Skogen inn i varmen

- Avskoging på verdensbasis står i dag for anslagsvis 20 prosent av de globale utslippene av CO2 . Det foreligger nå forslag under Klimakonvensjonen om at land som avstår fra avskoging skal kompenseres økonomisk for dette. Norge er et foregangsland i å satse på skog. Økt avvirkning må følges opp med aktiv skogplanting . Målet bør være å øke årlig planting som i dag er 25 millioner planter med minst 50 prosent, sier landbruks- og matminister Terje Riis-Johansen.

FNs klimapanel har trukket fram skogforvaltning som et av hovedtiltakene for å unngå farlige menneskeskapte klimaendringer.  Panelet har dessuten pekt på skogsektorens viktige oppgaver; skogreising, planting, skjøtsel, produksjon av treprodukter og produksjon av bioenergi.  

• Stortingsmelding nr. 34 Norsk klimapolitikk om landbrukssektoren hos Miljøverndepartementet

Regjeringens tiltak
Det norske klimagassregnskapet viser at skogen bidrar positivt i klimasammenheng.  Skogen binder opp mot 30 mill tonn CO2 hvert år. Dette tilsvarer omtrent 50 prosent av de totale menneskeskapte klimagassutslippene i Norge per år. Dette betyr at landbruket totalt sett har et betydelig positivt bidrag i klimasammenheng. Regjeringen foreslår: 

• Tilrettelegge for økt skogplanting og aktiv skogkultur for økt skogproduksjon
• Sikre målrettet og koordinert virkemiddelbruk for økt utbygging av bioenergi med inntil 14 TWh innen 2020
• Opprette et eget utviklingsprogram for klimatiltak i jordbruket over jordbruksavtalen

Den nye klimameldingen omfatter i tillegg en rekke tiltak der landbrukets ressurser spiller en viktig rolle:  

• Regjeringen vil bruke plan- og bygningsloven til å stimulere til omlegging fra fyringsolje til bioenergi.  Råstoff fra landbruket vil bidra til denne energiomleggingen.
• Regjeringen vil ta initiativ til en strategi for økt forskning og utvikling knyttet til  2. generasjons biodrivstoff.  Dette er biodrivstoff som på noe sikt kan lages av skogråstoff.

Økt satsing på bioenergi
Økt produksjon av bioenergi er et viktig satsingsområde for Regjeringen i klimameldingen. Ulike departementer forvalter virkemidler som påvirker utviklingen i produksjon og bruk av bioenergi. Regjeringen vil sikre målrettet og koordinert vikemiddelbruk for økt utbygging av bioenergi med inntil 14 TWh innen 2020.

Tiltakene vil ta utgangspunkt i eksisterende økonomiske virkemidler og nye eller justerte lovbestemmelser. Tiltakene kan blant annet være støtte til utbygging av infrastruktur, justering av plan- og bygningslovens bestemmelser med sikte på strengere krav til kommunene om planlegging for miljøvennlig energibruk, miljøvennlig materialvalg i bygg og anlegg, målrettet bruk av Enovas og Landbruks- og matdepartementets virkemidler for økt produksjon av biobrensel og leveranse av biovarme.

Nytt utviklingsprogram for klimatiltak
Jordbruket står for ca 9 prosent av Norges totale klimagassutslipp. Regjeringen vil opprette et eget utviklingsprogram for klimatiltak i jordbruket over jordbruksavtalen, herunder tiltak for å redusere lystgassutslipp, og å øke kunnskapen om biogassproduksjon.  Programmet skal være fem-årig og vil ha en ramme på 4 mill kr per år, totalt 20 millioner kroner.  Utviklingsprogrammet skal bl.a. bidra til:

• Bedre kunnskap om planlegging og drift av biogassanlegg gjennom enkelte pilotanlegg.
• Kompetanseheving i jordbruket som mottaker av matavfall og av biorest
• Bedre kunnskap om muligheten for rensing av metan i husdyrrom
• Bedre driftskunnskap om nye spredeteknikker av husdyrgjødsel i jordbruket
• Økt kunnskap for å redusere jordbrukets behov for og bruk av fossile energikilder.

- Det må være et mål å gjøre oss uavhengige av panelovner til oppvarming og få til en overgang til oppvarming basert på bioenergi. Den rene fossekraften bør i økende grad forbeholdes mer høyverdige energiformål. Initiativet fra denne regjeringen betyr et betydelig løft for å styrke satsingen på fornybar energi, sier landbruks- og matminister Terje Riis-Johansen.