En god oppvekst og en god utdanning

Statssekretær Lisbet Rugtvedts innlegg på skolepolitisk konferanse i regi av Sarpsborg kommune, 23.01.07, Sarpsborg.

Jeg vil først takke for invitasjonen. Jeg synes det lover veldig bra for arbeidet dere skal i gang med for en overordnet plan for oppvekstområdet at dere arrangerer en slik konferanse og stiller de spørsmålene dere gjør.

Vår regjering er opptatt av å se helheten i utdannings- og oppvekstpolitikken. Det er derfor vi har gjort barnehager til en del av Kunnskapsdepartementets ansvarsområde.

Det var også derfor vi rett før jul la fram en stortingsmelding om utdanning og sosial utjevning: ..ingen sto igjen. Tidlig innsats for livslang læring.

Norsk skole reproduserer sosial ulikhet
Da vi tiltrådte bestemte vi oss veldig raskt for å ta tak i et grunnleggende problem i norsk skole – at vi reproduserer sosial ulikhet.

Skal vi lykkes med intensjonene bak kunnskapsløftet, må vi samtidig arbeide for å skape en skole med et mer inkluderende læringsfellesskap.

Jeg ser av stikkordene vi har fått som bakgrunn for konferansen at det ikke mangler utfordringer for Sarpsborg kommune, og at mange av problemstillingene vi tar for oss i meldingen i høy grad gjelder for dere. Om det er nok å ta tak i, må vi kunne slå fast at en god start er å erkjenne hvilke problemer en står overfor.

Kommunene sitter med et helt avgjørende ansvar i vårt utdanningssystem. Kommuner og fylker har hovedansvaret for oppfyllelsen av rettigheter og plikter i opplæringsloven. Som barnehagemyndighet har kommunen overordnet ansvar for barnehagene, også de private.

Vi trenger kommuner og fylker som følger aktivt opp, legger til rette for gode overganger mellom barnehage og skole, mellom mellomtrinn og ungdomsskole, ungdomsskole og videregående. Vi trenger kommuner som følger opp kvalitet og resultater i skolen, og som er gode arbeidsgivere og ivaretar kunnskapssamfunnets nøkkelarbeidere – førskolelærere og lærere.

Fra regjeringens side legger vi stor vekt på gode rammebetingelser for kommunene, og har styrket kommuneøkonomien.

La meg gå litt nærmere inn på stortingsmeldingen. Denne vil danne grunnlag for svært mye av det vi skal foreta oss framover.

Stortingsmelding om sosial utjevning (St.meld nr 16)
I denne meldingen er det å se helheten i utdanningsløpet viktig. Målsettingen vår er å finne løsninger på et problem som vi tidligere ikke har vært gode nok på i Norge: Vi har et utdanningssystem som reproduserer sosiale forskjeller. Vi er dårligere på dette enn land vi bør kunne sammenlikne oss med. Utdanningssystemet må i større grad enn i dag gi alle like muligheter.

Utdanning er nøkkelen for den enkelte til innpass i samfunnsliv og arbeidsliv. Derfor er det alvorlig når en av fire faller fra før fullført videregående og derfor er det alvorlig at 400.000 voksne ikke kan lese og skrive. Frafall og manglende grunnleggende ferdigheter er viktige tema i meldingen.

Frafall og feilvalg
Det siste vil jeg utdype. Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at for kullet som startet i videregående opplæring i 1999, var det i underkant av 60 prosent som fullførte videregående opplæring på normert tid, mens rundt 25 prosent sluttet uten å fullføre opplæringen. På yrkesforberedende retninger var gjennomføringen enda lavere.

Dette kan vi ikke være bekjente av. I januar i fjor satte kunnskapsministeren ned en arbeidsgruppe som skulle komme med konkrete tiltak for å redusere det betydelige og vedvarende antallet elever som går ut av videregående opplæring uten å ha oppnådd dokumentert kompetanse. Vi tror ikke det holder med fikse grep. Vi må jobbe helhetlig og styrke kvaliteten i hele systemet vårt.

Et hovedperspektiv er dessuten at vi må sette inn mer innsats tidlig. Alle barn må være språkforberedt til skolen. Alle må få den hjelp de trenger til å lese og mestre grunnleggende ferdigheter tidlig. Vi må kvitte oss med den tendensen vi har hatt i Norge til å vente å se.

Det er en viktig siktemål med meldingen vår at vi erkjenner at vi ikke er gode nok i sosial utjevning. Derfor legger vi stor vekt på dokumentasjon.

Ved å ta tak i problemene som oppstår på et tidlig stadium kan vi bidra til at de ikke forsterkes og kanskje blir uløselige. Tiltak som kan nevnes er leksehjelp, tidlig språkstimulering i barnehagen, og tiltak for barn som ikke går i barnehagen, tidlig spesialpedagogisk innsats der det er nødvendig og god rådgiving og yrkesveiledning.

Barnehageløftet
Med tidlig innsats som slagord spiller barnehagene selvsagt en viktig rolle.

Når barnehagene er lagt inn under Kunnskapsdepartementet ønsker vi også å signalisere en oppvurdering av det pedagogiske arbeidet i barnehagene. Vi skal ikke undervurdere små barns evner til å lære. Barnehagen er en frivillig start på utdanningsløpet. Frivillig skal det fremdeles være. Men de fleste småbarnsforeldre ønsker å ha barnehageplass. Derfor er det viktig at vi nå får full barnehagedekning slik at alle som ønsker det kan få en plass.

Det er godt å være i en kommune med full barnehagedekning.

Barnehageløftet innebærer full barnehagedekning, høy kvalitet og lav pris, i løpet av 2007. Regjeringens definisjon av begrepet full dekning er "at alle som søker barnehageplass innen fristen for hovedopptaket våren 2007, vil få plass i løpet av 2007". Definisjonen er Regjeringens måleverktøy og ingen permanent definisjon, verken for stat eller kommune. Kommunene har allerede en plikt i barnehageloven til å skaffe et tilstrekkelig antall plasser. Barnehagetilbudet skal utvikles i tråd med lokale forhold og prioriteringer, men samtidig ta hensyn til nasjonale føringer.

Det tas sikte på at lovfestet rett til barnehageplass trer i kraft 1. januar 2009, forutsatt at full dekning er nådd. Dette vil være en rett til plass for den enkelte som skal korrespondere med den plikten kommunene i dag har i barnehageloven til å sørge for et tilstrekkelig antall plasser.

Nøkkeltall

• 228 145 barn har plass i barnehage (neste 80 prosent av alle barn mellom 1 og 5 år.)
• Drøyt 6000 barnehager med i overkant av 60 000 ansatte.
• Foreløpige tall viser at det fra januar til september 2006 ble etablert 9 137 nye heltidsplasser i barnehagene. Kommunene forventer at om lag 5 300 nye plasser vil tas i bruk resten av året. Det gir en vekst i kapasiteten for hele 2006 på nær 14 500 plasser. Det er over anslaget i budsjettet for 2006, som la opp til 13 000 nye plasser.
• I statsbudsjettet for 2007 er det lagt til rette for 19 300 nye barnehageplasser og 15 800 nye barn. Bevilgningene til barnehagene er økt med om lag 3,2 milliarder kroner i 2007. Av dette er 1,24 milliarder knyttet til utbygging av nye plasser. (Totalt i overkant av 18 mrd. statlige kroner til sektoren.)
• Statlige tilskuddsordninger til barnehagene (driftstilskudd, investeringstilskudd og skjønnsmidler) videreføres i 2007. I tillegg foreslås det et nytt tilskudd til permanente barnehageplasser i midlertidige lokaler
• I budsjettet for 2007 videreføres barnehageforskningen i regi av Velferdsprogrammet og praksisrettet forskning i regi av Norges Forskningsråd.

Med full barnehagedekning kan vi bruke mer kapasitet på innhold og kvalitet. 2006 var en viktig barnehageår. Ikke bare fordi vi hadde en sterk utbyggingstakt, men fordi det skjedde viktige ting for barnehagens rammer og innhold – ny lov og ny rammeplan. I ferdigstillelsen av rammeplanen for barnehagen, la vi vekt på å legge til rette for en sammenheng mellom skole og barnehage.

I den nye barnehageloven videreføres både forskriften med regler om antall barn per førskolelærer og den veiledende normen for størrelsen på inne - og utearealet i barnehagen. Noen av de viktigste endringene i loven er:

• Barnehageloven har fått en utvidet innholdsbestemmelse som sier tydelig hva et barnehagetilbud skal inneholde og hva foreldre har rett til å forvente.
• Medvirkning for både foreldrene og barna er nedfelt i loven.
• Ansvarsforhold og oppgavefordeling mellom barnehageeieren, kommunen som barnehagemyndighet og fylkesmannen er tydeliggjort.
• Fylkesmannen er gitt rett til å føre tilsyn med at kommunen utfører de oppgaver den er pålagt som barnehagemyndighet.

For å støtte barnehagens arbeid med innføring av ny barnehagelov og revidert rammeplan, er det utarbeidet egne temahefter. Målet er at heftene skal formidle kunnskap og erfaringer som grunnlag for refleksjon. Målgrupper er først og fremst ansatte i barnehagene, men også foreldre, eiere og barnehagemyndigheter kan ha nytte av heftene. I 2006 kommer det hefte om sammenhengen mellom skole og barnehage blant annet.

Regjeringen satser systematisk på kompetanseoppbygging, på utdanning og på forskning i barnehagesektoren. Styrkingen av midler til kompetanseutvikling med om lag 50 millioner kroner i 2006, vil bli videreført på samme nivå i 2007.

Personaltettheten i barnehagene målt i antall barn per årsverk er relativt stabil. Antall førskolelærere har økt med nærmere 1 500 personer fra 2004 til utgangen av 2005. SSB har gjort en framskriving av tilbud og etterspørsel i arbeidsmarkedet for lærere. Denne tilsier at det i perioden fram mot 2015 ikke vil bli mangel på førskolelærere. Regjeringen vil imidlertid innhente mer kunnskap om rekruttering til og frafall fra førskolelæreryrket og behovet for førskolelærere i en fullt utbygd sektor. Målet er at andelen pedagoger i barnehagen opprettholdes og er i tråd med dagens krav og at andelen deretter kan økes reelt.

Det er opprettet 80 nye studieplasser i førskolelærerutdanningen i 2006. Tall fra samordna opptak viser at søkere som hadde førskolelærerutdanning som første valg, økte med 32 pst i 2006. Det desentraliserte studietilbudet er også styrket.

I tråd med det nye utdanningskravet i barnehageloven, er det satt av midler til nye studieplasser for videreutdanning i barnehagepedagogikk for personer med annen treårig pedagogisk utdanning som ønsker arbeid i barnehage som pedagogisk leder. Utdanningen er nettbasert.

Rammeplanen inneholder fagemner som korresponderer med det barna vil møte i skolen. Det betyr ikke at barnehagene skal bli skole. Rammeplanen er klar på at barnehagen og førskolealderen både har en egenart og en egenverdi. Men sammenhengene skal tydeliggjøres.

Rammeplanen er nettopp det – en ramme. Innen denne rammen er det rikelig med rom for lokal variasjon. Jeg vil oppfordre dere til å se nærmere på hvordan Sarpsborg kommune kan skape gode sammenhenger for barna.

Samtidig må vi også ha klart for oss de barna som ikke går i barnehagen. Hvordan kan vi sikre at også de er forberedt til skolen?

Kunnskapsløftet har preget det drøye året som har gått etter regjeringsskiftet. Det er en stor og viktig reform, men en bred politisk forankring.

Norsk skole er bra. Tiltross for førstesideoppslag i landets største aviser om kaos i norsk skole. Norsk skole er har mange kvaliteter - vi har oppnådd mye. Norske elever trives svært godt i skolen, det skjer mye godt læringsarbeid og samfunnet er villig til å bruke store ressurser. Dette har vi tall på. Vi blir dypt imponert over det vi opplever når vi har besøkt skoler, fått demonstrert hva som skjer og snakket med elever, lærere og skoleledere. Vi har møtt pågangsmot, entusiasme, konstruktiv kritikk, nytenkning og endringsvilje. Vi har et godt fundament for en videre utvikling av skolen.

Utfordringer
Samtidig skal vi ikke stikke under en stol at vi har avdekt noen forhold som vi må gjøre noe med. Eksempler på dette er

• for lave faglige forventninger til elevene
• lav motivasjon for faglig innsats
• uro i klasser og grupper
• store forskjeller mellom elevene
• mange slutter uten å ha fått dokumentert kompetanse.

Kunnskapsløftet
Kunnskapsløftet er nå innført i høst på de fleste trinn. Det har vært liten støy – det tar vi som et tegn på at dere har vært godt forberedt. Selvsagt vil man aldri være 100% klare når en ny reform innføres og det vil alltid være ting vi kunne gjort bedre. En del lærere gir uttrykk for en viss reformtrøtthet. Samtidig oppfatter jeg at lærerne setter svært stor pris på at kunnskap og grunnleggende ferdigheter tydeliggjøres gjennom kunnskapsløftet. I dette ligger en anerkjennelse av den viktige jobben de gjør og den viktige oppgaven skolen har i samfunnet.

Innføringen av nytt læreplanverk, mer fokus på grunnleggende ferdigheter, og en historisk satsing på kompetanseutvikling er noen av de svarene vi har gitt på de utfrodringen vi har stått ovenfor..

Nytt læreplanverk
Som i barnehagen, har vi også i skolen innført et nytt planverk.

• Det er for første gang blitt laget et felles læreplanverk for grunnskolen og den videregående opplæringen i Norge.
• I tillegg har vi jobbet mye for at det skal være en klar sammenheng mellom rammeplanen for barnehagen og det nye læreplanverket for skolen.
• Nye læreplaner med klare mål for elevers kompetanse, med ny fag og timefordeling, ny tilbudsstruktur i videregående opplæring og utstrakt lokal frihet.

Andre tiltak under Kunnskapsløftet er

• Grunnleggende ferdigheter (muntlig, lese, skrive, regne, digitale) er innarbeidet i alle fag noe som innebærer å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig, kunne lese og regne og å kunne bruke digitale verktøy.
• Motivasjon, læringsstrategier og sosial kompetanse er løftet tydeligere fram
• Styrking av sentrale fagområder både i grunnskolen og videregående opplæring
• Justering av strukturen i videregående opplæring
• Stor satsing på kompetanseutvikling av lærere og skoleledere i 2006. Den blir videreført med 375 mill. fra staten i 2007.
• Departementet har inngått en samarbeidsavtale med KS om kvalitetsutvikling for å gi best mulig tilgang til forskningsbasert kunnskap om skolen.

Jeg vil også nevne følgende:

Gratis læremidler
Vi har gitt kommunene ekstra 400 millioner i 2006 for å kjøpe inn nye læremidler, og løftet om gratis læremidler i videregående opplæring er regjeringen i ferd med å innfri. Vi skal velge en modell som kommer elevene til gode og styrker tilbudet av læremidler. Innføring av gratis læremidler representerer en meget god mulighet til å tenke nytt på læremiddelområdet. Vi satser nå ekstra 50 mill kr på digitale læremidler i videregående opplæring.

Vurdering av elever og lærlinger
En av de store utfordringene for opplæringen både i grunnskolen og i videregående opplæring har vært, og er fortsatt, å sikre alle elever og lærlinger en rettferdig og likeverdig vurdering, og samtidig sikre at vurderingen fremmer læring. Vi vil derfor gjennomgå dagens system for individvurdering. Vi vil at elevene og lærlingene skal få gode, relevante tilbakemeldinger som stimulerer til læring og utvikling. De nye læreplanene for fag har mål for kompetanser som elevene og lærlingene skal kunne nå på ulike trinn i opplæringsløpet. Når læreplanene har denne formen, stilles det økte krav til vurdering for blant annet å sikre et nasjonalt fellesskap. Kompetansemålene krever imidlertid tolkning, og forutsetter et lokalt arbeid. Det er skoleeiers ansvar å legge til rette for dette arbeidet. Med andre ord – læreplanene fastsetter hva elever og lærlinger skal kunne oppnå, lokalt nivå bestemmer hvordan dette skal skje. Et slikt system forutsetter gjensidig lojalitet og tillit.

Nasjonale prøver
Vi har gjennomført et omfattende arbeid og prosess for å skape ro om de nasjonale prøvene og klarlegge formålet med prøvene. Denne prosessen har skjedd i nært samarbeid med organisasjonene og de faglige ekspertene. Formålet med prøvene nå er:

• å kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med læreplanens mål for de grunnleggende ferdighetene regning og lesing på norsk og engelsk, slik de er integrert i kompetansemål for fag etter 4. og 7. årstrinn. Gjennomføringen vil skje høsten 2007.
• å gi informasjon til elever, lærere, skoleledere, foresatte, skoleeiere, de regionale myndigheter og det nasjonale nivået som grunnlag for forbedrings- og utviklingsarbeid
• Det er nå utarbeidet et rammeverk for prøvene, som er lagt ut på Utdanningsdirektoratet nettsider.
• Det skal også utarbeides kartleggingsprøver i tallforståelse

I tillegg til tiltak som er direkte relatert til innføringen av Kunnskapsløftet, skjer det en innsats på en rekke andre områder. Vi har strategi- og handlingsplaner som spenner fra realfagstrategien til likeverdig opplæring i praksis. Flere av disse omhandler både barnehage og skole. Vi har følgende strategiplaner:

• Kompetanse for utvikling – Strategi for kompetanseutvikling i grunnopplæringen 2005-2008
• Program for digital kompetanse 2004-2008
• Gi rom for lesing! – Strategi for stimulering av leselyst og leseferdighet 2003-2007
• Et felles løft for realfagene – Strategi for styrking av realfagene 2006-2009
• Likeverdig opplæring i praksis! – Strategi for bedre læring og større deltakelse av språklige minoriteter i barnehage, skole og utdanning 2004-2009 (revideres i 2006)
• Se muligheten og gjør noe med dem! – Strategi for entreprenørskap i utdanningen 2004-2008 (er revidert i 2006)
• Språk åpner dører – Strategi for styrking av fremmedspråk i utdanningen 2005-2009
• Læringsmiljø i skole og lærebedrift - Strategi for læringsmiljøet i grunnopplæringen 2005-2008

Vi har også opprettet nasjonale sentre på ulike områder. Disse er:

• Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforskning – Universitetet i Stavanger
• Nasjonalt senter for matematikk i opplæringen – NTNU
• Nasjonalt senter for flerkultuell opplæring – Høgskolen i Oslo
• Nasjonalt senter for naturfag i opplæringen – Universitetet i Oslo
• Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa – Høgskulen i Volda
• Senter for IT i utdanninga – Universitetet i Oslo
• Fremmedspråksenteret – Høgskolen i Østfold

Sentralt i Kunnskapsløftet ligger ønsket om at norske elever skal oppnå bedre resultater - at de skal tilegne seg økt faglig kunnskap. Det har vært for liten vekt på læring i norsk skole. En utfordring for mange skoler ligger i å skape fellesskap ut av en mangfoldig elevgruppe. Læreren er den viktigste forutsetningen for en solid og meningsfull opplæring. God kvalitet på, la oss kalle det, den "vanlige" undervisningen reduserer behovet for tilpasset opplæring og spesialundervisning. God undervisning skaper et godt fellesskap for elevene, og et godt fellesskap kan være en fantastisk utviklingskraft for elever og lærere. For vi vet at gode sosiale fellesskap har en egen læringskraft. For at vi skal oppnå dette, har vi vår egen "ønskeliste".

Vi ønsker oss elever og lærlinger som tar ansvar i læringsarbeidet sitt. Som møter medelever og lærere med en positiv holdning. Som stiller krav til seg selv og sin egen innsats. Som er i stand til å komme med kritikk når det er nødvendig, men også bidra til å finne løsninger. Lærere er ikke overmennesker, og vi vet at det er i det gode samspillet mellom lærer og elev at læring virkelig skjer.

Vi ønsker oss lærere som er dyktige fagfolk. Som er godt skodd faglig og metodisk, som er i stand til å formidle, forklare, veilede, stille krav, men også forstå. Som har autoritet og evne til dialog. Som setter grenser, men også vet at hver elev er forskjellig. Som vet at læringspotensialet blir særlig stimulert gjennom inkludering og utfordringer som lar seg mestre. Vi ønsker oss førskolelærere som ser sammenhengen mellom lek og læring.

Vi har fått NOKUT sin evaluering av allmennlærerutdanningen. Evalueringspanelet har en rekke kritiske merknader til både innhold og arbeidsmåter, ikke minst forholdet mellom lærerutdanningsinstitusjonene og praksisfeltet. Panelet kommer med en rekke forslag til endringer, blant ant foreslår de å utvide utdanningen til en 5-årig utdanning som er harmonisert med den europeiske gradsstrukturen. Kunnskapsministeren har understreket at han vil gå inn i en grundig drøfting av hva som bør og må gjøres.

Vi ønsker oss skoleledere som er beslutningsdyktige og handlingsorienterte. Som har klare mål for skolens arbeid og er i stand til å kommunisere disse til både lærere og elever. Dette bidrar til å skape læringskulturer preget av fellesskap og gjensidig høye forventninger. Det er skolelederens ansvar å legge til rette for at skolen er en lærende organisasjon – et lærende felleskap.

Vi ønsker oss aktive og sterke barnehageeiere og skoleeiere, som tar sitt ansvar på alvor. Det gjelder både å sikre ressurser til barnehage og skole – fra vann i svømmebassenget til nye læremidler. Når det gjelder skolen har vi forventinger om at arbeidet med kvalitetsvurderingen blir tatt på alvor. Alle kommuner og fylkeskommuner har ansvar for å ha systemer for kvalitetsvurdering, fordi vi må vite hvor vi er før vi kan gå videre. Det er gjennom å lære av egen praksis at vi forbedrer oss.

Vi ønsker at høyere utdanning skal være en ressursbank både for grunnopplæringen og barnehageområdet. Ingen andre kan fylle en slik rolle. Høyere utdanning trenger gode studenter. De kommer ikke av seg selv. De kommer fra en skole som er i en ”allianse” med høyere utdanning. Som får tilgang til all den kunnskap som våre universiteter og høyskoler besitter. Vi har forventninger om at høyere utdanning ser sin unike rolle i Kunnskapsløftet. Her er det tale om å skape nye møteplasser, nye arbeidsmåter og ikke minst en ny kultur for samarbeid.

Vi har forventninger om at arbeids- og næringslivet bidrar til å holde oppe og videreføre en robust og framtidsrettet yrkesopplæring i Norge. Det er en krevende øvelse å basere yrkesopplæringen på et samspill mellom to ulike systemer; skolen og arbeidslivet. Men skal vi ha en yrkesopplæring som både tar hensyn til samfunnets behov og individuelle krav til kompetanse, kommer vi ikke utenom. Samtidig er vi villig til å vurdere alle gode tiltak fra det offentliges side for å sikre en god opplæring.

Vi ønsker oss organisasjoner som både kan være vaktbikkjer og samspillere. Vi har mange felles målsettinger, og vi har alt å tjene på å samarbeide. Skolen utvikles ikke gjennom enkle kommandosystemer, men ved at tusenvis av kvalifiserte mennesker drar i samme retning. Uttrykket ”Kritiske venner” mener jeg er temmelig dekkende for vårt forhold. Vi vil for vår del bidra til dette ved vår evne til å lytte på synspunktet og råd.

Målet er at flere elever og lærlinger skal lykkes i skolen og lærebedriftene. Lykkes i de her, har de større sjanse for også å lykkes i livet. Vi er stolt av den innsatsen vi møter i barnehager, skoler, lærebedrifter, høyere utdanning og på arbeidsplassene. Vi setter pris på godt samarbeid med alle de partene som har en rolle å spille i Utdannings-Norge.

Takk for oppmerksomheten.