Statsråd Øystein Djupedal innlegg på Elevorganisasjonens Elevting, 14.03.06, Oslo.

(Merk at dette ikke er et fulltekst manus, men kun talemomenter!)

• Takk for invitasjonen til Elevorganisasjonens Elevting. Det er imponerende å se det engasjementet Elevorganisasjonens representanter viser over hele landet – og jeg er oppriktig glad for å være her i dag.
• Viktig at ungdom engasjerer seg – for skolen, for samfunnet!

En inkluderende og mangfoldig fellesskole

• Utdanning og kunnskap - regjeringens aller viktigste satsingsområder.
• Grunnleggende forutsetning for en god skole:
• • en bedring av kommuneøkonomien - 5,7 mrd.
• Låneordningen for utbedring av skolebygg økt med 3 milliarder i 2006. Kommer også fylkeskommunene til gode.
• Åtte av ti kommuner legger opp til å forbedre tjenestetilbudet, og ifølge en undersøkelse KS har fått utført, er eldre og skole budsjettvinnere. Det betyr at pengene nå blir brukt slik regjeringen ønsker.
• Det er også viktig å sikre et godt arbeidsmiljø for elevene. Lovgrunnlaget er bedret de siste årene, nå gjelder det å sørge for at det gjennomføres i praksis. Jeg er opptatt av dette – og har allerede bedt fylkesmennene være oppmerksomme på dette i sitt arbeid, bl.a. i forbindelse med tilsynsvirksomhet.

• Vi må tenke langsiktig - endring og kvalitetsbygging tar tid. Jeg ønsker en bred og god dialog med berørte parter – selvfølgelig også med elevene.
• Mitt og regjeringens mål er en sterk, inkluderende og mangfoldig offentlig fellesskole – og det håper jeg vi skal lykkes med!

Friskolene

• For å lykkes med en sterk offentlig fellesskole, er vi avhengige av at innsats og ressurser samles i den offentlige skolen.
• Dette er også bakgrunn for den "stoppen" vi nå har innført i forhold til friskolene.
• 3. mars fremmet departementet forslag om en midlertidig endring i friskoleloven for å stoppe den ukontrollerte veksten i friskoler
• Neste fase, trinn 2: Fullstendig gjennomgang av friskoleloven med sikte på lovendringer på høring høsten 2006.
• Departementet tar sikte på å legge frem forslag til lovendringer våren 2007.
• Det grepet vi nå har tatt handler om å stoppe fremveksten av nye friskoler. Til sammen handler dette om rundt 22 000 elevplasser, nær en fordobling av dagens elevtall i friskolene. I mange fylker ville en opprettelse av disse elevplassene kunne fått dramatiske konsekvenser for den offentlige skolen. Jeg er glad vi har stoppet dette!

Kunnskapsløftet i videregående opplæring

• Vet dere er opptatt av Kunnskapsløftet. Kunnskapsløftet er i seg selv et sett med utviklings- og forbedringstiltak som vil styrke den offentlige skolen og fagopplæringen. Alle tiltak er viktige for en bedre tilpasset opplæring for den enkelte elev og for en bedre gjennomføring i videregående opplæring.
• Kunnskapsløftet skal videreføres, men med viktige endringer.
• Jeg vil si mer om noen av disse endringene etterpå, men la meg først si noe om bakgrunnen for de endringene vi gjør.
• Jeg er opptatt av at kunnskap ikke bare er det man lærer i en bok. Kunnskap er også de ferdighetene du skaffer deg på andre arenaer – gjennom hele livet. Jeg ønsker også å styrke fagopplæringen – den har fått lite oppmerksomhet og stemoderlig behandling lenge.
• Jeg ønsker å heve statusen til yrkesfagene – og håper å få alle gode krefter med meg i dette arbeidet.

Gratis læremidler i videregående opplæring

• La meg starte med en sak jeg vet dere er svært opptatt av, og som også var omtalt i Dagsavisen i dag, – gratis læremidler i videregående opplæring.
• Som dere vet, har regjeringen i Soria Moria-erklæringen sagt at vi vil innføre gratis læremidler i videregående opplæring.
• Vi arbeider nå med å utrede mulige modeller for, og økonomiske konsekvenser av, å innføre gratis læremidler i videregående opplæring.
• Komplisert utredning - store økonomiske konsekvenser.
• Departementet er i dialog med berørte parter i dette arbeidet.
• Vi har ennå ikke konludert.

Frafall i videregående opplæring

• Men en sak som jeg synes er viktigere enn gratis læremidler, er å gjøre noe for dem som dropper ut av videregående opplæring.
• Jeg er bekymret når hver femte elev som begynner i videregående slutter uten å ha fullført eksamen.
• Jeg er bekymret når frafallet for gutter på yrkesfag er på 44 % - nesten halvparten av guttene slutter!
• Dette kan vi ikke være bekjente av! Disse gutta må vi ta tak i – og hjelpe dem med en meningsfull skole og yrkesopplæring – og læreplass!
• Hva gjør vi så med dette?
• Jeg har sagt at vi må ta et krafttak for å bedre graden av gjennomføring, særlig på yrkesfag. Og dette krafttaket er vi allerede i gang med!
• Jeg har satt ned en bredt sammensatt og hurtigarbeidende arbeidsgruppe som skal foreta en gjennomgang av årsakene til at elever og lærlinger dropper ut av skolen og fagopplæringen.
• Gruppen skal se på både strukturelle, skolemessige og individuelle faktorer som påvirker elevene og lærlingenes atferd.
• I tillegg holder direktoratet på med en strategi for kvalitet i fag- og yrkesopplæringen. Den har nylig vært på høring, og jeg har forventinger om at den kan bidra til mer helhetlige tiltak.
• Her må vi også få næringsliv, og arbeidslivet for øvrig, med på banen – bl.a. gjennom å tilby læreplasser.
• Jeg har også lyst til å utfordre dere på hvordan vi kan få et bedre samarbeid mellom hjem og skole i vgo. Jeg er klar over at mange er dere er myndige og kanskje ønsker å frigjøre dere litt fra deres foreldre. Men vi vet at foreldre spiller en viktig rolle for hvordan dere gjør det på skolen, og da ville det være dumt å ikke bruke dem. Hvordan kan vi på en konstruktiv måte trekke foreldrene mer inn i vgo?
• Har dere tanker om dette, så er jeg lydhør.

Studiekompetanse

• Så til en annen sak jeg vet dere er opptatt av – generell studiekompetanse.
• Vårt hovedmål er å sikre at de som har gjennomført yrkesfaglige opplæringsløp, ikke skal møte unødige hindre ved overgang til høyere utdanning.
• Dette henger nøye sammen med vårt kunnskapssyn. Kunnskap kan man tilegne seg på flere måter – og det er kunnskapen man har som skal være utslagsgivende for inntaket til høyere utdanning.
• Det er samtidig en grunnleggende forutsetning at undervisningen må bygge på nødvendige faglige forutsetninger.
• Regjeringen har satt i gang et arbeid for å gjennomgå de ordninger og det regelverk som regulerer opptak til høyere utdanning. Så snart dette arbeidet er ferdig vil det bli sendt ut på høring. Deres syn på dette er selvsagt viktig for oss.
• Bare så det er helt krystallklart: Regelverket som ble fastsatt i oktober 2005 vil bli videreført til og med opptaket i 2008. Et nytt regelverk skal gjelde først fra høsten 2009.

Nasjonale prøver

• En av de store sakene på dette tidspunktet i fjor, og etter hva jeg har hørt, også på Elevtinget i fjor, – var de nasjonale prøvene.
• Vi trenger et nasjonalt systemet for kvalitetsvurdering. Men målet med dette kvalitets vurderingssystemet må være kvalitets utvikling til beste for elevene.
• Jeg skal ikke si mye om de nasjonale prøvene her i dag. Men som dere vet stoppet jeg gjennomføringen av nye prøver våren 2006. Hvor lenge denne stoppen skal være, avgjøres i nær fremtid.
• Jeg har også lyst til å gi dere honnør for det arbeidet Elevorganisasjonen har gjort, og den kampen dere har kjempet for å forbedre de nasjonale prøvene. Dere har vært viktige bidragsytere for å få på plass bedre prøver. Takk til dere!
• Jeg kan forsikre dere om at det ikke er snakk om å iverksette nye nasjonale prøver før de er betydelig forbedret.
• Målet med de nasjonale prøvene skal være kvalitetsforbedring i læringsarbeidet, ikke rangeringer av skoler!

Rekruttering til realfag

• Så la meg gå over til å snakke om to av mine "hjertesaker" hvis man kan kalle det det. Det er i hvert fall om to saker jeg brenner for og som vi som kunnskapsnasjon må lykkes med. Det gjelder rekruttering til realfag og utdanningssystemets evne til sosial utjevning.
• La meg starte med realfagene: Kunnskap om realfag er en hjørnestein i vår velstandsutvikling. Forskning innen naturvitenskapene og utvikling av ny teknologi er i en særstilling for innovasjon, produktivitet og næringsutvikling.
• Realfagene er mer enn rene "nyttefag" som skal gi oss noe å leve av. Uten høy kompetanse i realfag vil det for eksempel ikke være mulig å løse de store miljøutfordringene.
• Det er alvorlig av utdanning i realfag har hatt en generell svekkelse i de fleste vestlige land de siste 20 årene, og at det er svak rekruttering til høyere utdanning og arbeidsliv. Enda større grunn til bekymring er det at problemet synes å være særlig alvorlig i Norge.
• Svikten i rekruttering peker på manglende interesse for realfagene, ikke bare i utdanningssektoren, men i hele samfunnet.
• Derfor har regjeringen som målsetning å styrke satsingen på realfagene. Den langsiktige negative utviklingen skal møtes med tiltak som retter seg mot hele kunnskapskjeden; fra barnehage og grunnskole til forskning og næringsliv.
• Soria Moria-erklæringen sier: det er behov for å styrke realfagsundervisningen og rekruttering til realfagene gjennom hele utdanningsløpet, men særlig i den videregående skolen. Vi vil øke innsatsen for å rekruttere elever til disse fagene
• Kompetente og engasjerte lærere som både kan sitt fag og som kan formidle det med entusiasme til elevene er særlig viktig. Glad å se at matematikk og naturfag ser ut til å være på topp blant det lærerstudentene vil fordype seg i.
• Matematikk, fysikk og kjemi blant de prioriterte fagene i det store kompetanseløftet, der vi gir kommunene 375 millioner kroner i år. I tillegg øremerket 15 millioner kroner til videreutdanning i naturfag.
• Jeg vil videreutvikle satsingen på realfag for ytterligere å heve realfagenes status, øke rekrutteringen og bedre kvaliteten. I juni i år lanserer jeg en fornyet og forsterket strategi for realfag. Jeg ønsker å knytte teori og praksis bedre sammen og gjøre elevrollen mer aktiv i realfagene. Ett tiltak her kan også være større bruk av leksehjelp. Bruk av ingeniørstudenter til å hjelpe til med matematikkleksene er et godt eksempel i så måte – og noe vi vil teste ut.

Stortingsmelding om sosial utjevning

• Leksehjelp bringer med over på den neste "hjertesaken", nemlig en kommende stortingsmelding om utdannings som verktøy for sosial utjevning som vi nå arbeider for fullt med.
• Leksehjelp er ett av flere tiltak vi vurderer i den forbindelse. Deltok i forrige uke på et seminar i regi av Røde Kors der nettopp leksehjelp var tema. Jeg kan da også kort nevne at vi har gitt Utdanningsdirektoratet i oppdrag å følge opp utprøving og evaluering av leksehjelp innenfor en ramme på 10 mill.
• Vel, tilbake til selve meldingen. Regjeringen er opptatt av at alle skal få like muligheter i livet – og det er også bakgrunn for at vi har startet arbeidet med en stortingsmelding som ser på hvordan vi kan bruke utdanning som verktøy for sosial utjevning.
• Hvorfor så en slik melding? Jo, forskingen viser at det norske utdanningssystemet ikke bidrar til sosial utjevning i den grad vi forventer og ønsker
• Vi vet at elever med lavt utdannede foreldre og minoritetsspråklige elever står i større fare for å ikke få en utdanning som kvalifiserer for jobb eller videre utdanning enn elever fra andre sosiale grupper.
• Dette er svært uheldig fordi utdanningssystemet er samfunnets viktigste arena for sosial mobilitet. Utdanning bidrar til inkludering i arbeidsmarkedet, trygg inntekt, bedre helse, større samfunnsdeltakelse og lavere kriminalitet.
• Arbeids- og inkluderingsdepartementet arbeider med en stortingsmelding om samme tema. Meldingen vil omfatte arbeid, velferd og inkludering. Disse arbeidene vil sees i sammenheng, og kan sammen gi synergieffekter. Det er viktig med en helhetlig satsning.
• Alle skal ha de samme muligheter! Det skal ikke bety noe om hvor du kommer fra, hva du heter eller hva slags hudfarge du har. Skolen skal ikke reprodusere ulikhet – den skal redusere ulikheten! Å bidra til dette vil være en av mine viktigste kampsaker som kunnskapsminister!

Elevenes engasjement

• Jeg ønsker engasjerte elever!
• Derfor er jeg opptatt av at rammebetingelsene skal ligger til rette for at elever kan engasjere seg, blant annet gjennom fleksible ordninger for fravær i forbindelse med elevrådsarbeid og liknende.
• Jeg skjønner derfor veldig godt at dere reagerte når det forleden ble foreslått å redusere de 14 dagene elever tidligere har kunne trekke fra fraværet for elevrådsarbeid med mer. 14 dager skal fortsatt være 14 dager – og ikke 10! Det syntes jeg var like greit å fastslå først som sist.
• Elevorganisasjonen gjør et godt og profesjonelt arbeid – og det som jeg er veldig glad for at dere engasjerer dere så grundig i faglige spørsmål. Et eksempel på det er det arbeidet dere har gjort knyttet til elevvurdering, bl.a. i den skolepolitiske kampanjen sist år.
• Nylig har dere også initiert et bokprosjekt om vurderingssystemet i den norske skolen, også myntet på oss som beslutningstakere. Jeg er glad for å kunne fortelle at Utdanningsdirektoratet vil støtte dette prosjektet med 150 000 kr. Jeg gleder meg til å lese boken!
• Jeg ønsker en skole som lærer elevene å ta sosialt ansvar og å vise omsorg. Vi trenger elever med kritisk sans! Dette ser jeg på som en av de største utfordringene for norsk skole fremover. Dog tror jeg nok ikke denne forsamlingen som er samlet her i dag, mangler kritisk sans!
• Regjeringen vil legge til rette for at barn og unge i økende grad blir hørt i saker som angår dem, dette står i Soria Moria-erklæringen.
• Regelverk og rutiner skal gjennomgås med sikte på å styrke elevmedvirkningen i opplæringen og bedrift.
• I tillegg til skolefaglige spørsmål, ønsker jeg meg elever som engasjerer seg nasjonalt og internasjonalt i for eksempel arbeid mot rasisme og diskriminering, arbeid for forståelse, interkulturell dialog og bærekraftig utvikling.
• Helt til slutt vil jeg igjen få takke for at jeg fikk komme hit i dag, og jeg håper vi kan fortsette den gode dialogen også i fremtiden.
• Dialog skal det i hvert fall bli nå – og jeg er spent på deres spørsmål og kommentarer.
• Takk for meg så langt!