Friskoleveksten må stanses

Innlegg av kunnskapsminister Øystein Djuepdal, Aftenposten 22.01.2006

At Kristin Clemet har et annet syn på friskoler enn den sittende regjering, er ingen nyhet. Hennes innlegg i Aftenposten 11. januar gjentar derfor kjente argumenter som lå til grunn for det frislippet av friskoler som nå bekymrer store deler av skole-Norge. Men når hun fremholder at Regjeringens politikk ”minner om flertallstyranni”, så bør hun gå mer stille i dørene. For hva skjedde mens hun selv satt som statsråd: Samtlige fylkeskommuner, med unntak av Oslo, advarte kraftig mot konsekvensene av hennes politikk. Hun valgte å overse alle innvendinger. Også lærernes og elevenes organisasjoner protesterte. Heller ikke det ble vektlagt. Clemet brukte flertallet hun hadde i Stortinget til å få sin lov vedtatt. I tillegg valgte hun å overprøve sitt eget fagorgan, Utdanningsdirektoratet, som godkjente et vesentlig lavere antall skoleplasser. Berørte skoler anket, og Clemet godkjente samtlige plasser. Dette skjedde etter skolestart og etter at det ble klart at den forrige regjeringen tapte valget. Bare de tre siste ukene før at hun gikk av godkjente Clemet 5000 nye skoleplasser.

Ap, SV og Sp gjorde det til et hovedbudskap i valgkampen å stanse det ukontrollerte frislippet av friskoler. At den nye regjeringen nå gjennomfører en kursendring, er derfor en varslet politikk som har fått folkets støtte gjennom valg. Etter vår mening må hovedstrategien for å skape en bedre skole gå gjennom en styrking av den offentlige fellesskolen. En utvikling i retning av at store private aktører gradvis kunne få en dominerende plass, ville ta økonomiske ressurser fra den offentlige skolen.

Uten Regjeringens kursendring kunne vi i løpet av 2006 ha opplevd en vekst på over 22 000 elevplasser innenfor friskolene, eller nesten en fordobling i forhold til dagens nivå. Innenfor videregående utdanning alene kunne veksten blitt på 150 prosent. Disse tallene viser at det var nødvendig med et raskt grep for å forhindre den store økning av elevplasser i friskoler som det lå an til.

Clemet viser til at Sverige har en betydelig høyere andel av friskoler enn Norge, og mener åpenbart at det ikke er noe problem. Da er det viktig å merke seg en nylig publisert rapport fra det svenske Skolverket som analyserer fremveksten av de frittstående skolene og deres innvirkning på skolesystemet i kommunene. Det fremgår av rapporten at dersom antall friskoler i en kommune blir for stor, så har dette negativ innvirkning på skolesystemet og på kommunenes mulighet til å planlegge sin skolepolitikk.

Det er ikke riktig som Kristin Clemet påstår at Regjeringen setter god forvaltningsskikk til side eller gir en lov tilbakevirkende kraft. Alle skoler som har startet undervisningen, får fortsette. De som har fått godkjent utvidet elevtall, får også anledning til det. De som blir berørt av Regjeringens ”friskole-frys” er utelukkende skoler som ikke har startet opp, eller som har søknader til behandling. Dette berører også noen få skoler innen kategorien religiøse eller pedagogiske alternativer. Derfor har Regjeringen sagt klart fra om at slike alternativer skal kunne drive videre under en ny lov som fremmes om vel et år. Det er faktisk Clemets egen ukontrollerte vekst inne skoleplasser som ikke utgjør noe alternativ til den offentlige skolen, som gjør at enkelte religiøse skoler og Steinerskoler nå ikke får starte opp like tidlig som planlagt.

Etter Kristin Clemets oppfatning er et viktig argument for friskoler valgfrihet. Andre innvender at Regjeringen begrenser elevenes valgfrihet ved å bremse fremveksten av nye friskoleplasser. Så enkel er ikke virkeligheten. En ukontrollert vekst av friskoleplasser innenfor videregående opplæring – som i all hovedsak skjer innen teoretiske studieretninger i de større byene – kan lett redusere valgfriheten for det store flertallet av elever som ønsker et offentlig tilbud. Nettopp dette er et kjernepunkt i fylkeskommunenes sterke innvendinger. Og det er et kjernepunkt i Regjeringens utdanningspolitikk: Vi ønsker en skole som sikrer et godt og likeverdig utdanningstilbud for alle elever.