til kommunene muliggjør flere lærere og mer kvalitet i den offentlige skolen. For kvalitet i skolen koster, selv om den avgåtte regjeringen hevdet det motsatte. I tillegg er låneordningen for utbedring av skolebygg økt med 3 milliarder i 2006.

De nye 5,7 milliardene er penger som også skal komme skolen til gode gjennom økt satsning på blant annet IKT (informasjonsteknologi), for eksempel at alle lærere og elever får tilgang til PC og Internett. Slik kan vi unngå å skape nye klasseskiller i skolen. De økte midlene til kommunene har ført til at flere kommuner på ny har fått fast grunn under føttene etter flere magre år under den forrige regjeringen. Vår regjerings politikk, som velgerne gav sin tilslutning til i valget sist høst, var ikke mer skattelettelse, men økt velferd! Jeg registrerer forresten at til og med ordførere fra Frp er tilfreds med de ekstra midlene de har fått. Dersom det er slik at kommunene gjennomsnittlig bruker 1/3 av sine midler til skolen, Regjeringens innsats en betydlig styrking av skolen.

Jeg har forutsatt at skolen skal få sin del av pengene som går ut til kommunene, og det viser seg at signalene fra meg og regjeringen er blitt oppfattet når kommunene nå har gjort sine prioriteringer. Åtte av ti kommuner legger opp til å forbedre tjenestetilbudet, og ifølge en undersøkelse KS har fått utført, er eldre og skole budsjettvinnere slik at pengene blir nå brukt til det de skal brukes til.

Våre ambisiøse målsetninger for norsk skole kan ikke kan oppfylles på dag en. Men på sikt vil jeg sørge for at vi får en lengre skoledag i barneskolen og færre elever per lærer.

Friskolene
Det er vel ikke unaturlig at jeg sier noen ord om friskolene etter alle oppslag og den debatten som har vært. I Soria Moria-erklæringen står det:

”Regjeringen vil gjennomgå regelverk og støtteordninger for private skoler for å stramme inn utbredelsen av private skoler som ikke utgjør et religiøst eller pedagogisk alternativ til den offentlige skolen.”

Det burde derfor ikke komme som noen overraskelse at regjeringen går inn for å gjennomføre en politikk i samsvar med dette synet. Det som kanskje er kommet som en overraskelse, er at regjeringen har vært så handlekraftig og rask som tilfellet er.

Det vil ikke på en forsvarlig måte være mulig å legge fram omfattende forslag om endringer i friskoleloven og få disse behandlet av Stortinget i løpet av vårsesjonen 2006. Derfor skal oppfølgingen av Soria Moria - erklæringen gjennomføres i to trinn:

Trinn 1
På kort sikt har Regjeringen fremmet forslag om en midlertidig endring i friskoleloven for å stoppe den ukontrollerte veksten i friskoler inntil ny lov er på plass

Bakgrunnen er at vi ønsker midlertidig å endre friskoleloven slik at ikke flere skoler blir godkjent. Vi ønsker å hindre fremveksten av stadig flere friskoler, og derfor har vi tatt en ”frys” når det gjelder å starte nye friskoler frem til en ny lov er på plass. Dette betyr at de om lag 100 søknadene om godkjenning av nye skoler som ligger til behandling med sikte på oppstart høsten 2006, ikke blir behandlet. Det blir foreslått en unntaksbestemmelse som vil særlig være aktuell for såkalte grendeskolene.

Trinn 2
Det er satt i gang en fullstendig gjennomgang av friskoleloven med sikte på å sende mer omfattende og permanente lovendringer i tråd med Regjeringens politikk på høring høsten 2006

Departementet tar sikte på å legge frem forslag til lovendringer våren 2007. Vi må avvente det pågående utredningsarbeidet før vi kan trekke noen endelige konklusjoner.

I denne sammenhengen kan det være av interesse å nevne at Skolverket i Sverige nå har publisert rapporten Skolor som alla andra?, som er den første rapporten om fremveksten av de frittstående skolene og deres innvirkning på skolesystemet i Sverige.

Det fremgår av rapporten at de frittstående skolenes betydning som pedagogiske alternativ til de kommunale skolene er i ferd med å bli borte. Videre viser det seg at det går en kritisk grense for hvor mange friskoler og antall elever det er hensiktsmessig å ha. Blir det ”flytende” elevgrunnlaget for stort, ser det ut til å få negativ innvirkning på skolesystemet i kommunene og på deler av kommunene skolepolitikk.

I rapporten stilles to idealer i utdanningspolitikken opp mot hverandre: (1) valgfrihet som innebærer muligheten til å velge skole; og (2) likeverdigheten som innebærer at alle elever har rett til en likeverdig utdanning. Hvordan balansen mellom disse idealene skal håndteres blir i økende grad påtrengende å finne ut i kommuner med mange friskoler.

I Norge har vi altså en ”frys-situasjon” nå. Den skal ikke vare i all evighet, og vi vil jobbe hardt for å komme ut med forslag til en ny lov. I mellomtiden må de som ønsker å starte friskoler, vente. Men for å sitere Mosse Jørgensen: ”Den som er idealist, har tid til å vente”. Når den nye loven er på plass, vil det vise seg hvem som er berettiget til godkjenning eller ikke.

Kunnskapsløftet
Regjeringen vil videreføre og forsterke Kunnskapsløftet. Kunnskapsløftet er i seg selv et sett med utviklings- og forbedringstiltak som vil styrke den offentlige skolen og fagopplæringen. De ulike tiltakene i Kunnskapsløftet, hver for seg og samlet, er viktige bidrag for å blant annet for å sørge for en bedre tilpasset opplæring for den enkelte elev og for en bedre gjennomføring i videregående opplæring.

Vi vil videreføre tidsplan og hovedlinjer i Kunnskapsløftet, men med noen viktige endringer. La meg kort nevne noen av disse.

• Barnehagene blir en del av utdanningsløpet, men det er opp til foreldrene å bestemme om de vil benytte barnehagene eller ikke. For dem som måtte være i tvil: Barnehagen er et frivillig tilbud.
• Vi vil tilføre økte ressurser i skolen
• • Økt lærertetthet
  • Økt timetall
• Gratis læremidler, også i videregående opplæring - hvordan ikke avklart ennå
• Vi vil vurdere ordningene for generell studiekompetanse
• Annet fremmedspråk skal ikke være obligatorisk
• Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem vil bli foreslått endret, herunder de nasjonale prøvene
• Vi vil satse på å bedre gjennomføringen i videregående og å styrke fag- og yrkesopplæringen. Statistikken viser oss at andelen elever som gjennomfører videregående opplæring, ikke er så stor som vi ønsker. På de studieforberedende studieretningene er gjennomføringsgraden på normal tid i underkant av 85 prosent, mens den på de yrkesfaglige studieretningene er ca. 56 prosent.

Vi må ta et krafttak for å bedre graden av gjennomføring, særlig på yrkesfag. Derfor har jeg satt ned en hurtigarbeidende arbeidsgruppe som skal foreta en gjennomgang av blant annet årsakene til dette.

Læreplanverket
La meg si noen flere ord om læreplanverket og de grunnleggende ferdighetene, eller basiskompetansen, som er den nye benevnelsen.

Regjeringen går inn for å gi elevene en bredere basiskompetanse og stille tydeligere krav til grunnleggende ferdigheter. Dette i tråd med det regjeringspartiene gikk inn for da Stortinget behandlet stortingsmeldingen Kultur for læring. Den nye basiskompetansen omfatter:

1. Ferdigheter i lesing, skriving, regneferdigheter og tallforståelse.
2. Ferdigheter i engelsk.
3. Digital kompetanse.
4. Læringsstrategier og motivasjon.
5. Sosial kompetanse.

Dette vil kreve endringer. Men min oppfatning er at dersom alle disse kompetansene skal inkluderes i læreplanene for det enkelte fag, vil dette kunne føre til at målene blir utydelige og overlessede.

Sosial kompetanse hos et menneske uttrykkes i stor grad gjennom adferd. Sosial kompetanse har derfor en tydelig verdi- og holdningskomponent med krav til etikk på alle livets områder. De siste ukers hendelser har gitt meg mange erfaringer om hva som kan skje når etikken svikter. Jeg tenker her på det som er avslørt om juks innenfor medisinsk forskning. Det vi har erfart i denne saken, viser med all tydelighet hvor viktig det er å arbeide med etiske spørsmål på alle nivåer i utdanningssystemet. Saken illustrerer at det var helt riktig av oss å utvide basiskompetansen i grunnopplæringen. Etikk og etiske vurderinger må gjennomsyre opplæringen fra dag en. Det kan være skolens bidrag for å forebygge handlinger som har vidtrekkende konsekvenser for både enkeltindivider og samfunnet.

Å inkludere sosiale og verdimessige mål i læreplanene vil kunne betyr en skal trekke elevens bakgrunn og personlighet inn i vurderingen i et fag. Dette vil kunne ha uoverskuelige konsekvenser, særlig dersom en skal sette karakterer med utgangspunkt i en elevs prestasjoner.

Samtidig er det viktig at læreplanverket tydeliggjør skolenes og lærebedriftenes ansvar for å utvikle elevenes sosiale kompetanse, læringsstrategier og motivasjon.

Når min regjering har ønsket å inkludere motivasjon i basiskompetansen, er det fordi motivasjon er en helt nødvendig forutsetning for læring. Vår motivasjon virker inn på vår adferd, hva vi gjør, om vi satser sterkt på noe eller ikke. Motivasjon springer ut av ulike kilder;

• interesse for en oppgave,
• ønske om å markere seg selv,
• ønske om kontakt og samarbeid med andre
• nytte en gang i framtida

Uansett utgangspunkt; læring skjer uendelig mye lettere dersom vi er motivert. Derfor mener jeg at dette bør ligge inne som et sentralt perspektiv i det nye læreplanverket.

Det samme gjelder læringsstrategier. Ideen om en tilpasset og differensiert opplæring forutsetter elever som er i stand til å gjennomføre det som blir betegnet som ”selvregulerende læring”. Det brede kunnskapssynet jeg gav uttrykk for innledningsvis, er egentlig utenkelig uten læringsstrategier som går ut over enkel innlæring av fakta. Også dette hører til i et læreplanverk for Kunnskapsløftet.

Jeg har bestemt at det skal utarbeides en Del II, der det blir fastsatt hvordan arbeid med læringsstrategier, motivasjon til elevene og utviklinga av sosial kompetanse skal integreres i opplæringa.

Denne løsningen innebærer at det ikke er nødvendig å endre de fastsatte læreplaner i fag for grunnskolen og fag som føres videre i videregående opplæring.

Læreplanene i fag er i dag ikke fullstendige, fordi den delen som gjelder vurdering i de enkelte fag, ikke er utarbeidet og innpasset i fagene.

Sannsynligvis er vurderingen av elever og lærlinger noe av det mest krevende ved arbeidet i skoler og lærebedrifter. En forutsetning for god og rettferdig vurdering er at læreren har en solid faglig og metodisk innsikt og et rammeverk som sikrer at vurderingen ikke blir tilfeldig for den enkelte elev.

Vurderingsarbeidet må i større grad bli en integrert del av læringsarbeidet til elever og lærlinger. Samlet sett er det behov for et omfattende utviklingsarbeid når det gjelder vurdering av elever og lærlinger.

Nasjonale prøver
De nasjonale prøvene er en del av det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet, og ble innført av min forgjenger Kristin Clemet. Både jeg og regjeringspartiene har ved flere anledninger understreket at målsetningen med de nasjonale prøvene skal være kvalitetsforbedring i læringsarbeidet, ikke rangeringer av skoler.

I den politiske plattformen fra Soria Moria sies det at det sannsynligvis ikke skal avholdes prøver fra nå og til høsten 2006. Etter at plattformen ble utformet, er rapporten Nasjonale prøver på ny prøve fra forskere ved Universitetet i Oslo publisert. Den viser at de eksisterende prøvene ikke oppfyller de forutsetninger og forventninger som vi hadde til prøvene. Særlig alvorlig er påvisningen av svært sprikende formål:

• på den ene siden å gi pålitelig og relevant informasjon om kompetanse hos elever
• på den andre siden ha god diagnostisk informasjonsverdi og brukes i det pedagogiske arbeidet.

Dette er noe av det som ikke er oppnådd, og rapporten bruker sterke utrykk i den sammenheng (sitat): ” Etter vårt beste skjønn vil en videreføring av de nasjonale prøvene etter de retningslinjene som er brukt de to første årene, ikke være til beste for norsk skole.”

Jeg har fått anbefalinger fra Utdanningsdirektoratet på bakgrunn av rapporten og drøftinger med fagfolkene og referansegruppen. Direktoratet foreslår en utviklingspause frem til 2007.

Hele spørsmålet om framtiden til de nasjonale prøvene blir nå vurdert, men på bakgrunn av det som jeg nå har skissert, er det helt sikkert er at det i hvert fall ikke vil bli gjennomført nasjonale prøver våren 2006.

For øvrig vil jeg i nær framtid gjennomføre møter og drøftinger med fagmiljøene og trekke deres vurderinger inn når vi skal fatte en endelig beslutning om framtida til de nasjonale prøvene.

Mestring og arbeidsglede
Vi har nylig mottatt to rapporter som begge gir tankevekkende kunnskap om sider ved norsk skole.

Fra OECD har vi fått rapporten Equity in Education eller Likeverd i opplæringen. Jeg kan ikke gå grundig inn i rapporten, men vil trekke fram noen synspunkter som er særlig relevante på denne konferansen.

Rapporten viser blant annet:

• det norske utdanningssystemet er hensiktsmessig strukturert og generelt sett preget av stor grad av likeverd.
• Norske 15-åringer har middels prestasjoner, men det viser seg at unge voksne er blant de beste i verden når det gjelder leseforståelse.
• Det ser ut til at fordi den norske skolen unngår å stigmatisere det å ikke lykkes fullt ut, er den med på å utvikle motivasjon for å fortsette å lære mer.
• Når vi skal utvikle og forbedre læringsutbyttet til 15-åringene, er det viktig at vi ikke ødelegger det systemet som tydeligvis fører til suksess for de voksne.

I rapporten blir det gitt en rekke anbefalinger knyttet til sterke og svake sider ved det norske utdanningssystemet, og jeg referer noen her.

Anbefalinger knyttet til sterke sider er:

• Ta vare på den eksisterende strukturen
• Holde oppe den økonomiske innsatsen
• Legge økt vekt på prinsippet om tilpasset og differensiert opplæring
• Videreføre program mot mobbing

Anbefalinger knyttet til svake sider er:

• Kommuner, sammen med lærer- og elevorganisasjoner og foreldrerepresentanter bør lage regler for akseptabel klasseromsoppførsel
• Det bør gjennomføres forskning for å støtte begynneropplæringen av barn i risikogruppen som står i fare for å underprestere

Rapporten stiller seg undrende til at barnehagene ikke er en del av utdanningssystemet. Denne undringen er nå unødvendig.

Analyserapporten av Elevinspektørene 2005 Som eleven ser det gir svært interessante opplysninger om situasjonen i skolen. Rapporten ligger på hjemmesiden til Utdanningsdirektoratet og jeg vil anbefale alle å blir kjent med det som blir sagt der. der blir skrevet.

I sammenheng med dagens tema vil jeg trekke fram følgende opplysninger:

• Skolene bruker varierte arbeidsformer, likevel er det kateter- og lærerstyrt undervisning som dominerer. Elevene viser liten entusiasme for arbeidsformene. Tilfredsheten er størst der det er variasjon i arbeidsformer.
• Mange elever opplever at undervisningen i liten grad er tilpasset deres nivå. Det gjelder særlig de som har problemer på skolen. Dette kan tyde på at det er for lite samsvar mellom en skolepolitisk målsetning, som det er bred enighet om, og virkeligheten. Mangel på tilpasning og differensiering innebærer at noen elever ikke får utfordringer, mens andre sliter med arbeidsstoff og oppgaver som de ikke har forutsetninger for. Dette kan føre til avsporinger fra det faglige arbeidet, til uro og mangel på konsentrasjon. Ca. 70 % rapporterer om uro og bråk.
• Omkring hver tredje elev i både grunnskolen og videregående skole føler at de ikke får den hjelp og støtte fra lærerne, som de trenger.
• På den annen side opplever de at lærerne behandler dem med høflighet og respekt og på dette området gir de en positiv vurdering av sine lærere.
• Formelle samtaler mellom lærere og elever – og trolig foreldrene – ser ut til å være godt innarbeidet. Likevel svarer 65 % av elevene at de fant disse samtalene som lite nyttige.
• Elevenes kjennskap til målene i de ulike fagene er så mangelfull at det gir grunn til bekymring
• Elevene mener at kriteriene for å få ulike karakterer i liten grad var klargjort. Under halvparten svarte at kriteriene var klargjort i alle fag eller mange fag

• Elevene er opptatt av de fysiske forholdene ved skolen, særlig sanitærforhold og luftkvalitet
• Når det gjelder motivasjon, sier 90 % av elevene at det er den framtidige nytteverdien av utdanningen som får dem til å arbeide med skolefagene Over halvparten av elevene sier de er interessert i å lære i de fleste fagene, men over 80 % sier at de sjelden eller aldri følger med når læreren snakker. Dette er bekymringsfullt når en kobler opplysningene til rapportering om uro og bråk.
• Svarene under ett tyder på at mange elever er lite motiverte for det faglige arbeidet på skolen og ofte ikke følger med i timene.
• Det er en klar forskjell på faglig og sosial trivsel. Den faglige trivselen er langt lavere enn den sosiale. 95 % av elevene føler seg sosialt inkludert og trives, mens 20 % sier at de mistrives faglig og ca. 50 % sier at de aksepterer det faglige arbeidet.
• Ca 65 % av elevene sier at de bruker læringsstrategier som støtter forståelse og ikke bare innlæring. Disse opplysningene bør følges opp med mer analyse for å få et tydeligere bilde av situasjonen
• Ca. 75 % av elevene sier at de lærer som forventet. Det tyder på at elevene stort sett er fornøyd med sin egen læring. Likevel er det bekymringsfullt at ca. 25 % sier at de ikke lærer som forventet. Dette kan tyde på at de har urealistiske forventninger, og slike forventninger kan per definisjon aldri innfris.
• Tilpasset og differensiert opplæring i et inkluderende læringsmiljø hvor elevene er likeverdige og blir respektert. og hvor konkurranse og sosial sammenligning er nedtonet, ser ut til å skape trivsel. Dette har en dobbel effekt:
• • Trivsel med det faglige arbeidet fører til mer innsats
  • Tilpasset og differensiert opplæring fører til mer trivsel med det faglige arbeidet, som i neste omgang øker den faglige innsatsen.

Hva er mine kommentarer til dette?
For det første forteller rapportene at norsk skole har noen grunnleggende trekk som stimulerer til livslang læring, og som det er viktig at vi ikke ødelegger. Dette er nært knyttet til inkludering, samarbeid, gjensidig respekt, trivsel og høy ressursinnsats i den offentlige fellesskolen.

Jeg nøler ikke med å se dette i en større sammenheng. European Policy Centre har i 2005 laget rapporten om The Nordic Modell: A recipe for European success. ( Den nordiske modellen: En oppskrift på suksess). Her vises det til at sterke offentlige sosiale systemer kombinert med egalitære verdier, skaper grunnlag for innovasjon og nytenkning og evne til å greie seg i en turbulent verden.

Når Regjeringa satser så sterkt på å styrke den offentlige fellessskolen, er det blant annet ut fra dette. Vi vil gi bedre rammevilkår for kommuner, fylkeskommuner og skoler og bruke mest mulig av offentlige midler til den offentlige fellesskolen.

Samtidig ser jeg at vi må gjennomføre en innsats på både kort og lang sikt for å utvikle norsk skole slik at sosial trivsel og faglig trivsel går hand i hand. Det er så helt tydelig at vi har et potensial her som ikke er utnyttet. Vi kan ikke slå oss til ro med at elever trives sosialt. Skolens primæroppgave er utvikling av kunnskap gjennom å legge til rette for læring hos hver enkelt. Når vi ser at mål og virkelighet ikke stemmer, må vi inn med både refleksjon og handling.

La meg derfor ta fram to tiltak for å bedre kvalitetsutviklingen i norsk skole.

Program for skoleutvikling
Program for skoleutvikling er initiert av Kunnskapsdepartementet og har en varighet på 4 år fra 2005, med en samlet bevilgningsramme på 100 millioner kroner. Programmet administreres av Utdanningsdirektoratet.

Programmet tar utgangspunkt i at skolene selv kan forbedre elevenes faglige og sosiale læring ved å utvikle skolen som virksomhet. Forskning har dokumentert at skoler som utvikler en felles kultur, en tydelig pedagogisk ledelse og høyt ambisjonsnivå, lykkes bedre med sine kjerneoppgaver enn andre skoler.

Målet for programmet er å sette flere skoler i stand til å skape et bedre læringsmiljø og større faglig og sosial framgang for elevene, ved å forbedre organisasjonens virkemåte og samhandling i kollegiet.

Det er akkurat nå foretatt en åpen utlysning av midler fra programmet med søknadsfrist 1. mars.

Jeg oppfordrer dere alle til å se nærmere på dette og bruke denne muligheten.

Adressen står på lysarket: www.utdanningsdirektoratet.no/skoleutvikling

Praksisrettet forskning og utvikling i lærerutdanningen
Dette programmet skal bidra med praktisk forbedringsarbeid og gi ny kunnskap i skolen.

Til sammen er ca 90 millioner kroner satt av til dette fra 2005 til og med 2008.

Kjernen i dette programmet er utviklingsprosjekter i lærerutdanningene. Vi ønsker å få til en kunnskapsbygging tett knyttet til praksis. Lærerutdanningsinstitusjonene kan søke om å delta, men prosjektene skal være forankret i et samarbeid med skoleeiere.

Målsetningen er at programmet skal styrke kvaliteten i lærerutdanningenes forskning og utviklingsvirksomhet, bedre lærerutdanningen og bidra til formidling av ny og relevant kunnskap til skoleeier. Programmet er administrert av Norges forskningsråd og mer om programmet kan dere finne på NFRs nettsider: www.forskingsradet.no

Kompetanseutvikling
Det er kanskje blitt gjentatt inntil det kjedsommelige; men en god skole er fullstendig avhengig av den innsatsen som blir gjort av lærere og skolelederne. Dette er så viktig at jeg tar sjansen på å gjenta det.

Jeg vil videreføre den sterke satsingen på kompetanseutvikling som det er lagt opp til i Kunnskapsløftet – og som det hele tiden har vært tverrpolitisk enighet om.

Norsk skole trenger kompetente og profesjonelle lærere og skoleledere. Vi vet at disse har en nøkkelrolle når det gjelder å skape et godt læringsmiljø som utfordrer elever til å yte sitt beste.

• Jeg ønsker meg lærere og skoleledere som er godt utdannet og sikre i sine fag og i utøvelsen av sitt yrke.
• Jeg ønsker meg lærere og skoleledere som har autoritet uten å være autoritære.
• Jeg ønsker meg lærere og skoleledere som framstår som tydelige voksne med klar struktur på sitt arbeid.
• Jeg ønsker meg lærere og skoleledere som er i stand til å skape både arbeidsrom og arbeidsro og motivere til innsats.

Derfor vil jeg satse på kompetanseutvikling på kort og lang sikt. På kort sikt gjennom etterutdanning innenfor rammene av Kunnskapsløftet.

På lang sikt gjennom en bred vurdering av lærerutdanningen. Departementet har nedsatt en arbeidsgruppe for å vurdere hvordan en kan rekruttere og beholde gode lærere. Jeg avventer resultatet av arbeidet som vil foreligge i begynnelsen av 2006.

Mange er sikkert også interessert i å vite hva jeg mener om de nye opptakskravene til allmennlærerutdanningen. La meg slå det ettertrykkelig fast: De vil ikke bli endret.

La meg understreke; den situasjonen vi opplever i skolen, er et resultat av mange faktorer, både i og utenfor skolen. Men det er først og fremst i skolen vi må gjøre en innsats. Noe av det jeg ønsker meg i denne sammenhengen, er å ha alle som arbeider i skolen med på laget. Helst sammen med foreldre og foresatte. Det gjelder både når vi skal utvikle skolen som en lærende organisasjon og arbeide for at elevene skal oppleve faglig trivsel.

Vi må greie å se organisasjon, pedagogiske metoder og faglig innhold som en sak og handle ut fra det.

Mulighetene er her. La oss gripe dem!

Takk for oppmerksomheten!