Historisk arkiv

AMT-direktivet inn i norsk rett

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Kulturdepartementet

Norge vil etter avtale med de andre EFTA-landene meddele EU-siden at man tar direktivet om audiovisuelle medietjenester (AMT-direktivet) inn i EØS-avtalen. Direktivet setter rammene for fjernsynsvirksomhet og skal sikre uendret videresending av fjernsynssendinger innenfor EØS-området.

Norge vil etter avtale med de andre EFTA-landene meddele EU-siden at man tar direktivet om audiovisuelle medietjenester (AMT-direktivet) inn i EØS-avtalen. Direktivet setter rammene for fjernsynsvirksomhet og skal sikre uendret videresending av fjernsynssendinger innenfor EØS-området.

Direktivet fastsetter minimumskrav til reklame, men det er intet til hinder for at noen land velger å ha strengere bestemmelser. Således vil Norges totalforbud mot reklame for alkohol i alle media under norsk jurisdiksjon være i samsvar med direktivet.
 
Reklameforbudet er et viktig virkemiddel i Regjeringens arbeid for å motvirke skadelig konsum av alkohol.
 
Ved innlemmelsen av direktivet i EØS-avtalen legger vi til grunn at også forbudet mot alkoholreklame i rettede sendinger fra utlandet kan bestå. Norge så det som naturlig at dette ble bekreftet gjennom en videreføring av det skriftlige unntaket vi har etter dagens TV-direktiv. Det ville tydeliggjort de rettslige rammene. Dette var ikke mulig å få gjennomslag for dette.
 
- Regjeringen legger til grunn at Norge kan videreføre forbudet mot alkoholreklame i rettede sendinger selv om det skriftlige unntaket faller bort. Dette vil ikke være i strid med direktivets innhold. Det norske generelle forbudet hviler på faglig og helsepolitisk grunnlag. Dette er også i samsvar med utviklingen i EU, hvor hensynet til folkehelsen i økende grad står i fokus. Flere EU-land har en restriktiv holdning til alkoholreklame, sier statsråd Anniken Huitfeldt.
 
Ved et brudd på reklameforbudet i rettede sendinger fra utlandet kan norske myndighetene gripe inn med ulike sanksjoner som er hjemlet i alkoholloven og kringkastingsloven etter å ha fulgt de prosedyrene som er nedfelt i direktivet. Dette omfatter konsultasjoner med senderlandet og at ESA godkjenner tiltaket. Erfaringene så langt viser at det har vært tilstrekkelig at Helsedirektoratet ber selskapet om å rette seg etter norsk lov.   
 
EØS-komiteen vil antakelig våren 2012 vil kunne fatte beslutning om å innlemme direktivet i EØS-avtalen, og direktivet vil sannsynligvis vil være gjennomført i norsk rett i løpet av 2012. De nødvendige lov- og forskriftsendringene vil dreie seg om de rettslige rammene for fjernsyn og audiovisuelle bestillingstjenester.

Utenriksministeren svarte på en interpellasjon om direktivet i Stortinget i dag, her kan du lese spørsmål og svar.