Historisk arkiv

Krav om legitimasjon ved valghandlingen

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Kommunal- og regionaldepartementet

Et enstemmig storting vedtok tidligere i år at velgerne må vise legitimasjon når de stemmer. Målet er å forhindre valgfusk og å garantere for det viktige demokratiske prinsippet én velger – én stemme.

Et enstemmig storting vedtok tidligere i år at velgerne må vise legitimasjon når de stemmer. Målet er å forhindre valgfusk og å garantere for det viktige demokratiske prinsippet én velger – én stemme.

Norge følger derved opp anbefalingen om å innføre legitimasjonsplikt som internasjonale valgobservatører kom med etter stortings- og sametingsvalget i 2005.

Ved årets valg er det for første gang obligatorisk med legitimasjon ved stemmegivningen. Målet er å være sikker på at det krysses av for rett person i manntallet.

I mange tilfeller vil stemmemottakeren og velgeren kjenne hverandre. I så fall er det ikke nødvendig å vise legitimasjon. Det samme gjelder ved stemmegivning på helse- og sosialinstitusjoner og i fengsler. Her kan en ansatt bekrefte beboerens/innsattes identitet, såfremt vedkommende ansatte selv legitimerer seg.

Legitimasjonskravet har vært hovedbudskapet i departementets omfattende informasjonskampanje som ble satt igang samtidig med at forhåndsstemmingen startet. Kravet om legitimasjon er også opplyst på valgkortet.

- Vi gjør det vi kan for å nå ut så bredt som mulig, sier kommunal- og regionalminister Åslaug Haga. – Nå er det to uker igjen til valget, og de som ikke allerede har legitimasjon, har nå bare tiden og veien til å skaffe seg det.

Kommunalministeren vet at det for enkelte kan være vanskelig å skaffe seg legitimasjon. Hun har derfor i en e-post til alle landets ordførere henstilt om at de bidrar, om nødvendig økonomisk, slik at alle som ønsker det skal få mulighet til å bruke stemmeretten sin.

Valgloven sier ikke noe om hva slags legitimasjon som kan brukes. Legitimasjonspapirer som inneholder velgerens navn, fødselsdato og bilde, vil i utgangspunktet være tilstrekkelig for å dokumentere hvem velgeren er. Stemmemottakeren må likevel i hvert enkelt tilfelle vurdere ”kvaliteten” på legitimasjonen. Hjemmelagde legitimasjoner kan for eksempel ikke sies å være en tilstrekkelig legitimasjon.

- Det er de mange tusen valgmedarbeiderne som tar de endelige beslutningene ute i stemmelokalene. Vi presiserer at det er viktig å utvise skjønn fra deres side så lenge de føler seg trygge på at det er rett person som avgir stemme. Jeg har stor tillit til at valgmedarbeiderne kommer til å utvise godt skjønn i slike situasjoner, sier Åslaug Haga.

Kommunal- og regionaldepartementets pressetelefon: 22 24 25 00