Tale på biomangfolddagen på Rådhuskaia mandag 22. mai 2006

FN har erklært den 22. mai som den internasjonale biomangfolddagen. Verden over er det i dag arrangementer for å spre kunnskap, interesse og engasjement om klodens mangfold av liv.

Noe av dette mylderet av arter og livsformer har vi fått se her i dag. Livet i havet er lite kjent for oss som ikke er dykkere eller marinbiologer. Havet er et sted vi seiler eller bader – for ikke å si et sted med sleip tang, brennmaneter og kalde fisker.

Mangel på forståelse for at havet er like variert, rikt og spennende som landjorda er et miljøproblem. Tenk bare på at mange, mange av korallrevene våre er ødelagte uten at dette har skapt ramaskrik i befolkningen!

Jeg setter derfor ekstra pris på at SABIMA har valgt havet som tema for dagen i år. Norge er kjent som fjell- og fjordlandet - men i virkeligheten er Norge et HAV-land. Norges havareal er seks ganger så stort som landarealet.

Norge har som mål stanse tapet av det biologiske mangfoldet innen 2010. Dette målet gjelder også mangfoldet i havet.

Jeg vil nevne seks tiltak vi i Regjeringa gjør for å ta vare på det biologiske mangfoldet i havet.

Vi må vite hva vi har - for å kunne ta vare på bruke det vi finner på en bærekraftig måte.

Derfor handler første punkt om kartlegging.

Regjeringen har styrket kartleggingen av havbunnen. Første mål er å avsløre nye naturhemmeligheter utenfor Lofoten og videre nordover i det området som inngår i Forvaltningsplanen for Barentshavet (MAREANO-programmet).

I de kystnære områdene vil kommunenes egen kartlegging være et viktig bidrag til økt kunnskap. Men kartlegging av marint biologisk mangfold er dyrt og til dels nytt for mange. Her vil vi derfor lage startpakker til kommunene med kart og veiledning.

Den lille kartleggingen som allerede er gjort, har påvist store forekomster av kaldtvannskorallrev.

Mitt andre tiltak omhandler derfor disse korallrevene.

Kaldtvannskorallene klarer seg uten sollys og kan leve på dypt vann. Der er de viktige for fisk og annet biologisk mangfold i havet. Havforskningsinstituttet anslo imidlertid for seks år siden at omlag 30-50% av våre korallrev er skadet eller ødelagt, hovedsakelig av bunntråling.

Derfor har vi satt i gang tiltak. Særlig viktig er fiskerimyndighetenes forskrift som forbyr bruk av bunntrål. Foreløpig gjelder det fem utvalgte rev.

For å sikre at korallrevene er godt nok beskyttet mot alle trusler, skal Regjeringen utarbeide en handlingsplan for korallrev.

Et annet marint økosystem jeg er bekymret for, er tareskogen vår. Dette er mitt tredje punkt.

Store deler av stortareskogen fra Finnmark til Sør-Trøndelag er spist opp av kråkeboller. Og på mange steder langs Sørlandskysten er sukkertaren rett og slett blitt borte. Sukkertareskogene er et veldig viktig leve- og skjulested for fiskeyngel og andre små og store dyr. Vi er ikke sikre på årsakene, men sukkertarens forsvinning kan skyldes både klimaendringer og forurensning. Vi arbeider for å finne årsakene for å se om det er mulig å iverksette spesielle tiltak.

Vern er mitt fjerde punkt.

Marin verneplan skal sikre at vi bevarer et utvalg av alle våre marine naturtyper for fremtiden, inklusive korallrev og tareskog. Vern av et representativt utvalg av naturtypene er særlig viktig fordi man dermed også kan bevare arter vi enda ikke vet noe om. Vi trenger også slike områder til bruk i forskning og overvåking. Jeg tar sikte på at verneplanarbeidet skal startes opp ved såkalt melding om oppstart mot slutten av året. Dette er viktig for at lokale og berørte parter skal få uttale seg om mulige konflikter.

Jeg så dere hadde fått en fremmed art i fangsten deres i dag (sjekkes i felt - skal etter planen fremlegges). Fremmede arter er mitt femte punkt.

Nye arter som ikke hører hjemme i våre farvann kan være en trussel mot artsmangfoldet. Noen fremmede arter er aggressive og fortrenger de som hører hjemme i et økosystem. Andre arter har med seg sykdommer som tar knekken på opprinnelige arter. For eksempel kan ballastvann som fraktes med skip på kryss og tvers av kloden føre med seg slike uønskede arter.

Miljømyndighetene jobber nå med en strategi mot fremmede arter - sammen med fiskerimyndighetene og andre som har ansvar for å hindre at fremmede arter medfører tap av arter – både i havet og på land.

Sist – men ikke minst - trenger vi et godt og moderne lovverk for å kunne sikre vern og bærekraftig bruk av det biologiske mangfoldet for fremtiden.

Vi arbeider med en ny naturmangfoldlov. Denne inneholder forslag til forbedringer for kyst og hav. Regjeringa ved fiskeriministeren arbeider også med en ny havressurslov. Havressursloven vil også være et viktig bidrag til å ta vare på det biologiske mangfoldet i havet.

Nå skal vi over til SABIMAS biomangfoldpris.

Jeg har fått i oppdrag å dele ut denne prisen til en person som SABIMA har funnet verdig til denne strålende utmerkelsen.

Årets prisvinner har gitt stemme til den fantastiske naturen under havoverflaten. Han har en lang forskerkarriere og er kjent og anerkjent så vel nasjonalt som internasjonalt.

Han er ikke alene om å formidle kunnskap fra sitt fagfelt, men har utmerket seg ved å snakke så folk forstår. Han tar også ansvar for å spre kunnskap om sine viktige funn til forvaltning og til oss politikere.

Årets prisvinner har til dels ansvar for at det i de seinere år har blitt oppdaget flere korallrev langs norskekysten. Ikke minst har han æren for at de norske korallrevene har fått vår oppmerksomhet - og at noen av dem har blitt vernet.

Kunnskapen han har brakt fram har bidratt til at regjeringen har satt i gang en grundig kartlegging av den norske havbunnen gjennom MAREANO-programmet.

Årets prisvinner har kartlagt ødeleggelse av korallrev utenfor Indonesia etter den tragiske tsunamien i desember 2004.

Om noen få uker skal årets prisvinner delta i en kartlegging av havbunnen utenfor Finnmarkskysten. Vi venter spente på om han da vil finne de sagnomsuste "korallskogene" som mange prater om, men få har sett.

Årets vinner av SABIMAs biomangfoldpris er visstnok alltid hjelpsom - og tar seg god tid til å forklare og fortelle. Dette har mange - deriblant naturvernere og journalister, ofte har hatt gleden av. Hans faglige integritet og klare råd gjør at han blir lyttet til av forvaltningen.

Årets prisvinner oppfyller med dette alle krav til å få SABIMAs biomangfoldpris.

Årets prisvinner er - havforsker Jan Helge Fosså!