Kompetanse og kvalitetsutvikling i barnehage og skole

Tusen takk for invitasjonen! Jeg setter stor pris på å få være her i dag på Utdanningsforbundet i Akershus' utdanningspolitiske konferanse.

Jeg er blitt bedt om å si noen ord om utfordringer knyttet til innføringen av Kunnskapsløftet og et nytt læreplanverk i grunnopplæringen, - og utfordringer knyttet til innføringen av en ny rammeplan for barnehagene. Jeg er også bedt om å si noe om sammenhengen mellom barnehage og skole, og om kompetanse og kvalitetsutvikling. Og det er nettopp hva jeg har tenkt å bruke tid på her i dag.

Kunnskap og kompetanse er selve kjernen i Kunnskapsdepartementets ansvarsfelt. Konferansen i dag dreier seg om virksomheten i framtidens barnehage, skole og fagopplæring. Den dreier seg om felles mål for barnehagen og utdanningen. Selve fundamentet for den livslange læringen i Kunnskaps-Norge legges i barnehage og skole, og Kunnskapsdepartementet har nå fått det samlede ansvar for oppvekst og utdanning fra barnehage til universitet. Det synes vi er veldig bra!

Hvordan tenker så den nye regjeringen, som forresten har sittet temmelig nøyaktig i 100 dager nå, seg framtidens barnehage og skole?

La meg starte med å sitere fra Soria Moria-plattformen:

”Regjeringen vil styrke fellesskolen. Alle mennesker er unike og skal møtes av en skole som forstår og tar vare på deres individuelle forutsetninger. Vi vil investere i mennesker ved å gi dem adgang til utvikling og ny kunnskap i barnehagen og skolen, i høyere utdanning, i etter- og videreutdanning, og gjennom forskning. Vi vil bygge ut rimelige barnehageplasser med god kvalitet til alle. ”

Utdanning og kunnskap er blant Regjeringens aller viktigste satsingsområder. Regjeringen vil satse på kvalitet og mangfold innenfor alle læringsarenaer som nå er lagt inn under vårt departement. Vi vil arbeide for en inkluderende barnehage og fellesskole. Regjeringen gikk til valg på en politikk for rettferdighet og mer fellesskap. Vi ønsker en sterk offentlig fellesskole der det er rom for alle.

Privatskolene
La meg derfor si noen ord om friskolene. Det er vel også naturlig etter de oppslag og den debatten som har vært. I Soria Moria-erklæringen står det:

”Regjeringen vil gjennomgå regelverk og støtteordninger for private skoler for å stramme inn utbredelsen av private skoler som ikke utgjør et religiøst eller pedagogisk alternativ til den offentlige skolen.”

Det burde derfor ikke komme som noen overraskelse at regjeringen går inn for å gjennomføre en politikk i samsvar med dette synet. Det som kanskje er kommet som en overraskelse, er at regjeringen har vært så handlekraftig og rask som tilfellet er.

Det vil ikke på en forsvarlig måte være mulig å legge fram omfattende forslag om endringer i friskoleloven og få disse behandlet av Stortinget i løpet av vårsesjonen 2006. Derfor skal oppfølgingen av Soria Moria - erklæringen gjennomføres i to trinn:

Trinn 1
På kort sikt har Regjeringen fremmet forslag om en midlertidig endring i friskoleloven for å stoppe den ukontrollerte veksten i friskoler inntil ny lov er på plass. Merk at høringsfristen her utløper om få dager, 31. januar.

Bakgrunnen er at vi ønsker midlertidig å endre friskoleloven slik at ikke flere skoler blir godkjent. Vi ønsker å hindre fremveksten av stadig flere friskoler, og derfor har vi tatt en ”frys” når det gjelder å starte nye friskoler frem til en ny lov er på plass. Dette betyr at de om lag 100 søknadene om godkjenning av nye skoler som ligger til behandling med sikte på oppstart høsten 2006, ikke blir behandlet. Det blir foreslått en unntaksbestemmelse som vil særlig være aktuell for såkalte grendeskolene.

Trinn 2
Det er satt i gang en fullstendig gjennomgang av friskoleloven med sikte på å sende mer omfattende og permanente lovendringer i tråd med Regjeringens politikk på høring høsten 2006

Departementet tar sikte på å legge frem forslag til lovendringer våren 2007. Vi må avvente det pågående utredningsarbeidet før vi kan trekke noen endelige konklusjoner.

I denne sammenhengen kan det være av interesse å nevne at Skolverket i Sverige nå har publisert rapporten "Skolor som alla andra?", som er den første rapporten om fremveksten av de frittstående skolene og deres innvirkning på skolesystemet i Sverige.

Det fremgår av rapporten at de frittstående skolenes betydning som pedagogiske alternativ til de kommunale skolene, er i ferd med å bli borte. Videre viser det seg at det går en kritisk grense for hvor mange friskoler og antall elever det er hensiktsmessig å ha. Blir det ”flytende” elevgrunnlaget for stort, ser det ut til å få negativ innvirkning på skolesystemet i kommunene og på deler av kommunene skolepolitikk.

I rapporten stilles to idealer i utdanningspolitikken opp mot hverandre:

(1) valgfrihet som innebærer muligheten til å velge skole; og (2) likeverdigheten som innebærer at alle elever har rett til en likeverdig utdanning. Hvordan balansen mellom disse idealene skal håndteres blir i økende grad påtrengende å finne ut i kommuner med mange friskoler.

I Norge har vi altså en ”frys-situasjon” nå. Den skal ikke vare i all evighet, og vi vil jobbe hardt for å komme ut med forslag til en ny lov. I mellomtiden må de som ønsker å starte friskoler, vente. Men for å sitere Mosse Jørgensen: ”Den som er idealist, har tid til å vente”. Når den nye loven er på plass, vil det vise seg hvem som er berettiget til godkjenning eller ikke.

Sosial utjevning
Det norske utdanningssystemet har mange fine kvaliteter. Utdanningen og skolen er basert på prinsipper om fellesskap, lik tilgang for alle og muligheter for livslang læring, og vi finner blant annet en høy trivsel i norsk skole.

Utdanning og kunnskap er imidlertid goder som i dag er skjevt fordelt i samfunnet. Hver femte ungdom forlater utdanningssystemet uten å ha kvalifisert seg for et yrke eller for videre studier. Det som er særlig alvorlig, er at ulikheten er systematisk i forhold til enkelte grupper, og at denne ulikheten i stor grad blir overført fra en generasjon til en annen. Elever med lavt utdannede foreldre og minoritetsspråklige elever står i større fare for å ikke få en utdanning som kvalifiserer for jobb eller videre utdanning enn elever fra andre sosiale grupper.

Dette er svært uheldig fordi utdanningssystemet er samfunnets viktigste arena for sosial mobilitet. Utdanning bidrar til inkludering i arbeidsmarkedet, trygg inntekt, bedre helse, større samfunnsdeltakelse og lavere kriminalitet. Med et stadig mer kunnskapsbasert samfunns- og næringsliv vil det bli enda vanskeligere for nye generasjoner å ha en lav eller manglende utdanning.

Forskning viser at ”den sosiale sorteringen” som viser seg som frafall i videregående opplæring, ofte kan spores tilbake til tidlig barndom:

• Barn med svakt utviklet språk i førskolealder får ofte problemer på skolen
• Elever som har faglige problemer tidlig i grunnskolen får ikke hjelp i tide
• Forsinket leseutvikling fører til manglende mestring og motivasjonsproblemer i mange fag
• Dårlig motivasjon fører ofte til høyt fravær og svake karakterer på ungdomstrinnet, som igjen gir en økt risiko for frafall i videregående opplæring og utstøting fra arbeidsmarkedet og videre utdanning.

Samtidig viser forskningen at tidlig oppfølging har stor effekt. Bevisst tilrettelegging og lek med språket i førskolealder, samt ekstra støtte til elever med forsinket leseutvikling tidlig på barnetrinnet, er effektive virkemidler for å forebygge utstøting fra utdanningssystemet.

Regjeringen er opptatt å sørge for en reell inkluderende skole for alle. I Soria-Moria-erklæringen slår regjeringen fast at den vil styrke utdanningens rolle som verktøy for sosial utjevning. Det er gjennom å sikre alles tilgjengelighet til utdanning og kunnskap at vi som nasjon og enkeltmennesker skaper våre muligheter. Jeg kan forsikre dere om at vi vil følge opp løftet i Soria Moria slik at dette blir mer enn fagre ord.

Barnehager
La meg fortsette med barnehagene. Læring starter som kjent før skolestart. Noe av det mest naturlig for et menneske er nettopp å lære, og vi lærer hele tiden på ulike arenaer.

Forslag om at barnehage og skole skulle være i samme departement har dukket opp med jevne mellomrom, men først nå er dette blitt realisert av denne Regjeringen. Det mener vi er en riktig vei å gå! Barnehagen er en arena for lek og utvikling, men det er også en viktig arena for læring.

Regjeringens mål på barnehageområdet er full dekning, høy kvalitet og lav pris. Barnehager er både et godt pedagogisk tilbud og et godt omsorgstilbud for barn. Og, la meg presisere, det skal være et frivillig tilbud som foreldrene velger om de vil benytte. Dette slås også fast i Soria Moria-erklæringen.

Vi vet at barnets kanskje viktigste virksomhet er lek - uten å leke lærer ikke barn. Leken har positiv innvirkning på både barnets språkutvikling både skriftlig og muntlig. En rapport som Vibeke Aukrust ved Universitetet i Oslo har utarbeidet, konkluderer med at barn som mottar god språkstimulering i førskolealderen får et bedre utgangspunkt for livslang læring enn barn som ikke mottar tilsvarende stimulering. Det understreker betydningen av å se barnehagen som grunnmuren i utdanningsløpet. Rapporten viser også at barnehager som tilbyr et godt språkmiljø, kan snu læringsforløpet slik at barn starter i skolen med andre forutsetninger enn de ellers ville gjort. Barn som står i fare for å utvikle lese- og skrivevansker kan profittere på systematisk språkstimulering i barnehagen.

Barnehagen er, som vi ser, med på å legge et godt grunnlag for barnets medvirkning, som er et sentralt element i hele utdanningssystemet, og som er en viktig forutsetning for demokratiutvikling og samfunnsansvar.

Så til rammeverket for barnehagene. Ny lov om barnehager er iverksatt fra 1. januar 2006. Iverksettingen av forskriften - revidert rammeplan - er utsatt til 1.mars. Den er utsatt fordi det er kommet inn svært mange gode høringsuttalelser som departementet vil vurdere.

Departementet vil videreføre arbeidet med informasjonstiltak og kompetanseheving av ansatte i sektoren i samsvar med ny lov og revidert rammeplan. Veiledningsmateriell og temahefter vil bli utarbeidet. Det tas sikte på at barnehageansatte skal få opplæring i de nye bestemmelsene i barnehageloven og hvordan rammeplanen skal brukes i barnehagens daglige arbeid. Det er særlig viktig at assistentene får økt sin kompetanse.

Kommunene skal få opplæring og veiledning i loven. Fylkesmennene skal tilbys opplæring i sin nye tilsynsrolle. Veiledningsmateriell til barnehagelov med forskrifter vil inngå i den samme kompetanseplanen for sektoren.

Kunnskapsløftet
Så til skolen. Her er det innføringen av Kunnskapsløftet fra høsten som nå har størst oppmerksomhet. Som dere sikkert er kjent med, ønsker regjeringen å videreføre og forsterke Kunnskapsløftet. Kunnskapsløftet i seg selv er et sett med utviklings- og forbedringstiltak, som vil styrke den offentlige skolen og fagopplæringen. De ulike tiltakene i Kunnskapsløftet, hver for seg og samlet, er viktige bidrag for å blant annet for å sørge for en bedre tilpasset opplæring for den enkelte elev i grunnskolen - og for en bedre gjennomføringen i videregående opplæring for elever og lærlinger.

Vi vil videreføre tidsplan og hovedlinjer i Kunnskapsløftet, men med noen viktige endringer:

• Barnehagene blir en del av utdanningsløpet – dog en frivillig start, som allerede nevnt
• Skolen skal tilføres økte ressurser gjennom økt lærertetthet og økt timetall
• Gratis læremidler, også i videregående opplæring, skal gjennomføres, men det er foreløpig ikke avklart hvordan dette skal gjennomføres.

Læreplanverket for grunnopplæringen
Regjeringen går inn for å gi elevene en bred basiskompetanse og stille tydeligere krav til grunnleggende ferdigheter. Dette er også i tråd med det regjeringspartiene gikk inn for da Stortinget behandlet stortingsmeldingen Kultur for læring.

Vi vil legge til rette for utvikling av grunnleggende ferdigheter, som i tillegg til lesing, skriving, regneferdigheter og tallforståelse, i engelsk og digital kompetanse, også skal omfatte læringsstrategier og motivasjon og utvikling av barns og unges sosiale kompetanse.

Regjeringen ønsker å inkludere motivasjon i basiskompetansen fordi motivasjon blir sett på som en helt nødvendig forutsetning for læring, og vi mener at skal være et sentralt perspektiv i det nye læreplanverket.

Ideen om en tilpasset og differensiert opplæring har med organisering av opplæringen og med pedagogikk og metodikk å gjøre, men også med læringsstrategier for eleven selv å gjøre. Regjeringen ønsker å vektlegge et bredt kunnskapssyn. Bakgrunnen for dette henger sammen med at vi mener selve læreprosessen er viktig. Hvordan lære å lære? Den som klarer å knekke den koden slik at den gjelder for alle, bør bli innstilt til Nobelprisen!

Å hjelpe elevene til å utvikle sosial kompetanse som et ledd i læringen, er en viktig del av alle læreres arbeid, vil jeg tro, - og Regjeringen har gått inn for å tydeliggjøre dette læringsmålet ved å ta sosial kompetanse inn i læreplanverket. Vi vet også at barnehageerfaring er viktig for utvikling av sosial kompetanse.

Det vil derfor bli utarbeidet en Del II av læreplanverket for grunnopplæringen, som skal danne et rammeverk for arbeidet med integrering av motivasjon, gode læringsstragier og sosial kompetanse i opplæringen. Dette er en stor utfordring for både oss politikere og for resten av utdanningsmyndighetene. Læringsplakaten vil inngå i Del II av læreplanverket.

Læreplanene i fag er foreløpig ufullstendige, fordi den delen som gjelder vurdering i de enkelte fag ikke er utarbeidet og innpasset i fagene. Sannsynligvis er vurderingen av elever og lærlinger noe av det mest krevende ved arbeidet i skoler og lærebedrifter.

En forutsetning for god og rettferdig vurdering er at læreren har en solid faglig og metodisk innsikt og at rammeverket sikrer at vurderingen ikke blir tilfeldig for den enkelte elev. Vi mener at vurderingsarbeidet i større grad må bli en integrert del av læringsarbeidet til elever og lærlinger. Samlet sett er det derfor behov for et omfattende utviklingsarbeid også når det gjelder vurdering av elever og lærlinger.

Økonomiske rammevilkår
Så til noe av grunnlaget for at vi skal kunne nå de målene vi har satt oss, nemlig kommuneøkonomien. For en sterk kommuneøkonomi er en grunnleggende forutsetning for gode barnehager og en god skole. Regjeringen har styrket kommuneøkonomien med 5.7 milliarder frie midler i 2006. I tillegg har vi satt ned maksimalprisen i barnehagene til 2250 kr og regjeringen legger til rette for omfattende utbygging av nye barnehageplasser. Målet er 11 000 nye heltidsplasser i 2006.

Økte midler til kommunene muliggjør flere lærere og bedre kvalitet i både barnehage og skole. For kvalitet i skole og barnehage koster, selv om den avgåtte regjeringen hevdet det motsatte.

Det har vært en forutsetning at økningen i de frie midlene til kommunene, skal komme barnehagen og skolen til gode. Det er opp til kommunepolitikerne å prioritere bruken av disse midlene, men det er ingen tvil om hva signalene fra regjeringen har vært; pengene må komme innbyggerne til nytte gjennom et forbedret tjenestetilbud i kommunen. Nå viser det seg også at dette signalet har blitt oppfattet: åtte av ti kommuner legger opp til å forbedre tjenestetilbudet. Og ifølge en undersøkelse KS har fått utført, er eldre og skole budsjettvinnere. En utvikling vi liker!

En bedre kommuneøkonomi vil også muliggjøre økt satsning på blant annet IKT (informasjonsteknologi), for eksempel ved at alle lærere og elever får tilgang til PC og Internett, slik at vi kan unngå å skape digitale klasseskiller, og nye klasseskiller, i skolen.

Kvalitetsutvikling i barnehage og skole
Det er gjentatt inntil nesten det kjedsommelige, men ikke dess to mindre er det sant: En god skole er fullstendig avhengig av den innsatsen som blir gjort av lærere og skoleledere. Dette er så viktig at det kan aldri gjentas for ofte, og det gjelder også for barnehage.

Dette vet dere som sitter her. Vi kan vedta så mange nye reformer og endringer vi bare vil på nasjonalt nivå, men det er dere som hver dag møter våre barn og unge i barnehagene og på skolen som kan sørge for at de opplever mestring og glede i læringen. Det er dere som må sørge for at de nasjonale målene også blir konkret praksis i den enkelte barnehage og skole.

Siden jeg har så sentrale aktører for virksomheten i barnehage og skole i salen som tillitsvalgte og ledere, vil jeg benytte anledningen til å vise noen tiltak som gjelder kompetanseutvikling og annen kvalitetsutvikling i barnehage og skole.

Omfattende reformer og målet om kvalitet og mangfold krever økt satsing på kompetanseutvikling på og mellom alle nivåer både i barnehagesektoren og i grunnopplæringen – overganger mellom barnehage og skole, og mellom de ulike skoleslagene er viktig.

Arbeidsgruppen for kvalitet i barnehagen leverte sin rapport ”Klar, ferdig, gå! Tyngre satsing på de små” i mars 2005. Flere av gruppens anbefalinger er knyttet til økt kompetanse og styrket innsats for forskning og dokumentasjon.

Etter oppfordring fra Stortinget vil departementet utarbeide og starte iverksettingen av kompetanseplanen for barnehagesektoren i 2006. Planen vil ha både et kortsiktig og langsiktig perspektiv. Tiltakene vil primært omfatte personalet i barnehagene, men også mot barnehageeiere, kommunen som barnehagemyndighet, fylkesmennene og Sametinget.

Planen skal tydeliggjøre de ulike aktørenes roller og ansvar og legge premissene for samarbeid med for eksempel høyskoler og forskningsmiljøer.

Planen vil omfatte opplæringstiltak, utviklingsarbeid, forskning, informasjonstiltak og erfaringsspredning. Vi ønsker en konstruktiv dialog og et bredt samarbeid om kompetanseplanen. Planen skal samordnes med Kunnskapsløftet i skolesektoren og utarbeides i dialog med høyskoler, fylkesmenn og aktuelle organisasjoner. Erfaringer fra tidligere utviklingsarbeider viser at samarbeidet mellom fylkesmenn, kommuner, barnehager, høyskoler og organisasjoner bidrar til gjensidig kompetanseutvikling og fornyelse.

Vi vil legge opp til et kompetanseløft i barnehagesektoren. Kompetanseplanen i barnehagesektoren er derfor en prioritert oppgave framover. Som et kortsiktig tiltak utarbeider departementet nå veiledningsmateriell og temahefter som utdyper lov og rammeplan. I arbeidet for å utvikle kvalitet og mangfold i barnehagene, er alle aktørene i sektoren viktige – personalet først og fremst, men også eiere, kommunen og høyskolene.

Vi vil også arbeide for en økt rekruttering til lærerutdanningene. For å nå målet om full barnehagedekning vil det være behov for flere førskolelærere. Vi må blant annet se på nye måter å rekruttere personale på og å få til en bedre tilrettelegging for etter- og videreutdanning. Vi vil arbeide for en bedre kjønnsbalanse både i barnehage og skole, og vurdere tiltak som kan øke menns søkning til læreryrkene.

Jeg hadde i høst gleden av å delta på en den årlige konferansen for oppfølgingen av handlingsplanen "Den gode barnehage er en likestilt barnehage". Her delte jeg ut priser til beste kommune, beste høyskole og beste barnehage for deres arbeid for en mer likestilt barnehage - der et av målene er å få flere mannlige ansatte i barnehage og for flere mannlige studenter i førskolelærerutdanningen. Prisvinnerne hadde satt i verk flere tiltak som imponerte meg! Og det var ikke bare omfattende og kostnadskrevende tiltak, men det viste seg også at enkle grep som hvilke ord man brukte i stillingsannonser ga effekt. Litt forenklet gjengitt, men dog; bytt ut ord som et koselig arbeidsmiljø med et dynamisk arbeidsmiljø- og vips så kan man få flere mannlige søkere til barnehagen!

Vi må også utnytte den kompetansen som vi allerede har på en bedre måte. Ved å gi barnehagetilsatte med lang erfaring og mye realkompetanse fra arbeid i barnehage et tilbud om førskolelærerutdanning på deltid, vil vi kunne få enda mer igjen senere. Andre tiltak som vil bli vurdert, er veiledning av nyutdannede førskolelærere og utvidelse av PUB-studiet (Pedagogisk Utviklingsarbeid i Barnehage).

Den sterke satsingen på kompetanseutvikling som det er lagt opp til i skolen gjennom Kunnskapsløftet – og som det hele tiden har vært tverrpolitisk enighet om, skal videreføres. I 2006 skal 375 mill. kroner ut til skoleeiere som statlig støtte i dette viktige arbeidet som er nedfelt i Strategi for kompetanseutvikling 2005-2008.

Norsk skole trenger kompetente og profesjonelle lærere og skoleledere, som er sikre i sine fag og i utøvelsen av sitt yrke. Vi vet nå mye om hva det er som skaper et godt læringsmiljø som utfordrer elever til å yte sitt beste:

• lærere og skoleledere som har autoritet uten å være autoritære
• lærere og skoleledere som framstår som tydelige voksne med klar struktur på sitt arbeid
• lærere og skoleledere som er i stand til å skape arbeidsrom og motivere til arbeidsinnsats

Derfor vil utdanningsmyndighetene satse på kompetanseutvikling på kort og lang sikt. På kort sikt gjennom etterutdanning innenfor rammene av Kunnskapsløftet. På lang sikt gjennom en bred vurdering av lærerutdanningen. Opptakskravene til allmennlærerutdanningen skal ikke endres.

Det er også viktig med en bred medvirkning fra alle parter, ikke minst at både unge og mer erfarne lærere og ledere blir hørt, og at samarbeidet med barnehagens og skolens egne organisasjoner, som Utdanningsforbundet, kan videreutvikles og bli enda tettere.

Departementet nedsatte i fjor en arbeidsgruppe for å vurdere hvordan en kan rekruttere og beholde gode lærere, og arbeidsgruppens rapport vil foreligge om kort tid.

Jeg begynner å nærme meg avsluntingen på mitt innlegg, men først vil jeg kort nevne to program som vi nå iverksetter som jeg tror kan være av interesse for dere.

Praksisrettet forskning og utvikling i lærerutdanningen
er et program som gjelder kompetanseutvikling, og som skal bidra med praktisk forbedringsarbeid og gi ny kunnskap i skolen. Det er satt av 23 millioner kroner til dette utviklingsprogrammet fra 2005 og til og med 2008, og kjernen i programmet er utviklingsprosjekter i lærerutdanningene. Vi ønsker å få til en kunnskapsbygging tett på praksis.

Det er lærerutdanningsinstitusjonene som kan søke og delta, og prosjektene skal være forankret i et samarbeid med skoleeierne, men lærere og barnehage- og skoleledere må kanskje være pådrivere her også, som i så mange andre sammenhenger? Målsettingen er at programmet skal styrke kvaliteten i lærerutdanningenes forsknings- og utviklingsvirksomhet, bedre lærerutdanningen og bidra til formidling av ny og relevant kunnskap til skoleeier. Programmet er administrert av Norges forskningsråd. Mer om programmet kan dere finne på Norges forskningsråds nettsider under Program og aktivitetsoversikt.

Program for skoleutvikling
Det andre programmet, Program for skoleutvikling, som er initiert av Kunnskapsdepartementet, og som har en samlet bevilgningsramme på 100 millioner kroner over en 4-årsperiode fra 2005, tror jeg kan være av interesse for flere av dere. Programmet administreres av Utdanningsdirektoratet og tar utgangspunkt i at skolene selv kan forbedre elevenes faglige og sosiale læring ved å utvikle skolen som virksomhet.

Forskning har dokumentert at skoler som utvikler en felles kultur, en tydelig pedagogisk ledelse og høyt ambisjonsnivå, lykkes bedre med sine kjerneoppgaver enn andre skoler. Kjernen i programmet er praktisk forbedringsarbeid på deltakerskolene. Programmet skal ha deltakerskoler fra ulike nivåer i utdanningen, og med varierende resultater knyttet til elevenes læring og læringsmiljø. Det er skolene og skoleeierne som har hovedansvaret for planlegging og gjennomføring av programmet.

Målet er å sette flere skoler i stand til å skape et bedre læringsmiljø og større faglig og sosial framgang for elevene, og virkemidlet for at dette skal oppnås, er å forbedre organisasjonens virkemåte og samhandling i kollegiet. Det er nettopp foretatt en åpen utlysning av midler fra programmet med søknadsfrist 1. mars. Offentlige, frittstående og statlige skoleeiere fra hele landet kan søke om støtte til prosjekter for en eller flere skoler, eller i et samarbeid mellom skole og lærebedrift.

Jeg vil oppfordre dere alle til å se nærmere på dette, i samarbeid med skoleeier, og bruke denne muligheten til både å forbedre egne skoler og bidra til nasjonal kvalitetsutvikling. Nærmere opplysninger finner dere ved å gå inn på Utdanningsdirektoratets hjemmeside under Skoleutvikling.

Avslutning
Det var de to programmene. Før jeg setter sluttstrek vil jeg kort nevne skolens formålsparagraf som jeg også ble oppfordret til å si noe om i dag. Som dere muligens vet sier Soria Moria-erklæringen at vi skal gjennomgå denne. Det vil vi, men noe særlig mer enn det kan jeg ikke si i dag. Det får vi komme tilbake til, får bli min kommentar på det nåværende tidspunkt, som det så fint heter.

Så, sluttstreken:

Kunnskap gjelder ikke bare kunnskapstilegnelse, i trang eller vid betydning. Kunnskap er evnen til å stadig kunne tilegne seg ny kunnskap gjennom å møte og mestre nye utfordringer hele livet.

Jeg har viet mye plass i mitt innlegg i dag på barnehagenes betydning, på viktigheten av lek og en bredere basiskompetanse med innføringen av motivasjon, læringsstrategier og sosial kompetanse i skolens læreplanverk. Jeg vil likevel avslutte med å fastslå, i tilfelle noen skulle være i tvil, at vi er like opptatt av den såkalte "harde" kunnskapen. Det å kunne lese, skrive og regne, det å beherske engelsk og digitale verktøy, må være noe vi er opptatt av hver eneste dag i skolen.

Å sørge for at elevene tilegner seg all denne kunnskapen, er et felles ansvar for både departementet, Utdanningsdirektoratet, lokale myndigheter og resten av utdanningssystemet. En viktig del av vårt ansvar på nasjonalt nivå er å være lyttende og å fange opp innspill og forslag. Fra barnehagesektoren og skoleverket, her representert ved dere tillitsvalgte, fra barnehageledere og skoleledere, og fra representanter for andre fagfelt som alle kan belyse ulike sammenhenger som barn og ungdom er en del av, og som er viktige faktorer i alle barns oppvekst.

Takk for oppmerksomheten og lykke til videre med konferansen! Jeg gleder meg til å høre innleggene som kommer etter meg.