Historisk arkiv

§ 15-2. Grunneierens rett til å kreve innløsning ved reguleringsplan

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Miljøverndepartementet

§ 15–2 Grunneierens rett til å kreve innløsning ved reguleringsplan
Medfører en reguleringsplan at kommunen, eller annet rettssubjekt med samtykke av kommunen, etter § 16-2 har rett til å ekspropriere en ubebygd eiendom i dens helhet, kan grunneieren eller festeren kreve at ekspropriasjon straks blir foretatt når vedtaket gjelder grunn som i planen er angitt til offentlige trafikkområder, offentlige friområder, fellesområder, fornyelsesområder samt til statens, fylkets og kommunens bygninger og grav- og urnelunder.

Det samme gjelder når retten til ekspropriasjon omfatter ubebygd del av en eiendom, dersom ekspropriasjonen vil føre til at eiendommen ikke lenger kan ansees skikket til å nyttes på en, etter hele eiendommens størrelse, beliggenhet eller etter øvrige forhold regningssvarende måte.

Krav etter første ledd må være satt fram senest tre år etter at reguleringsplanen er kunngjort etter § 12–12 fjerde og femte ledd, eller vedtak er gjort kjent etter § 12–12 siste ledd. Er grunnen bebygd, har eieren eller festeren det samme krav når bebyggelsen er fjernet. Kravet må i så fall være satt fram senest tre år etter dette tidspunkt.

 

Grunneiers rett til å kreve innløsning av ubebygd eiendom ved reguleringsplan
Innholdet i bestemmelsen er en videreføring bestemmelsen i § 42 i PBL 85 om innløsning på grunnlag av reguleringsplan. Det er gjort visse tekniske tilpasninger slik at arealformålene, med bestemmelser, som kan gi grunnlag for innløsning nå er angitt direkte i lovbestemmelsen.

Innløsningsbestemmelsen er ingen erstatningsbestemmelse, men et unntak fra hovedregelen i § 16-7 om at kommunen bestemmer tidspunktet for ekspropriasjon. Etter bestemmelsen kan grunneier kreve at eiendommen innløses straks dersom vilkårene for ekspropriasjon er tilstede. Bakgrunnen for regelen er at grunneier skal kunne forutberegne sin rettstilling og dermed slippe å vente på kommunens ekspropriasjonsvedtak. Når den ubebygde eiendom legges død for videre utnyttelse på grunneiers hånd, bør han kunne framtvinge ekspropriasjonen.

Forlanger grunneieren innløsning, må det skje innen en 3 årsfrist etter at reguleringsplan eller bebyggelsesplan er kunngjort, og det kan bare skje når hele eller vesentlig del av eiendommen er regulert til formål som forutsetter offentlig tilegnelse. Hvis eiendommen er bebygd er fristen innen 3 år etter at bebyggelsen er fjernet.

Dersom hele eiendommen legges død for utnyttelse for grunneier, er retten til straksinnløsning sikker.

Mer problematisk blir situasjonen når reguleringen omfatter en ubebygd del av en eiendom, jfr. § 15-2, annet ledd.

Etter bestemmelsen er innløsning avhengig av om eiendommen ikke lenger kan brukes på regningssvarende måte. Om begrepet "regningssvarende utnyttelse" er det etter rettspraksis avgjørende: ” om eiendommen etter reguleringen - ut fra en vurdering av hele eiendom¬mens forhold - overhodet kan utnyttes på en regningssvarende måte”.

Det er med andre ord ikke relevant om det har oppstått et misforhold mellom forventet avkastning før og etter reguleringen. Det er regningssvarende utnyttelse etter nåværende regulering som avgjør om innløsning kan skje.