10 år med miljøarbeid i næringslivet

BBUs 10-årsjubileum, 15. februar, 2006. Morten Wasstøl, politisk rådgiver, Miljøverndepartementet.

Kjære jubilanter – kjære miljøvenner – det er vel på sin plass å si gratulerer med dagen! Det er svært hyggelig for meg å delta på dette jubileumsarrangementet for et nettverk som huser så mange engasjerte personer og virksomheter.

Miljøverndepartementet har over lengre tid hatt et nært og godt samarbeid med BBU. Det var under planleggingen av OL på Lillehammer i 1994 at miljø og de olympiske leker ble satt på dagsorden av MD. Fra departementets side var det viktig at et så stort arrangement ikke bare skulle by på flotte idrettsprestasjoner og god Norgesreklame, men også at lekene skulle få et ettermæle som det til da mest miljøvennlige arrangement – fra planlegging - til gjennomføring - til etterbruk. Etter felles innsats på dette området, ble miljødimensjonen den tredje verdipillaren (i tillegg til idrett og kultur) for den olympiske bevegelse. Siden Lillehammer har alle søkerbyene også blitt vurdert ut fra miljøkriterier.

BBU-nettverket for miljø og samfunnsansvar er på sett og vis et produkt av denne felles innsatsen. Og helt siden OL har BBU vært en viktig støttespiller for å drive miljøarbeidet fremover på en bred front. Vi sikter til de årlige Gålå-seminarene, men også de nasjonale konferansene om bedriftenes samfunnsansvar og utviklingen av Norges nasjonale Agenda 21. Departementet hilser en fortsettelse av engasjementet velkommen og ser at dere bidrar faglig og konstruktivt på en rekke felter.

Noen miljøresultater
Tittelen på innlegget er ”10 år med miljøarbeid i næringslivet”. For så vidt gir det mening, men vi vet jo at næringslivet har vært opptatt av miljø i langt flere år enn 10. Under fjorårets prisutdeling fikk jo OSO Hotwater årets hederspris ”glassbjørnen” for sitt miljøfokus innenfor produktutvikling og ledelse – ikke bare gjennom 10 år – men gjennom hele 30 år.

Om vi ser 10 eller 30 år tilbake, kan vi uansett se tilbake på en rekke gode resultater. Ta for eksempel avfallsfeltet. Vi gjenvinner i dag omtrent 70 % av avfallet og vi er på god vei til å nå målene om henholdsvis 75 og 80 % gjenvinning. De ulike ordningene med utvidet produsentansvar for utvalgte avfallstyper har særlig bidratt til gode resultater, både ift innsamling, forsvarlig håndtering og gjenvinning. Etter oppstart av ordningen med produsentansvar for elektrisk og elektronisk avfall, såkalt EE-avfall, i 1999, samles det allerede nå inn om lag 90 % av alt slik avfall.

Miljøgiftsutslippene fra industrikilder er betydelig redusert de siste årene. Dette skyldes en kombinasjon av strenge krav i konsesjoner og industriens egen utvikling av renseteknologi (BAT- best available technology). Innen 2007 skal BAT være innført ved alle de store industribedriftene. Dette vil kunne føre til ytterligere reduksjon av utslippene og bidra inn i arbeidet med å nå generasjonsmålet om å stanse utslipp av kjemikalier som utgjør en trussel mot helse og miljø.

Fortsatt store globale miljøutfordringer
Men det er ingen grunn til å lene seg bakover og ta lett på fremtiden. Klimaendringene er en av de alvorligste miljøutfordringene verdenssamfunnet står overfor. Klimaet er allerede i endring og FNs klimapanel forteller oss at det meste av oppvarmingen som er observert over de siste 50 år, kan tilskrives menneskelig aktivitet. Konsekvensene av klimaendringer er allerede synlig og alvorlige – både i Arktis og i en rekke u-land. Verdens helseorganisasjon (WHO) har beregnet at så mange som 160 000 mennesker - eller Trondheims samlede befolkning - dør hvert år som følge av ekstremt vær og sykdommer forårsaket av klimaendringene Vi vet allerede nok om menneskeskapte klimaendringer til å handle – og jo lenger vi venter, jo større blir byrdene og kostnadene for de kommende generasjonene.

Miljøgifter er fortsatt en av vår tids største miljøtrusler. Miljøgifter forurenser mennesker, matfat og miljø. Miljøgiftene kan gi kreft, hjerneskade og ødelegger barns læringsevne. Stoffene er lite nedbrytbare, de hoper seg opp i levende organismer og truer dermed det biologiske mangfoldet. Stoffene kan forbli i miljøet i flere generasjoner og spres over store geografiske områder. Det er for eksempel miljøgifter som er grunn til at vi ikke bør spise fisk og skalldyr fra 31 norske fjorder og havner.

Kjente biologer bruker å si at Livets bibliotek brenner. Ifølge Verdens naturvernunion, IUCN, er nesten 16.000 av verdens arter nå truet av utryddelse. Utryddingshastigheten er 100-1000 ganger raskere enn normalt. Hovedårsakene er at leveområder går tapt eller forringes, vi overbeskatter ressursene, globale transportårer bidrar til spredning av fremmede arter. Klimaendringer og forurensning er andre viktige årsaker. Bare i Norge står over 3000 arter på den nasjonale rødlista over truete arter. Vi regner med at minst 130 plante- og dyrearter har forsvunnet i Norge de siste 150 årene. Dette tapet har vi forpliktet oss til å redusere og vi har alle et etisk og moralsk ansvar for å ta vare på det biologiske mangfoldet for generasjonene som kommer etter oss.

Løsningen er ikke enten eller - men både og
Så hva kan vi gjøre for å bidra til å redusere miljøbelastningen og lette presset på naturens ressurser? Det finnes naturlig nok ingen ”quick fix” eller en oppskrift som passer for alle. Løsningene må tilpasses problemene, utvikles i dialog mellom myndigheter, næringsliv og organisasjoner og bestå av en kombinasjon av reguleringer og frivillighet.

Vi trenger selvsagt nasjonalstater og politikere som tar miljøproblemene på alvor. Som politikere må vi sikre at internasjonale rammebetingelser spiller på vårt lag. Denne Regjeringen vil gå inn for å styrke internasjonale og globale miljøavtaler. Vi ønsker et mer ambisiøst og et globalt klimaregime etter 2012. For å få det til må flere, og særlig de store utslippsnasjonene, inklusiv store u-land som Kina, India og Brasil, påta seg strengere forpliktelser. På hjemmebane har miljøvernministeren tatt initiativ til kommunale klimahandlingsplaner og en ”klimavasking” av norsk lovverk for avdekke hvorvidt lover og administrative ordninger som utvikles på andre områder enn klima, også kan virke negativt inn på de nasjonale klimamålene.

Mange av dere tør også være kjent med debatten om miljøgifter i såkalte allværsjakker. Nå er det ikke slik at vi er imot allværsjakker, men vi vil forsøke å forhindre at jakker med miljø- og helseskadelige stoffer utgjør et problem for samfunnet og den enkelte. Derfor arbeider vi for et nytt og ambisiøst regelverk, som inkluderer et mulig forbud mot miljøgifter i forbrukerprodukter, for å sikre innbyggerne og samfunnet et høyt beskyttelsesnivå mot helse- og miljøfarlige kjemikalier.

Vi må også legge vekt på at miljøhensyn blir sektorovergripende i flere mellomstatlige fora, i internasjonale regelverk og her hjemme. Det er rom for å gjøre langt mer i det internasjonale arbeidet, blant annet ved å vektlegge miljøhensyn i handelsavtaler og i arbeidet med å påvirke EUs beslutninger. Handel er viktig, men det Regjeringen sier og gjør i WTO-sammenheng eller i Europapolitikken skal reflektere helheten i regjeringens politikk, ikke bare handelsinteressene.

Det er også slik at stadig flere myndigheter i EU får grønne innkjøpsregler på plass og kommisjonen selv har utgitt en håndbok. Sammenslutningen av miljøkommuner, ICLEI, har utgitt en veileder for kommuner, og mange bedrifter begynner å stille dokumentasjonskrav til sine underleverandører. Norske bedrifter har dermed en sterk egeninteresse av å gjennomføre gode rutiner for innkjøp, internkontroll og dokumentasjon på miljøområdet.

Men i tillegg til hva myndighetene gjør, er det et supplerende handlingsrom for miljøbevisste og samfunnsansvarlige bedrifter. Produsenter og importører av forbrukerartikler kan med fordel for miljøet bli enda mer oppmerksomme på hvilke miljøkonsekvenser produksjon, bruk og sluttbruk varene har/medfører.

Omsetning av produkter av tropisk tømmer er et godt eksempel på et område som påkaller en stor grad av både forbrukerbevissthet og samfunnsansvar. De tropiske skogene har verdens største beholdning av biologisk mangfold. Både møbelhandel, byggevarehandel og båtbransjen kan bidra til å sikre dette mangfoldet ved å ta et ansvar for at produktene deres ikke bidrar til å rasere verdens regnskoger. Coop har i flere år arbeidet med å redusere mengden produkter av tropisk tre i sine butikker. Arbeidet har bestått i å både kreve FSC (Forest Stewardship Council) - sertifikat på produktene de selger samt substituere tropisk tre med produkter fra mer bærekraftig skogsdrift. Resultatene av arbeidet ble nok en gang bekreftet i Regnskogfondets siste, årlige rapport, hvor Coop, som eneste kjede ikke hadde noen produkter av tropisk tre i de butikkene som ble undersøkt.

Handelsstanden kan også bli flinkere til å øke andelen økologiske varer i sitt vareutvalg og plassere dem bedre i butikkene slik at det blir lett for kundene å velge miljøvennlig. Et Aftenposten oppslag i oktober i fjor mener at produsentene og dagligvarekjedene må ta mye av skylden for at norske forbrukere har vært trege til å kjøpe økologiske varer. Her kommer det også frem at de butikkene som satser på slike produkter, også selger langt mer av dem. Det viser seg at når utvalget er stort og varene er godt synlige i butikken, velger flere kunder økologisk.

Miljø som mulighet
Vi bør også se i større grad på miljø som en mulighet, fremfor en barriere eller kostnad. Myndighetenes rammebetingelser er opplagt sentralt. En offensiv miljøpolitikk er det viktigste redskapet vi har for å stimulere til miljøtiltak, og vri utviklingen i retning av miljøvennlig teknologi og produkter.

Regjeringens visjon er at Norge skal ha en internasjonal lederrolle i utvikling og bruk av miljøteknologi. For å få dette til er det også her viktig med et bredt initiativ og engasjement, både markedsdrevne og frivillige tiltak. En bevisst satsing på miljøteknologi fra myndighetenes side er et viktig bidrag til å skape nye forretningsmuligheter - også for det internasjonale markedet. I Verdens handelsorganisasjon foregår det nå et arbeid for finne fram til miljøvarer som skal nyte godt av tollreduksjoner og fjerning av handelshindre. Regjeringen arbeider for at dette blir et godt miljøutfall og at resultatet også vil komme norsk næringsliv til gode.

Det finnes en rekke gode bedrifter og kompetansemiljøer i Norge på miljøteknologiområdet. Vi har bedrifter som har etablert solide navn også internasjonalt: Eksempler er Tomra i forhold til returløsninger og Scanwafer når det gjelder produksjon av komponenter til solcellepaneler. Det er også svært positivt at norske løsninger kan bidra til bedre miljø og redusert fattigdom i utviklingsland. Norske selskaper som Plastec leverer renseløsninger for drikkevann som er svært viktig i nødhjelps- og bistandssammenheng. Jeg vil oppfordre industrien til å fortsette dette arbeidet, og til å være en pådriver for utvikling av miljøteknologi i fremtiden.

Noen hevder at strenge miljøkrav gir dårligere lønnsomhet i næringslivet. Jeg tror tvert i mot at miljøkrav er en vesentlig kilde til innovasjon og nye forretningsmuligheter.

I følge Enova har alle næringsbygg minimum 20 prosent forbedringspotensial innen energisparing. Rainbowhotellene er en av mange virksomheter som har lagt om sin energibruk. Det første året hotellkjeden kjørte sitt program fore energiomlegging var besparelsen på nær 1 million killowattimer, eller mer enn 6 millioner kroner.

Takket være blant annet miljøvennlige innkjøp, reduserte Forsvarsbygg sitt kjemikaliebruk med 46 tonn, samtidig som de sparte over 25 millioner kroner på halvannet år – en ikke helt utbetydelig sum.

Klarere eksempler på en vinn-vinn situasjon er det ikke lett å finne. En større utbredelse av og et mer bevisst forhold til miljøledelse og miljørapportering kan være gode virkemidler for å få dette til. Her vil jeg vise til GRIPs verdifulle arbeid og deres veiledere som gode hjelpemidler.

Til slutt, to forhold som i hvert fall jeg finner sterkt oppmuntrende for vårt miljøengasjement og arbeid med miljøpolitikken.

For det første, i fjor ble resultatene av en omfattende spørreundersøkelse i alle de 25 EU-landene gjort kjent. Den slår fast at et sunt miljø er like viktig for livskvaliteten for den enkelte som økonomi og sosial velferd. Nær 9 av 10 mente også at politiske beslutningstakere bør ta hensyn til miljø ved utformingen av politikk på andre områder som nærings- og sysselsettingspolitikk for å nevne to.

For det andre, 2006 skal visstnok være året for et mer bevisst forbruk, i hvert fall ifølge Opinions trendanalyse. Ikke i den forstand at forbruket vil gå merkbart ned, men ved at både bedrifter og forbrukere vil stille etikk og miljøkrav til produktene og tjenestene de kjøper. 73 prosent av de norske forbrukerne synes at det er viktig eller ganske viktig å være etisk bevisste når de handler. Spesielt er de opptatt av at produsenten ikke benytter seg av barnearbeid, at varen er miljøvennlig og at selskapet tilbyr gode arbeidsforhold for de ansatte.

Dere står nærmest til å vite at virksomhetene er blitt mer opptatt av sitt samfunnsansvar og omdømme - og i økende grad stiller krav både til seg selv og til sine leverandører og etterspør de beste miljøvarene og – tjenestene. Jeg regner vel derfor med at dere deler optimismen med meg – både på det personlige og bedriftsmessige plan.

Jeg vil igjen takke for invitasjonen og ser frem til å lære mer, og ikke minst få inspirasjon fra hva som tegner til å bli en spennende dag i miljøets tegn. Takk for oppmerksomheten.