Utdeling av Benjaminprisen for 2005

Appell og annonsering av prisvinner (utendørs)
Kjære elever, og alle dere andre.

Takk for den flotte sangen, og takk for de fine ordene. Takk for at dere er her, alle sammen.

Det er fantastisk å se et slikt hav av lys, på en vinterdag som i dag. Jeg synes også det er spesielt å være her ved denne historiske bygningen som engang hadde en slik negativ symbolverdi, og se at den nå blir fylt med nytt og svært positivt innhold.

I dag har vi tent lys for å minnes alle mennesker som har vært, og alle de som fortsatt er, forfulgt på grunn av rase, fødested, hvordan de ser ut, hvem de er eller hva de mener.

I dag har vi også tent lys fordi vi skal dele ut en pris til en skole som har jobbet mye for at ingen skal bli utstøtt, ha det vondt på grunn av hvem de er, eller hvor de kommer fra.

Denne prisen har fått navn etter en gutt som het Benjamin Hermansen. Benjamin var 15 år gammel og bodde på Holmlia i Oslo, sammen med moren sin, hunden sin og vennene sine. For 5 år siden ble han drept ut i fra rasistiske motiver. Han ble drept fordi han hadde det noen oppfattet som feil hudfarge.

I dag har vi tent lys for Benjamin.

Jeg vil igjen takke dere alle for at dere har kommet hit, og for at dere gjør en innsats for å sørge for at noe slikt som det som hendte med Benjamin, ikke skal hende igjen.

Når vi går herfra, skal de fleste av dere få noe godt å spise og drikke på veien tilbake til skolen. Noen skal bli igjen, og være med på å hedre den skolen som i år får Benjaminprisen.

Siden ikke alle kan være med videre fordi det dessverre ikke er plass til alle inne, vil jeg her og nå offentliggjøre hvem som får årets Benjaminpris.

Benjaminprisen for året 2005 går til ---- Gommerud skole fra Bærum kommune!

I dag har vi tent lys for Gommerud skole!

Tale ved overrekkelsen av prisen (inne)
Vi skal ikke alle være like, men vi er alle unike og likeverdige. Norge er et mangfoldig fellesskap, og vi har alle muligheter for å utnytte dette. Dette gjelder også i skolen. Mangfoldet er en ressurs skolen kan få stort utbytte av. Det er årets vinner av Benjaminprisen et strålende eksempel på.

I regjeringserklæringen, den såkalte Soria- Moria-erklæringen, står det at: ”Regjeringen bygger sitt arbeid på ideen om at alle mennesker er født frie, unike og likeverdige,” og det står at ”regjeringen vil bekjempe alle former for diskriminering, undertrykking, intoleranse og rasisme.”

Regjeringen fremhever videre at en god skole er avgjørende for en god oppvekst og for å skape et solidarisk og demokratisk samfunn i framtiden. Mangfold og fellesskap skal kjennetegne den norske fellesskolen. Benjaminprisen er en del av dette arbeidet.

Kunnskap er vårt viktigste våpen i kampen mot rasisme, diskriminering og nazisme. Som kunnskapsminister ser jeg det som en nøkkeloppgave å ruste norske elever med kunnskap om både fortid og nåtid.

Kunnskapsrike elever som tenker kritisk og viser sosialt engasjement og omsorg, er vårt viktigste forsvar mot fremtidige forbrytelser mot menneskeheten. Derfor vil jeg at alle norske elever skal ha kunnskap om jødeutryddelsene og nazismens overgrep.

Kunnskap om historien er viktig for å forhindre at folkemord og rasisme satt i system, gjentar seg. Menneskerettigheter, demokrati og bekjempelse av diskriminering og rasisme står sentralt i skolen og er verdier barn og unge skal tilegne seg.

I dag, 27. januar, er det Holocaustdagen. Dagen markeres over hele verden, og markeringen støttes av både FN og Europarådet. Dagen markeres for å minnes at nærmere 50 millioner mennesker døde i løpet av den andre verdenskrig, deriblant 6 millioner jøder og andre minoriteter som bl.a. rom, funksjonshemmede og homoseksuelle, i det vi kaller Holocaust.

Kunnskapsdepartementet vil legge til rette for at alle norske elever skal få kunnskap om Holocaust, og om hvordan skolen kan arbeide for at dette ikke skal skje igjen.

At Benjaminprisen deles ut på Holocaustdagen viser sammenhengen mellom fortid og nåtid. Rasisme og diskriminering er en reell utfordring i dag, som for seksti, eller hundre, år siden. Holocaust og drapet på en 15-år gammel gutt er på mange måter resultatet av det samme. At dette kan skje også i dag gir oss et varsel om at opplæring for å forebygge diskriminering og rasisme er en av hovedutfordringene for skolen i framtiden.

Folkemord på bakgrunn av rasisme foregår faktisk mange steder i verden, også i dag. Gjennom kunnskap om tidligere overgrep og maktutfoldelse, kan vi kanskje bli i stand til å identifisere nye overgrep, mens de enda er mulige å stoppe.

Noen opplever dessverre både rasisme, diskriminering og overgrep i Norge i dag. Men heldigvis er det de færreste av oss som får føle det på kroppen. Men en er en for mye.

Mange av elevene i norsk skole i dag kommer fra land der rasisme og overgrep er mer vanlig enn her. De kommer fra land og situasjoner der de har opplevd dette, enten selv eller i nær familie. Vi i den norske skolen må være i stand til å forstå og hjelpe disse elevene. Og til det trenger vi kunnskap.

De fleste skoler har et godt og langsiktig arbeid for å forebygge rasisme. Vi gjennomførte en undersøkelse for 3 år siden om hvordan skolene underviser om menneskerettigheter. Det viste seg at alle skolene som var med i denne undersøkelsen formidler kunnskap om menneskerettighetene og knytter opplæringen til skolens grunnleggende demokratiske og humanistiske verdisyn. Undersøkelsen viser også at undervisning om menneskerettigheter finner sted innenfor de fleste fag, fra samfunnsfag til norsk og musikk. Jeg ble imponert over det mangfoldet i praksis som undersøkelsen viste oss.

Mobbing, trakassering og vold har sitt utspring i fordommer og manglende kunnskap. Rasisme begynner ofte i det små. Det begynner med småting som resultat av manglende forståelse og kontakt, manglende kunnskap om hverandre, og manglende respekt. Heldigvis har skolene i Norge blitt flinke til å ta dette på alvor, og det foregår et stort og godt arbeid for å forhindre mobbing og vold, også knyttet til rasisme og diskriminering. Jeg skal gjøre mitt ytterste for at dette gode arbeidet skal fortsette.

Søkerne til Benjaminprisen har et bredt forebyggende arbeid mot rasisme, som er preget av helhet og langsiktighet. Arbeidet er forankret i skolens planer, og det er knyttet til skolens arbeid med et godt læringsmiljø. Mange har også kreative uttrykksformer, fra utstillinger til skrivekonkurranser.

Årets vinner av Benjaminprisen har gjort et helt spesielt arbeid for flerkulturell forståelse og toleranse. Dette arbeidet er knyttet til skolens arbeid med KRL-faget, og har fokus på det positive i ulike religioner og kulturer – og motarbeider på denne måten alle former for religiøs og kulturell intoleranse gjennom kunnskap og forståelse.

Skolen er et samfunn i miniatyr. Det er flott å se hvordan et lite samfunn lever med mange ulike kulturer og religioner, i et fargerikt, fredelig og rikt fellesskap. Her har vi andre mye å lære.

Utdanningsdirektoratet administrerer arbeidet med prisen, på vegne av departementet og regjeringen. Til å hjelpe oss i arbeidet er det oppnevnt en jury, som består av:

• Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteters stilling i Norge
• Antirasistisk senter
• Det tidligere senter mot etnisk diskriminering, som nå er ombud for likestilling og diskriminering
• Senter for flerkulturelle studier ved Høgskolen i Oslo
• Utdanningsforbundet
• Sametinget
• Foreldreutvalget for grunnskolen,
• og Marit Hermansen, Benjamins mor.

Vi er spesielt takknemlige Marit, for at du har latt oss bruke Benjamins navn til denne viktige prisen mot rasisme, og for at du tar del i dette arbeidet med å velge den årlige vinneren. Vi er meget takknemlige for det viktige arbeidet du gjør. I går var det akkurat 5 år siden Benjamin ble drept, men han lever videre i alle nordmenns bevissthet, som et viktig symbol for norske elever.

Benjaminprisen er høyt verdsatt og er en pengepremie på 50 000 kroner, og en byste som er en miniatyr av Benjaminstatuen som står på Holmlia i Oslo. Kunstner er Ivar Sjaastad, som også er tilstede her i dag.

Før vi overrekker prisen vil jeg gjerne at juryens leder, undervisningsleder her på Holocaustsenteret: Katusha Otter Nilsen, leser opp juryens begrunnelse. Deretter ber jeg representanter for skolen om å komme opp og motta prisen.

Så vil jeg be Gommerud skole om å komme opp og motta prisen. Gratulerer så mye med prisen!