Kristin Halvorsens tale på konferansen NHO ”Yrkesfag 2012”

 Kristin Halvorsens tale på konferansen NHO ”Yrkesfag 2012” 12.01.12

(Må sammenholdes med det Kristin Halvorsen la til fra talerstolen under konferansen.)

Det er flott å se en fagarbeider i aksjon om det er ved dreiebenken, i stell og omsorg for en gammel eller med full kontroll på sveiseflammen. Det ligger en egen stolthet og autoritet i det å beherske et fag, som inngir respekt og beundring hos oss lekfolk. 

Vi har ikke noen oversikt over hvor mange fagarbeidere med fagbrev vi har her i landet, men ca halvparten av arbeidsstyrken er på videregående opplæringsnivå; Hundre tusenvis ansatte som hver dag er i full sving på verksted, sykehjem, byggeplasser og produksjonshaller.

Det er fagarbeiderne som virkeliggjør økonomien her landet. Det er fagarbeiderne som er motoren i arbeidslivet. En solid og attraktiv fag- og yrkesutdanning er derfor vårt sikreste kort inn mot en usikker framtid.

 

Norge trenger fagarbeidere

Selv om fag- og yrkesopplæringen er god og holder høyt nivå internasjonalt, er situasjonen på langt nær bare rosenrød. Frafallet fra videregående opplæring er spesielt stort i yrkesfagene og det er vanskelig å få unge til å velge yrkesfaglig utdanning og fagbrev.

De siste seks åra har 14% færre jenter og 9% færre gutter søkt seg til yrkesfag. Effekten av dette blir enda sterkere ved at så få kommer seg ut i lære: Bare halvparten av 2007-kullet søkte læreplass, og bare to av tre av de som søkte endte opp som lærlinger.

I dag klarer vi å holde hjula i gang med god hjelp utenfra:

Eks: Røkke og Aker Solution har sagt han må skaffe 1200 nye fagarbeidere til verftet i Egersund innen sommeren. I år er det oppdrag på undervannsinstallasjoner som vil kreve folk. Røkke har valgt å gjøre seg lekker for polakkene ved å lokke med tilbud om bolig med flatskjerm og bussing til katolsk messe i Stavanger hver søndag, for de som vil komme og jobbe.

Vi ser økt innleie av utenlandsk arbeidskraft og bedrifter som tenker kortsiktig på bekostning av satsing på lærlinger og kompetansebygging. Særlig gjelder dette bygg- og anleggsnæringen. Det er 7,5 millioner mellom 19 og 25 år som står utenfor jobb og utdannelse i EU-området. Mange har mistet framtidshåp i hjemlandet. Kontinentet har et stort overskudd av unge, nyfattige. Ingen bemanningsselskaper har lærlinger. På norske byggeplasser finner vi flinke fagarbeidere, ikke alle med kvalifikasjoner tilsvarende fagbrev, men de fleste med topp motivasjon for å stå på i jobben.

 

Behovet for arbeidskraft

Nå er dansker og islendinger” de nye svenskene”, og spanjoler og grekere har begynt å lese norske gloser.

Denne arbeidskraften er konjunkturstyrt og ustabil. Dette er folk som vil vende snuten hjemover, når tidene endrer seg og det lysner i økonomien.  Når hjemmemarkedet fungerer igjen, står entreprenører, rådmenn, direktører, investorer og byggmestere tilbake med uløste oppgaver. Vi kommer til å mangle hoder og hender nok til å få jobben gjort. Bedrifter som ikke har tatt lærlingansvar og bidratt til egen framtid, vil få problemer. Det samme gjelder kommunene. Både privat og offentlig sektor vil bli rammet hardt.

Parallelt med økende arbeidsinnvandring som vi er helt avhengige av, fortsetter søkningen til yrkesfag her hjemme å gå nedover:

Muligens oppfatternorske ungdommer disse jobbene som mindre attraktive, at de ikke gir status.

Det er vårt felles ansvar å gi dem klar beskjed om at det motsatte. For oss, som er arbeidsgivere i stat, kommuner og næringsliv, er det helt nødvendig at vi klarer å kommunisere at yrkesfag er gode karrierevalg for framtiden.  Vi skal sørge for at Norge utvikler seg videre, vi skal sørge for nye inntektskilder etter den siste oljedråpen, vi skal bygge hus og infrastruktur som tåler både Dagmar og Emil, og flom og ras.

Vi må i ord og handling vise hvor mye en dyktig fagarbeider er verdt for landet vårt. Vi må ha et statusløft for yrkesfagene. Vi må vise fram yrkesstolthet, karriereveier og valgmuligheter :

 

Worldskills

Jeg var i London i høst for å støtte opp om de norske deltakerne i yrkes VM. I flg Elisabeth Lange i Worldskills  Norge har i år fått den beste plasseringen i Yrkes-VM noensinne.

Norge var best i Norden, nr 7 i Europa og nr 16 i verden sammenlagt.

Jeg vil nok en gang gratulere kokken Øyvind Bøe Dalelv med gull, elektriker Bernt Erlend Fridell og billakkerer Fredrik Ruud Meek med bronse. De har gjort en fantastisk innsats og jeg er stolt på deres vegne.

De norske resultatene gir prestisje for fagarbeid, og er til stor inspirasjon for alle som vil ta fagbrev. Norske deltakere i verdenstoppen øker stoltheten for praktisk arbeid.

Departementet har vedtatt å øke tilskuddet til WorldSkills Norge for neste år med 1 mill. Vi gjør dette for å bidra til statusheving for yrkesfagene, gjennom skolearrangermenter der elever kan prøve seg på oppgaver, samt møte landslaget.

 

Ungdomstrinnsmeldingen

På mandag behandlet Stortinget ungdomstrinnsmeldingen. Med den innfører vi i første omgang 8 valgfag og vi starter en omfattende skolebasert veiledningsprogram i klasseledelse. Vi har en gjennomføringsstrategi for hvordan  undervisningen skal bli mer variert og engasjerende i alle fag . Dette er begynnelsen på en mer motiverende ungdomsskole. Og det trengs, for det er i 8.klasse motivasjonen når sitt bunn-nivå, og det er disse skoletrøtte 15-16 åringene som senere dropper ut på yrkesfag.

Jeg tror at det er en av årsakene til at barn av foreldre med høyere utdanning lykkes best i skolen, er at opplæringen er for akademisert. Praktiske ferdigheter og interesser blir ikke anerkjent og oppmuntret godt nok.

Derfor vil vi fornye ungdomstrinnet ved å gjøre det mer praktisk og variert.

Alle kommuner som ønsker det kan tilby forsøk med arbeidslivsfag i stedet for annet fremmedspråk. Det betyr ikke at vi skal svekke krav om kunnskap. Tvert i mot!  Flere skal lære mer. Mange lære lettere fra henda til hodet, enn motsatt, og det er sløsing med deres evner og ressurser om vi tvinger dem til en for akademisk tilnærming til læring.

De endringene vi gjør i ungdomsskolen har vært sterkt ønsket nedenfra: Jeg har hatt samtaler med elever fra hele landet underveis, også med foreldre og lærere. Til sammen over 3000 enkeltinnspill! Samtlige ønsker en mer krevende og motiverende ungdomsskole. De nye valgfagene er sammensatt av eksisterende læreplaner i andre fag og vil være krevende samtidig utfordrer andre sider ved elevene, og åpner for mer praktisk læring og nye undervisningsformer.

Ny stortingsmelding 2013

Det vi gjør på u.trinnet har stor betydning for elevens videre skjebne i utdanningsløpet. Derfor måtte dette arbeidet prioriteres først.  Men nå står videregående opplæring for tur.

Jeg oppfatter utålmodigheten også fra denne delen av sektoren som stor. Noe må gjøres! Halvparten av ungdomskullene i videregående begynner på fag- og yrkesopplæringen, men bare 15 prosent av ungdomskullet fullfører til fagbrev.

I 2006 ble Kunnskapsløftet innført for alle, men Kunnskapsløftet har ikke gitt oss den yrkesopplæringa vi trenger.  Vi har gjennomført ti evalueringer som gir oss et godt bilde av hvordan reformen har virket i grunnskolen og videregående opplæring. Til våren får vi sluttrapportene, og det blir vår begynnelse på diskusjonen om hvilke endringer som må til.

Tiden er moden for å se nærmere på 2+2 modellen, og om vi gå vekk fra èn mal for en myriade av ulike utdanningsprogrammer. Tiden har kommet for å finne ut hvordan vi skal løse problemet med elever som står uten læreplass. Tiden er moden for å igjen gjøre det attraktivt for unge å velge fagbrev og yrkesfaglig utdanning.

Vi kommer derfor med en ny Stortingsmelding i 2013 der vi trekker opp de utdanningspolitiske perspektivene for årene framover.

 Søkemønster yrkesfag

Jeg kan gi følgende situasjonsbeskrivelse av utviklingen i søkemønsteret:

• Gått ned over tid
  
• Norsk ungdom er kjønnsdelt i utdanningsvalg og har vært det over lengre tid. Nedgangen i søkning til yrkesfaglige utdanningsprogram er på 14 prosentpoeng for jenter og 9 prosentpoeng for gutter i løpet av seks år. Nedgangen startet før innføringen av Kunnskapsløftet.

 Bortvalg:

Vi ser at det skjer noe når elevene har lagt andreåret bak seg. Det er her frafallet virkelig blir stort. Viktig å skille mellom bortfall og bortvalg. Når man velger bort lære kan det være pga foreldre som engster seg for at poden stenger muligheter ute og låser seg i sitt yrkesvalg. Mange beslutninger tas etter forhandlinger ved middagsbordet hjemme. Foreldre er konservative- de vil at ungene skal velge noe som de oppfatter som trygt og lovende for framtida. Men, vi kan som kjent ikke livnære oss av professorer alene i dette landet.

• Flere elever søker studiekompetansegivende løp: av de elevene som er i opplæring tredje år er 69 % på studiekompetansegivende løp og 31 % på vei mot yrkeskompetanse.
   
• Jentene orienterer seg i større grad mot studieforberedende tilbud.
  
• Økning i andelen som søker Vg3 påbygging.
  
• Kun halvparten av yrkesfagelevene på Vg2 fra 2007-kullet søkte læreplass. Kun to av tre av de som søker læreplass ender opp som lærlinger, men her er det stor variasjon mellom fagene. Flest kommer i lære i helse- og sosialfag og elektrofag.

 

Gjennomføring

• Reformen har ikke hatt den ønskede effekten på gjennomføringen så langt
  
• Det er stadig store forskjeller i progresjon mellom studiespesialiserende og yrkesfaglige utdanningsprogram i det tredje året.
  
• Omtrent 90 % av elevene på studieforberedende utdanningsprogram følger normert progresjon
  
• Mellom 62-63 % av elevene på yrkesfaglige utdanningsprogram følger normert progresjon. Av disse er 30 % i lære, 20 % på Vg3 påbygging og 12-13 % tar Vg3 yrkeskompetanse.

NIFU hevder at et av de mest slående trekkene ved gjennomføringen i videregående opplæring de siste årene er økningen i andelen av yrkesfagelevene som til slutt velger studiekompetansegivende løp. Er dette et problem? Ja, hvis den viktigste årsaken er en frykt for at det å gå i læra er det samme som å brenne av noen viktige framtidsmuligheter. Overgangene er kritiske.

• Vi trenger å vite mer om hvorfor lekkasjen fra yrkesfagene og det store antallet som velger Vg3 påbygning til generell studiekompetanse er så stort. Derfor har jeg satt i gang en studie som skal kartlegge utdanningsplaner og hva som motiverer elever og lærlingers valg i videregående opplæring.

 

Status, motivasjon og relevans

Meldingen  vil være viktig for videregående opplæring generelt, og for fag- og yrkesopplæring spesielt.

Den vil nærme seg både struktur og innhold. Målet er en moderne og relevant yrkesutdanning som gir status og som sørger for dyktige fagarbeidere i framtida.

Vi må sørge for å knytte sterkere bånd mellom arbeids- og næringsliv og skolene. Gir vi elevene tilstrekkelig med praktiske erfaringer med faget de har valgt tidlig nok i løpet?

Skal vi få til mer veksling mellom arbeidsplass og skole?Mange synes det er vanskelig å gi helt slipp på ungdomsmiljøet de er en del av.

Utfordringene og problemstillingene er flere, og ulike hensyn skal veies mot hverandre. De viktigste spørsmålene jeg vil vurdere i meldingen er som følger:

Yrkesutdanning vs allmenndannelse:

• Har vi med Kunnskapsløftet den rette miksen som gjør at elevene får tilstrekkelig tid til å fordype seg og bli motivert av yrkesfagene, samtidig som vi gir de nok ballast til samfunnsdeltagelse?

 

Bredde vs spesialisering: 

• Hvordan sikrer vi at de unge både får en skikkelig yrkesfaglig utdanning, samtidig som de gis mulighet til å velge bredere dersom interesse eller konjunkturer tilsier det?

Lukkede vs åpne skoleløp:

• Har vi lagt for mye vekt på overganger fra yrkesfaglige til studieforberedende, for eksempel gjennom påbyggningsordninger? Gir vi med dette feil signaler til de unge som ikke er sikre? 

Elevers valg/søkning vs kompetansebehov i arbeidslivet:

• Utdanningstilbud er fylkeskommunens ansvar, og mange fylkeskommuner har i dag politisk vedtak om at inntil 90% av elevene skal få innfridd sitt førstevalg når det gjelder utdanningsprogram på vg1. Samarbeider partene godt nok når det gjelder rekruttering og dimensjonering av utdanningstilbud, eller overlates dette i for stor grad til elevenes interesser og motivasjon?

Fleksible opplæringsløp:

Trenger en større del av elevene variasjon fra hovedmodellen med to år i skole først, og deretter to års læretid? Hvordan kan for eksempel hyppigere veksling mellom skole og arbeidsliv realiseres? Er arbeidslivet og skolene klare for en slik utfordring?

Y-veien og andre veier til videre kompetanse etter fagbrev:

• Har vi gode nok løsninger og tilbud som treffer for at fagarbeider får muligheter til videre utdanning på basis av fagbrevet?

 

 

Det å være dyktig fagarbeider gir valgmuligheter, status og sikker jobb. Dette må vi gi 17-åringene klar beskjed om. Dette alvoret må også næringslivet, ta inn over seg. Det handler om egen overlevelse i framtida.

 

Jeg vil vurdere ulike tiltak for å få flere til å fullføre en yrkesutdanning, og inviterer med dette arbeidslivets parter til å tenke konstruktivt sammen med meg.

 

Samfunnskontrakt

For at vi skal kunne fortsette det gode arbeidet, er det svært viktig at arbeidslivet stiller opp og forplikter seg til flere læreplasser. Vårt beste verktøy for å sikre dette er samfunnskontrakten og samarbeidet mellom partene i arbeidslivet. Vi jobber derfor nå med å få med partene i arbeidslivet på en dugnad – samfunnskontrakt. Her forsøker vi å bli enige om virkemidler og mål som skal bidra til at de som ikke får læreplass kan få det. Der har vi foreslått et hovedmål om at 20% flere skal ha godkjent lærekontrakt i 2015, sammenliknet med nivået for november 2011.

Tilbakemeldingene fra møtet med partene i slutten av november var positive, og det styrker troen på at vi skal klare dette. Det gjenstår å bli enige om både hvordan mål skal oppfylles i de ulike bransjer og yrker, og hvilke virkemidler partene skal forplikte seg til i detalj. Men jeg tror vi skal bli enige om dette.

• Oversikt over antall søkere og inngåtte kontrakter i 2011 viser at vi går i klart positiv retning. Fylkeskommunene lykkes med å komme tidligere i gang med formidlingen og flere søkere har fått kontrakt. De endelige tallene for 2011 er ikke klare enda.
  
• Vi har en todelt utfordring innenfor yrkesfagene: Arbeidslivet trenger flere fagarbeidere og ungdom trenger å få fullført en videregående opplæring som leder til arbeid eller til videre utdanning.

 

Ny GIV

• Dette er bakgrunnen for Ny GIV, som er et tett samarbeid med fylkene for å få opp gjennomføringen av videregående opplæring. Vi har satt oss som mål at vi skal få opp gjennomføringen fra 70 pst. etter fem års avsluttet ungdomsskoleutdanning til 75 pst. i løpet av en femårsperiode. Det er et krevende, men realistisk mål.
   
•  Ny GIV er vårt viktigste bidrag til å gjøre ungdom bedre rusta til utdanning
  
• Det er i år satt i gang et omfattende arbeid for å spre kompetanse om yrkesretting i norsk, engelsk og matematikk. Gode eksempler og erfaringer skal samles på en systematisk måte. Vi skal derfor bruke ti millioner kroner på å utvikle læremidler for yrkesretting og gode arenaer for erfaringsdeling mellom lærere. En videregående skole i hvert fylke vil ha en nøkkelrolle i dette arbeidet.

 

 

• Jeg vil fortsette dialogen med partene i arbeidslivet om struktur og innhold i fag- og yrkesopplæringen og er åpen for å gjøre justeringer underveis.

 

• NHO har nylig offentliggjort at de har som målsetning å øke antall læreplasser innen sitt område med 10% innen 2013, målt fra 2011 nivå. (NHO: Kompetanse og utdanning, 2011). Andre arbeidsgiverforeninger jobber også systematisk for flere læreplasser

 

 

• Departementene med underliggende etater har målsetting om å øke antall lærlinger med 10 pst innen 2013. Ansvar for læreplasser tas opp i styringsdialogen med underliggende etater.

 

• Lærlingtilskuddet er siden finanskrisen i 2009 økt med 195 mill. kroner per år som fylkeskommunene kan bruke fleksibelt overfor ungdom som er vanskelige og formidle eller mot utsatte bransjer. Vi ser at mange fylkeskommuner har brukt midlene godt.

 

Muligheter for faglig fordypning

• Mye av kritikken mot fag- og yrkesopplæringen i dag handler om at mange elever kommer sent i gang med å jobbe med det faget de ønsker å utdanne seg til. Slik kritikk ser vi ofte fremmet i pressen.
   
• Problemet varierer sterkt mellom utdanningsprogrammene og programområdene.
  
• Det blir hevdet at dagens modell får som konsekvens at motivasjonen hos ungdommene svekkes når de ikke får oppleve å jobbe grundig med ett fag, helst det faget de ønsker å bli utdannet i.
  
• Det er foreslått ulike tiltak for å møte denne kritikken. Det ene er at opplæringen i Vg1 og eventuelt Vg2 får en større grad av fagkonsentrering. Det vil si at opplæringen konsentreres om ett eller noen få fag, i motsetning til en opplæring som blir en smakebit av alle fagene som utdanningsprogrammet eller programområdet utdanner til. Dette vil vi se nærmere på i løpet av neste år.

 

Fellesfagene - omfang og tilrettelegging

En annen kritikk av dagens fag- og yrkesopplæring er at den er for teoretisk, med for stort innslag av fellesfag. Denne kritikken deles ikke av arbeidslivets hovedorganisasjoner. Ikke minst har LO understrekt at fellesfagene ikke må svekkes. Derimot er det relativt stor enighet om at disse fagene må yrkesrettes og gjøres mer relevante.

• Gjennom Ny GIV legger departementet nå til rette for et omfattende arbeid med yrkesretting i språk, matte og lesing, der knutepunktskoler har fått midler til å systematisere og spre gode undervisningsopplegg for økt yrkesretting.
  
• Hospiteringsordninger for lærere og instruktører kan være en god måte å bruke etter- og videreutdanningsmidler på, og evaluering av forsøk med dette foregår nå. Jeg vil sørge for at denne metoden blir enda mer brukt og tilpasset for flere, basert på kunnskapen fra evalueringen.

 

Gjennomføringsmodeller

• For å kunne møte arbeidslivets behov for faglært arbeidskraft, må vi øke gjennomføringen til fagbrev.
  
• Flere elever må rekrutteres til yrkesfag. Det er behov for å se på informasjonen om yrkesfagene i ungdomsskolen, særlig med tanke på rådgivningstjenesten og karriereveiledningen. Det gis uttrykk for en frustrasjon over at elever på ungdomsskolen blir veiledet til studiespesialisering.
  
• I videregående skole er det en tendens til at flere elever blir veiledet til å velge Vg3 påbygning til studiekompetanse etter Vg2 yrkesfag.  Dette kan være et uttrykk for at systemet er for innrettet mot høyere utdanning og at muligheter for videre kompetanseutvikling etter avlagt fagbrev er for lite kjent.
  
• Det er også viktig at partene gjør en innsats for å fremme læreplasser og fagutdanning, gjennom innsatser for å rekruttere lærebedrifter, nye instruktører, og å etablere lærekontrakter i fag man tradisjonelt ikke har hatt dette.

 

Behov for fleksible opplæringsløp i videregående skole

Gjeldende regelverk (forskrift til opplæringsloven § 6-40 som bygger på § 3-3) åpner også for svært fleksible løsninger, men mye tyder på at disse mulighetene ikke er godt nok kjent ute i sektoren. Opplæringsloven gjør det mulig for fylkeskommunene å gjøre undervisningen mer praksisorientert fra første dag ved at vekslingen mellom skole og praksis utføres på en annen måte enn ved å følge 2+2-modellen (hovedmodellen). Dette innebærer at fylkeskommunene har anledning til å lage modeller for elever som trenger tilpassede eller andre opplæringsmodeller for videregående utdanning enn gjennom 2+2-modellen.

 

• Kritikken rettet mot 2+2- modellen er at elevene kommer sent ut i lære, og at dette er en modell som ikke vil passe for alle elever.
  
• Flere aktører ser et behov for et mer praksisorientert opplæringsløp som er mindre teoriintensivt. Det bør derfor vurderes om det kan igangsettes andre nasjonale opplæringsmodeller som ivaretar dette behovet.
  
• Særlig innenfor utdanningsprogrammene helse- og sosialfag og bygg- og anleggsteknikk er dette diskutert som en metode for å få flere unge og voksne til å fullføre yrkesutdanningen til et fullført fagbrev.
  
• I arbeidet med stortingsmeldingen om velferdsutdanningene har en arbeidsgruppe kommet med et forslag om en vekslingsmodell i stedet for en 2+2-modell (hovedmodellen) for helsearbeiderfaget. Byggenæringens landsforening har også foreslått bruk av særløp (1+3-modell) for byggfag med relativt få elever.
  
• Flere ser behov for et praksisorientert løp. Det kan gjøres på flere måter. Ordningen med praksisbrev kan være en metode for å få flere elever med svake resultater fra ungdomsskolen til å gjennomføre.
  
• Praksisbrevet er et toårig opplæringsløp hvor elevene er ansatt i bedrift samtidig som de får undervisning i fellesfagene norsk, matematikk og samfunnsfag en dag i uka.
  
• NIFU har evaluert forsøket som vellykket der det viser seg at elevene i forsøket har bedre gjennomføring mot fagbrev enn de som har fulgt ordinært løp i videregående opplæring. 
  
• Dette viser at praksisbrevordningen ikke har endt slik det var intendert, det vil si som en kompetanseoppnåelse mellom grunnskole og fagbrev.
  
• Det er derfor behov for en videre diskusjon om dette. Praksisbrevordningen anses uansett som en vellykket metode for at flere elever fullfører videregående opplæring.
  
• Utfordringene med praksisbrevordningen er om dette skal være et søkbart tilbud, eller om det skal foretas en utvelgelse av passende kandidater der praksisbrevordningen blir et sikkerhetsnett for å unngå at elever faller ut av videregående opplæring. I tillegg står flere problemstillinger åpne slik som omfanget og hvilke fag som skal inkluderes i ordningen.

 

Yrkeslandslaget

 

Jeg gleder meg til videre samarbeid med partene om disse viktige oppgavene, og avslutter med et bilde av et strålende opplagt Yrkeslandslag, som representerer ungt pågangsmot og kompetanse for framtida.