Oppvekst fra A til Å. Kunnskap og kvalitetsutvikling i skole og barnehage

Innlegg av statsrådØysteinDjupedal på Oppvekstkonferansen i Hordaland 2006 i regi av Fylkesmannen i Hordaland og KS, 16.02.06, Solstrand Hotell & Bad, Os utenfor Bergen.

Takk for invitasjonen. Det er en glede for meg å være til stede på Oppvekstkonferansen i Hordaland.

Konferansens tema, Oppvekst og læring er tema jeg som kunnskapsminister er svært opptatt av. Kvalitet og innretning på skole og barnehage er med og bestemmer både barns oppvekst og læring. Konferansens program dekker også store utfordringer for mitt departement fremover: spørsmål om sosial utjevning, trivsel og motivasjon, ledelse, tiltakene i Kunnskapsløftet. Det ser ut til at dere vil få noen spennende og lærerike dager. Jeg vil også fremheve en annen utfordring for skolen, som har aktualisert seg i media den siste tiden gjennom reaksjonene på Mohammedkarikaturene; nemlig viktigheten av at både skolen og barnehagen er et sted for dialog, inkludering og forståelse. Kunnskap er grunnlaget for forståelse, dialog og inkludering, og elever med kunnskap gir oss en basis for en god samfunnsutvikling.

Jeg vil starte med et sitat fra Soria Moria- erklæringen, som jeg for øvrig hadde gleden av å være med på å forhandle fram:

”Regjeringen vil styrke fellesskolen. Alle mennesker er unike og skal møtes av en skole som forstår og tar vare på deres individuelle forutsetninger. Vi vil investere i mennesker ved å gi dem adgang til utvikling og ny kunnskap i barnehagen og skolen, i høyere utdanning, i etter- og videreutdanning, og gjennom forskning. Vi vil bygge ut rimelige barnehageplasser med god kvalitet til alle. ”

Utdanning og kunnskap er blant Regjeringens aller viktigste satsingsområder. Ved å sikre at utdanning og kunnskap er tilgjengelig for alle, kan vi, som nasjon og enkeltmennesker, skape nye muligheter. Vi har satt oss meget høye mål – og disse er ikke mulig å nå uten en bred innsats fra mange: Fra dem som hver morgen sender sine barn til barnehage og skole, til dem som tar imot barna og gir dem mulighet til å lære og utvikle seg, og fra myndigheter lokalt og sentralt.

Kunnskap og læring er kjernen
Regjeringen vil ha en skole som bygger på kunnskap, ferdigheter, arbeidsglede, mestring, selvstendighet og fellesskap. Jeg vil ha gode barnehager basert på lek, omsorg, læring, kompetente voksne og i samspill med foreldre og nærmiljø. Jeg legger et bredt kunnskapssyn til grunn for mitt arbeid framover, fordi jeg tror at kunnskap og kompetanse er et resultat av erfaring og læring både i og utenfor skole og barnehage.

• Kunnskap er ferdigheter, fakta, forskning, men kunnskap er også mye mer:
• Kunnskap er dannelse; kritisk tenkning, analytiske evner og refleksjon
• Kunnskap er kompetanse til å arbeide sammen med andre mot felles mål, evne til demokratisk og solidarisk deltakelse
• Og, ikke minst, kunnskap er evnen til stadig å kunne tilegne seg ny kunnskap gjennom å møte og mestre nye utfordringer hele livet. Det vil si å bevare nysgjerrighet og utforskertrang.

Vi må aldri glemme at det er naturlig for mennesket å lære. Vi lærer hele tiden, og mitt poeng er at alle barn og elever skal bli sett, utfordret, stimulert og motivert for å lære i skolen. Regjeringen vil derfor satse på kvalitet og mangfold i en barnehage og skole for alle. Dette vil få konsekvenser for politiske prioriteringer og avgjørelser i tiden fremover.

Grunnleggende betingelser
La meg først få si noen få ord om noen grunnleggende betingelser som må være på plass for at vi skal lykkes med vår politikk.

Vi ønsker at Norge skal ha en inkluderende og mangfoldig barnehage og fellesskole. Regjeringen gikk til valg på en politikk for rettferdighet og mer fellesskap. Vi ønsker en sterk offentlig fellesskole, der det er rom for alle.

Vi må hele tiden arbeide for å ruste opp den offentlige skolen. En styrking av kommuneøkonomien og tilbud om barnehageplass til alle som ønsker det, er derfor blant de viktigste sakene for meg. Dette er klart uttrykt i Soria Moria-erklæringen, og jeg er stolt over det Regjeringen har gjort i løpet av den korte tiden vi har sittet med regjeringsmakten.

Vi har styrket kommuneøkonomien med 5.7 milliarder frie midler i 2006. Økte midler til kommunene muliggjør flere lærere og mer kvalitet i den offentlige skolen. For kvalitet i skolen koster. I tillegg er låneordningen for utbedring av skolebygg økt med 3 milliarder i 2006.

De økte midlene til kommunene har ført til at flere kommuner på ny har fått fast grunn under føttene etter flere magre år under den forrige regjeringen. Vår regjerings politikk, som velgerne gav sin tilslutning til i valget sist høst, var ikke mer skattelettelse, men økt velferd! Jeg registrerer forresten at til og med ordførere fra Frp er tilfreds med de ekstra midlene de har fått. Dersom det er slik at kommunene gjennomsnittlig bruker 1/3 av sine midler til skolen, er Regjeringens innsats en betydelig styrking av skolen.

Jeg har forutsatt at både barnehagen og skolen skal få sin del av pengene som går ut til kommunene, og det viser seg at signalene fra regjeringen er blitt oppfattet når kommunene har gjort sine prioriteringer. Åtte av ti kommuner legger opp til å forbedre tjenestetilbudet, og ifølge en undersøkelse KS har fått utført, er eldre og skole budsjettvinnere. Det betyr at pengene nå blir brukt slik regjeringen ønsker.

Våre ambisiøse målsetninger for norsk barnehage og skole kan ikke oppfylles på dag en. Det er viktig at politikken er preget av langsiktig tenkning. Jeg vil også fremheve viktigheten av en bred, god og åpen dialog med sektoren. En slik dialog er en betingelse for å få til et løft for barnehagen og skolen.

Barnehagene – første steg i et livslangt læringsløp
Barnehageområdet er nå, som dere sikkert kjenner til, inkludert i Kunnskapsdepartementet. Dette for å sikre helhet og sammenheng i opplæringstilbudet til barn og unge. Selve fundamentet for den livslange læringen i kunnskaps-Norge legges i tidlige barneår. De fleste barn har barnehageerfaring før de begynner på skolen. Barnehagens betydning som pedagogisk institusjon er derfor større enn noen gang. Men la meg understreke, det er et frivillig tilbud.

Barnehagen er først og fremst en arena for lek og utvikling, men det er også en viktig arena for læring. Regjeringen ønsker et bredt utdanningssystem som inkluderer alle og gir støtte til alle.

Vi legger lista høyt for barnehagepolitikken: plass til alle, høyt kvalitet i tilbudet og lav pris. Når full barnehagedekning er nådd, vil vi innføre en lovfestet rett til plass i barnehage.

60 pst. av landets kommunene oppga høsten 2005 at de har full barnehagedekning etter hovedopptaket i august 2005. Nesten 72 pst. av kommunene som på det tidspunktet ikke hadde full behovsdekning, forventet å oppnå dette i løpet av 2005 eller 2006. Samtidig svarte 51 kommuner at de ikke ville oppnå full dekning i løpet av 2006. 23 av disse kommunene hadde heller ikke planer for full dekning.

Min bekymring her er at mange av disse kommunene som har et stykke igjen, er store kommuner med høy innflytting til sentrumsnære områder. Jeg vet mange kommuner har stor vilje og evne til å få utbyggingen i mål, samtidig er vi nødt til å aktivt påvirke prosessen. Her har fylkesmennene en nøkkelrolle som veiledere og pådrivere.

Ny lov om barnehager er iverksatt fra 1. januar 2006. Fastsettelsen av den reviderte rammeplanen, som er en forskrift til loven, er utsatt til 1. mars, og vil tre i kraft 1. august. Bakgrunnen for denne utsettelsen er at jeg ønsker å se noe nærmere på sammenhengen mellom barnehagens rammeplan og skolen læreplaner.

Friskolene
Før jeg går over til å snakke om Kunnskapsløftet og bl.a. det nye læreplanverket for grunnopplæringen, vil jeg si noen ord om friskolene. Det er vel ikke unaturlig etter de oppslag og den debatten som har vært.

Regjeringen signaliserte tydelig før valget og i Soria Moria-erklæringen at vi ville stanse fremveksten av friskolene. Det burde derfor ikke komme som noen overraskelse at regjeringen også går inn for å gjennomføre en politikk i samsvar med dette synet. Det som kanskje er kommet som en overraskelse, er at regjeringen har vært så handlekraftig og rask som tilfellet er.

Det ville ikke på en forsvarlig måte være mulig å legge fram omfattende forslag om endringer i friskoleloven og få disse behandlet av Stortinget i løpet av vårsesjonen 2006. Derfor bestemte vi oss for at arbeidet med oppfølgingen på dette området skulle gjennomføres i to trinn:

Trinn 1, det kortsiktige arbeidet, som vi er gått i gang med, går ut på at regjeringen har fremmet forslag om en midlertidig endring i friskoleloven for å stoppe den ukontrollerte veksten i friskoler inntil ny lov er på plass. Høringsfristen gikk i slutten av januar, og jeg registrerer med tiltredshet at vi har stor oppslutning for vårt syn. Vårt forslag vil bli lagt frem for Stortinget i nær fremtid.

Bakgrunnen for det såkalte trinn 1, er vel også relativt godt kjent, men la meg likevel gjenta det: Regjeringen ønsker midlertidig å endre friskoleloven slik at ikke flere skoler blir godkjent. Vi ønsker å hindre fremveksten av stadig flere friskoler, og derfor har vi tatt en ”frys” når det gjelder å starte nye friskoler frem til en ny lov er på plass. Dette betyr at de om lag 100 søknadene om godkjenning av nye skoler som ligger til behandling med sikte på oppstart høsten 2006, ikke blir behandlet. Det blir foreslått en unntaksbestemmelse som vil særlig være aktuell for såkalte grendeskolene.

Trinn 2 Det er også satt i gang en fullstendig gjennomgang av friskoleloven med sikte på å sende mer omfattende og permanente lovendringer i tråd med Regjeringens politikk på høring høsten 2006.

Departementet tar sikte på å legge frem forslag til lovendringer våren 2007. Vi må avvente det pågående utredningsarbeidet før vi kan trekke noen endelige konklusjoner.

Kunnskapsløftet
Nok om friskolene. La meg så snakke om innholdet i skolen, i opplæringen. Regjeringen vil videreføre og forsterke Kunnskapsløftet. Kunnskapsløftet er i seg selv et sett med utviklings- og forbedringstiltak som vil styrke den offentlige skolen og fagopplæringen. De ulike tiltakene i Kunnskapsløftet, hver for seg og samlet, er viktige bidrag for å sørge for en bedre tilpasset opplæring for den enkelte elev og for å sikre en bedre gjennomføring i videregående opplæring.

Vi vil videreføre tidsplan og hovedlinjer i Kunnskapsløftet, men med noen viktige endringer. La meg kort nevne noen av disse.

• Barnehagene blir en del av utdanningsløpet, men det er opp til foreldrene å bestemme om de vil benytte barnehagene eller ikke. For dem som måtte være i tvil: Barnehagen er et frivillig tilbud.
• Vi vil tilføre økte ressurser i skolen
• • Økt lærertetthet
  • Økt timetall
• Gratis læremidler, også i videregående opplæring - hvordan er ikke avklart ennå
• Vi vil vurdere ordningene for generell studiekompetanse
• Annet fremmedspråk skal ikke være obligatorisk
• Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem vil bli foreslått endret, herunder de nasjonale prøvene
• Vi vil satse på å bedre gjennomføringen i videregående og å styrke fag- og yrkesopplæringen. Statistikken viser oss at andelen elever som gjennomfører videregående opplæring, ikke er så stor som vi ønsker. På de studieforberedende studieretningene er gjennomføringsgraden på normal tid i underkant av 85 prosent, mens den på de yrkesfaglige studieretningene er ca. 56 prosent.

Vi må ta et krafttak for å bedre graden av gjennomføring, særlig på yrkesfag. Derfor har jeg satt ned en bredt sammensatt og hurtigarbeidende arbeidsgruppe som skal foreta en gjennomgang av årsakene til dette.

Vi vil også videreføre arbeidet med læreplanverket. La meg si noen flere ord om læreplanverket og de grunnleggende ferdighetene, eller basiskompetansen, som er den nye benevnelsen.

Læreplanverket
Regjeringen går inn for å gi elevene en bredere basiskompetanse og stille tydeligere krav til grunnleggende ferdigheter. Dette er i tråd med det regjeringspartiene gikk inn for da Stortinget behandlet stortingsmeldingen Kultur for læring. Den nye basiskompetansen omfatter:

• Ferdigheter i lesing, skriving, regneferdigheter og tallforståelse.
• Ferdigheter i engelsk.
• Digital kompetanse.
• Læringsstrategier og motivasjon.
• Sosial kompetanse.

I læreplanene for fag ligger det å kunne uttrykke seg muntlig, å kunne lese, uttrykke seg skriftlig, å kunne regne og å kunne bruke digitale verktøy innbakt.

Regjeringen har bestemt at det skal utarbeides en Del II av læreplanverket, der det blir fastsatt hvordan arbeid med læringsstrategier, motivasjon til elevene og utvikling av sosial kompetanse skal integreres i opplæringa. Den vil snart bli sendt ut på høring, og er planlagt fastsatt innen utgangen av mai 2006.

Denne løsningen innebærer at det ikke er nødvendig å endre de fastsatte læreplaner i fag for grunnskolen og de fag som er gjennomgående i både grunnskole og videregående opplæring.

Sosial kompetanse hos et menneske uttrykkes i stor grad gjennom adferd. Sosial kompetanse har derfor en tydelig verdi- og holdningskomponent med krav til etikk på alle livets områder. De siste måneders hendelser har gitt meg mange erfaringer om hva som kan skje når etikken svikter. Jeg tenker her på det som er avslørt om juks innenfor medisinsk forskning.

Det vi har erfart i denne saken, viser med all tydelighet hvor viktig det er å arbeide med etiske spørsmål på alle nivåer i utdanningssystemet. Saken illustrerer at det var helt riktig av oss å utvide basiskompetansen i grunnopplæringen. Etikk og etiske vurderinger må gjennomsyre opplæringen fra dag en. Det kan være skolens bidrag for å forebygge handlinger som har vidtrekkende konsekvenser for både enkeltindivider og samfunnet.

Læreplanverket skal tydeliggjøre skolenes og lærebedriftenes ansvar for å utvikle elevenes sosiale kompetanse, læringsstrategier og motivasjon.

Når min regjering har ønsket å inkludere motivasjon i basiskompetansen, er det fordi motivasjon er en helt nødvendig forutsetning for læring. Vår motivasjon virker inn på vår adferd, hva vi gjør, om vi satser sterkt på noe eller ikke. Motivasjon springer ut av ulike kilder;

• interesse for en oppgave,
• ønske om å markere seg selv,
• ønske om kontakt og samarbeid med andre
• nytte en gang i framtida

Uansett utgangspunkt; læring skjer uendelig mye lettere dersom vi er motivert. Derfor mener jeg at dette bør ligge inne som et sentralt perspektiv i det nye læreplanverket.

Det samme gjelder læringsstrategier. Ideen om en tilpasset og differensiert opplæring forutsetter elever som er i stand til å gjennomføre det som blir betegnet som ”selvregulerende læring”. Det brede kunnskapssynet jeg gav uttrykk for innledningsvis, er egentlig utenkelig uten læringsstrategier som går ut over enkel innlæring av fakta. Også dette hører til i et læreplanverk for Kunnskapsløftet.

Læreplanene i fag er i dag ikke fullstendige, fordi den delen som gjelder vurdering i de enkelte fag, ikke er utarbeidet og innpasset i fagene.

Sannsynligvis er vurderingen av elever og lærlinger noe av det mest krevende ved arbeidet i skoler og lærebedrifter. En forutsetning for god og rettferdig vurdering er at læreren har en solid faglig og metodisk innsikt og et rammeverk som sikrer at vurderingen ikke blir tilfeldig for den enkelte elev.

Vurderingsarbeidet må i større grad bli en integrert del av læringsarbeidet til elever og lærlinger. Samlet sett er det behov for et omfattende utviklingsarbeid når det gjelder vurdering av elever og lærlinger. Departementet er i gang med dette arbeidet.

Nasjonale prøver
De nasjonale prøvene er en del av det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet, og ble innført av min forgjenger Kristin Clemet. Både jeg og regjeringspartiene har ved flere anledninger understreket at målsetningen med de nasjonale prøvene skal være kvalitetsforbedring i læringsarbeidet, ikke rangeringer av skoler.

Rapporten Nasjonale prøver på ny prøve, utarbeidet av UiO, viser at de eksisterende prøvene ikke oppfyller de forutsetninger og forventninger som vi hadde til prøvene. Særlig alvorlig er påvisningen av svært sprikende formål:

• på den ene siden å gi pålitelig og relevant informasjon om kompetanse hos elever
• på den andre siden ha god diagnostisk informasjonsverdi og brukes i det pedagogiske arbeidet.

Jeg har fått anbefalinger fra Utdanningsdirektoratet på bakgrunn av rapporten og deres drøftinger med fagfolkene og referansegruppen. Direktoratet foreslår en utviklingspause frem til 2007. Hele spørsmålet om framtiden til de nasjonale prøvene blir nå vurdert, men på bakgrunn av det som jeg nå har skissert, er det helt sikkert er at det i hvert fall ikke vil bli gjennomført nasjonale prøver denne våren.

For øvrig er jeg i ferd med å gjennomføre møter og drøftinger med fagmiljøene og trekke deres vurderinger inn når vi skal fatte en endelig beslutning om framtida til de nasjonale prøvene.

Stortingsmelding om sosial utjevning
Regjeringen er opptatt av at alle skal få like muligheter i livet – og det er også bakgrunn for at vi har startet arbeidet med en stortingsmelding som ser på hvordan vi kan bruke utdanning som verktøy for sosial utjevning. Vi har jo i Norge vært veldig stolte av fellesskolen som regjeringen liker å kalle den, eller enhetsskolen som den har blitt kalt. Og stolte skal vi være, for det norske utdanningssystemet har mange fine kvaliteter.

Utdanningen og skolen er basert på prinsipper om fellesskap, lik tilgang for alle og muligheter for livslang læring, og vi finner blant annet en høy trivsel i norsk skole. Men vi ser også at utdanning og kunnskap er goder som i dag er skjevt fordelt i samfunnet. Hver femte ungdom forlater utdanningssystemet uten å ha kvalifisert seg for et yrke eller for videre studier. Det som er særlig alvorlig og som bekymrer meg, er at ulikheten er systematisk i forhold til enkelte grupper, og at denne ulikheten i stor grad blir overført fra en generasjon til en annen.

Vi vet at elever med lavt utdannede foreldre og minoritetsspråklige elever står i større fare for å ikke få en utdanning som kvalifiserer for jobb eller videre utdanning enn elever fra andre sosiale grupper. Dette er svært uheldig fordi utdanningssystemet er samfunnets viktigste arena for sosial mobilitet. Utdanning bidrar til inkludering i arbeidsmarkedet, trygg inntekt, bedre helse, større samfunnsdeltakelse og lavere kriminalitet. Med et stadig mer kunnskapsbasert samfunns- og næringsliv er det uheldig at noen grupper ikke skal ha tilgang til utdanning og arbeidsliv på samme måte som andre.

Forskning viser at ”den sosiale sorteringen” som viser seg som frafall i videregående opplæring, ofte kan spores tilbake til tidlig barndom:

• Barn med svakt utviklet språk i førskolealder får ofte problemer på skolen
• Elever som har faglige problemer tidlig i grunnskolen får ikke hjelp i tide
• Forsinket leseutvikling fører til manglende mestring og motivasjonsproblemer i mange fag
• Dårlig motivasjon fører ofte til høyt fravær og svake karakterer på ungdomstrinnet, som igjen gir en økt risiko for frafall i videregående opplæring og utstøting fra arbeidsmarkedet og videre utdanning.

Samtidig viser forskningen at tidlig oppfølging har stor effekt. Bevisst tilrettelegging og lek med språket i førskolealder, samt ekstra støtte til elever med forsinket leseutvikling tidlig på barnetrinnet, er effektive virkemidler for å forebygge utstøting fra utdanningssystemet. Det samme vil jeg anta gjelder de andre basiskompetansene.

Disse forholdene vil vi gjøre noe med og følge opp i stortingsmeldingen. Inkludering av språklige minoriteter vil bli tillagt vekt og omtales i Stortingsmeldingen.

Før jeg går videre i mitt innlegg, har jeg også lyst til å nevne at Arbeids- og inkluderingsdepartementet arbeider med en stortingsmelding om samme tema. Deres melding vil omhandle arbeid, vedferd og inkludering. Disse arbeidene vil sees i sammenheng, og kan sammen gi synergieffekter.

Mestring og arbeidsglede
OECD har utarbeidet en rapport om det norske utdanningssystemet som ser nærmere på om vi har likeverd i opplæringen. Rapporten kalles Equity in Education eller Likeverd i opplæringen. Jeg vil ikke gå grundig inn i rapporten, men vil trekke fram noen synspunkter som er særlig relevante.

Rapporten sier blant annet:

• det norske utdanningssystemet er hensiktsmessig strukturert og generelt sett preget av stor grad av likeverd.
• Norske 15-åringer har middels prestasjoner, men det viser seg at unge voksne i Norge er blant de beste i verden når det gjelder leseforståelse.
• Det ser ut til at fordi den norske skolen unngår å stigmatisere det å ikke lykkes fullt ut, er den med på å utvikle motivasjon for å fortsette å lære mer.
• Når vi skal utvikle og forbedre læringsutbyttet til 15-åringene, er det viktig at vi ikke ødelegger det systemet som tydeligvis fører til suksess for de voksne.

I rapporten blir det gitt en rekke anbefalinger knyttet til sterke og svake sider ved det norske utdanningssystemet, og jeg referer noen her.

Anbefalinger knyttet til sterke sider er:

• Holde oppe den økonomiske innsatsen
• Legge økt vekt på prinsippet om tilpasset og differensiert opplæring
• Videreføre program mot mobbing

Anbefalinger knyttet til svake sider er:

• Det bør gjennomføres forskning for å støtte begynneropplæringen av barn i risikogruppen som står i fare for å underprestere

Rapporten stiller seg undrende til at barnehagene ikke er en del av utdanningssystemet. Denne undringen er nå unødvendig.

Læringsmiljø
Analyserapporten av Elevinspektørene 2005 Som eleven ser det gir svært interessante opplysninger om hvordan elevene opplever situasjonen i skolen. Rapporten ligger på hjemmesiden til Utdanningsdirektoratet og jeg vil anbefale alle å bli kjent med det som der blir skrevet.

I sammenheng med dagens tema vil jeg trekke fram følgende opplysninger:

• Ca. 70 % av elevene rapporterer om uro og bråk.
• Omkring hver tredje elev i både grunnskolen og videregående skole føler at de ikke får den hjelp og støtte fra lærerne som de trenger.
• På den annen side opplever de at lærerne behandler dem med høflighet og respekt og på dette området gir de en positiv vurdering av sine lærere.
• Elevenes kjennskap til målene i de ulike fagene er så mangelfull at det gir grunn til bekymring
• Elevene mener at kriteriene for å få ulike karakterer i liten grad var klargjort. Under halvparten svarte at kriteriene var klargjort i alle fag eller mange fag

Svarene under ett tyder på at mange elever er lite motiverte for det faglige arbeidet på skolen og ofte ikke følger med i timene.

Det er en klar forskjell på faglig og sosial trivsel. Den faglige trivselen er langt lavere enn den sosiale. 95 % av elevene føler seg sosialt inkludert og trives.

For det første forteller rapportene at norsk skole har noen grunnleggende trekk som stimulerer til livslang læring, og som det er viktig at vi ikke ødelegger. Dette er nært knyttet til inkludering, samarbeid, gjensidig respekt, trivsel og høy ressursinnsats i den offentlige fellesskolen.

Samtidig ser jeg at vi må gjennomføre en innsats på både kort og lang sikt for å utvikle norsk skole slik at sosial trivsel og faglig trivsel går hand i hand. Det er så helt tydelig at vi har et potensial her som ikke er utnyttet. Vi kan ikke slå oss til ro med at elever bare trives sosialt. Skolens primæroppgave er utvikling av kunnskap gjennom å legge til rette for læring hos hver enkelt. Når vi ser at mål og virkelighet ikke stemmer, må vi inn med både analyse, refleksjon og handling.

Alle barn og unge tilbringer en stor del av sin oppvekst på skolen. Da har de også krav på et godt miljø, både fysisk og psykososialt. Arbeidet med læringsmiljøet er en vedvarende innsats som ikke tar slutt. Det er ingen enkle veier til et godt læringsmiljø. For å hjelpe den enkelte skole til å skape et godt læringsmiljø, har Utdanningsdirektoratet utarbeidet strategien "Læringsmiljø i skole og lærebedrift". Direktoratet har også en egen nettside kalt LOM (lærings- og oppvekstmiljø) med eksempler, tips med mer.

Norske skoler arbeider helhetlig og systematisk for å sikre et godt læringsmiljø. Dette innebærer arbeid mot rasisme, mobbing og diskriminering, og arbeid for forståelse, samarbeid og interkulturell og interreligiøs dialog. Det foregår mye godt arbeid på skolene i dag. Dette arbeidet må videreføres og forsterkes.

Skolen skal være et sted for dialog og forsoning. Dette har blitt gjort spesielt relevant de siste dagene i forbindelse med reaksjonene på Mohammedkarikaturene. Den brede mediedekningen av de sterke reaksjonene på publiseringen av Muhammed-bildene har ført til at mange barn og unge i Norge føler seg utrygge. Skoler og barnehager er en viktig arena for å la barn og ungdom snakke om denne saken. Her må elever få kunnskap om konflikten og mulighet til å bearbeide inntrykk og følelser. Skoler og barnehager er jo et samfunn i miniatyr der mennesker med ulike kulturell og religiøs bakgrunn møtes.

Et godt forebyggende arbeid er knyttet til skolenes arbeid med KRL-faget. En av målsetningene med faget er å gi kunnskap om ulike religioner og religiøse uttrykksformer. Mange konflikter bygger på manglende kunnskap. Skolenes arbeid med KRL-faget gir derfor et godt grunnlag for interreligiøs forståelse, dialog og aksept.

Jeg hadde nylig gleden av å dele ut Benjaminprisen for 2005. Prisen deles ut til en skole som har utmerket seg med godt arbeid mot rasisme og diskriminering. Rammen for prisen var spesiell fordi prisen ble delt ut på Holocaustsenteret på Bygdøy, på Villa Grande, Quislings gamle residens.

Prisen gikk til Gommerud skole på Rykkin i Bærum, som har gjort et imponerende stykke arbeid mot rasisme og for inkludering. Gommerud skole har gitt meg glede og forhåpning når det gjelder framtiden midt i disse konfliktfylte tider. Jeg må også si at jeg den siste tiden er blitt imponert over lærernes innsats og stå på vilje når det gjelder å holde fast ved at skolen skal være trygg arena for dialog, forståelse og likeverd.

Program for skoleutvikling
Her er vi inne på skoleutvikling, la meg nå trekke fram to tiltak for å bedre kvalitetsutviklingen i norsk skole.

Program for skoleutvikling er initiert av Kunnskapsdepartementet og har en varighet på 4 år fra 2005, med en samlet bevilgningsramme på 100 millioner kroner. Programmet administreres av Utdanningsdirektoratet.

Programmet tar utgangspunkt i at skolene selv kan forbedre elevenes faglige og sosiale læring ved å utvikle skolen som virksomhet. Forskning har dokumentert at skoler som utvikler en felles kultur, en tydelig pedagogisk ledelse og høyt ambisjonsnivå, lykkes bedre med sine kjerneoppgaver enn andre skoler.

Målet for programmet er å sette flere skoler i stand til å skape et bedre læringsmiljø og større faglig og sosial framgang for elevene, ved å forbedre organisasjonens virkemåte og samhandling i kollegiet.

Det er foretatt en åpen utlysning av midler fra programmet med søknadsfrist 1. april (forlenget fra opprinnelig 1. mars). Jeg oppfordrer dere alle til å se nærmere på dette og bruke denne muligheten. Adressen står på lysarket.

Praksisrettet forskning og utvikling i lærerutdanningen
Det andre programmet heter Praksisrettet forskning og utvikling i lærerutdanningen . Dette programmet skal bidra med praktisk forbedringsarbeid og gi ny kunnskap i skolen. Til sammen er ca 90 millioner kroner satt av til dette fra 2005 til og med 2008.

Kjernen i dette programmet er utviklingsprosjekter i lærerutdanningene. Vi ønsker å få til en kunnskapsbygging tett knyttet til praksis. Lærerutdanningsinstitusjonene kan søke om å delta, men prosjektene skal være forankret i et samarbeid med skoleeiere.

Målsetningen er at programmet skal styrke kvaliteten i lærerutdanningenes forskning og utviklingsvirksomhet, bedre lærerutdanningen og bidra til formidling av ny og relevant kunnskap til skoleeier. Programmet er administrert av Norges forskningsråd og mer om programmet kan dere finne på NFRs nettsider: www.forskingsradet.no

Kompetanseutvikling
Kompetente og engasjerte ansatte i skole og barnehage er en forutsetning for å lykkes i våre mål. Jeg vil derfor videreføre den sterke satsingen på kompetanseutvikling som det er lagt opp til i Kunnskapsløftet – og som det hele tiden har vært tverrpolitisk enighet om.

I skolen og fagopplæringen vil dette på kort sikt skje gjennom etterutdanning innenfor rammene av Kunnskapsløftet. Gjennom strategien Kompetanse for utvikling bevilger staten store midler direkte til skoleeiere for kompetanseutvikling av skoleledere, lærere, instruktører og andre ansatte. I år er det satt av hele 375 mill. kroner til dette. På lang sikt skjer kompetanseutviklingen bl.a. gjennom en bred vurdering av lærerutdanningen. Departementet har nedsatt en arbeidsgruppe for å vurdere hvordan en kan rekruttere og beholde gode lærere. Jeg avventer resultatet av arbeidet som vil foreligge i begynnelsen av 2006.

I den forbindelse har jeg også lyst til å nevne at jeg ikke har noen planer om å endre de nye opptakskravene til allmennlærerutdanningen.

Men det er ikke bare i skolen regjeringen satser på kompetanseutvikling. Barnehagen er, som jeg allerede har vært inne på, starten på den livslange læringa. Det betyr ikke at barnehagen primært er en "før-skole". Barnehagen har og skal fortsatt ha sin egenart, basert på lek, omsorg og læring. Samtidig krever omfattende reformer, nye brukergrupper og mål om kvalitet økt satsing på kompetanseutvikling i sektoren. Dette blir en hovedoppgave for stat og kommune i årene framover. Som et verktøy i denne satsinga, er vi i ferd med å utarbeide en kompetanseplan for barnehagesektoren. Det er avsatt 50 millioner kroner til dette arbeidet.

Fylkesmennene vil få en sentral rolle i oppfølgingen av planen. Planen skal foreligge i løpet av våren, og skal ses i sammenheng med kunnskapsløftet i sektoren. Her kan vi ha stor nytte av felles erfaringer, men samtidig har vi noen særlige utfordringer på barnehagesiden, ikke minst fordi halvparten av barnehagemassen er privat drevet.

Også kompetanseplanen i barnehagen har både et kortsiktig og et langsiktig perspektiv. Tiltakene skal først og fremst rette seg mot personalet i barnehagene, men også mot barnehagens eiere, kommunens om barnehagemyndighet, fylkesmennene og Sametinget.

Som kortsiktige tiltak utarbeider departementet veiledningsmateriell og temahefter som utdyper lov og rammeplan. På mer langsiktig basis, vil vi arbeide for en økt rekruttering til lærerutdanningen. For å nå målet om full barnehagedekning, vil det være behov for flere førskolelærere. Vi må blant annet se på nye måter å rekruttere personale på og å få til en bedre tilrettelegging for etter- og videreutdanning. Vi vil arbeide for en bedre kjønnsbalanse både i barnehage og skole, og vurdere tiltak som kan øke menns søkning til læreryrkene.

Avslutning
Da går mitt innlegg mot slutten, jeg vil avslutningsvis trekke fram viktigheten av samarbeid. Jeg tror nemlig det er et nøkkelpunkt når det gjelder å omsette nasjonale mål til praksis.

For å nå våre ambisiøse mål for norsk skole og gjennomføre dem i hver kommune i Norge er det viktig at

• de økonomiske rammevilkårene er tilstede,
• det må være kompetanse på alle nivå.
• Vi må ha en god dialog mellom stat og kommuner/ fylkeskommuner.
• Men alt dette er ikke nok, vi må også ha engasjement fra den enkelte. For å komme fra nasjonale mål til kommunal og fylkeskommunal praksis, må det skapes en kultur for læring, og et engasjement hos den enkelte, ved skoler, i barnehager og kommuner. La oss sammen ta utfordringen!

Takk for oppmerksomheten!