Tilrettelegging for aktivitetsfremmede lokalsamfunn

Handlingsplan for fysisk aktivitet. Konferanse 31.1.06: Bedre helse på 1-2-30

Jeg er glad for å se at det finnes et så stort engasjement for å gi flere mennesker lyst og mulighet til å oppleve gleden ved fysisk aktivitet.

Å få innpasset trening eller andre fysiske aktiviteter er ofte tungt i en travel hverdag. Det blir ikke lettere hvis vi i tillegg må legge krefter i å planlegge og reise for å gjøre det. Jo kortere avstand det er til uteområder - jo lettere er det å komme i gang med fysisk aktivitet. Det er veldig viktig for meg å føre en politikk der friarealer sikres og utearealer tas vare på og beskyttes mot utbygging.

Samtidig er det grunn til å minne om at allemannsretten til ferdsel og opphold i norsk natur er vår viktigste arena med tanke på idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet. Den er overalt, tilgjengelig for alle, ”døgnåpen” og atpåtil gratis.

Regjeringa har som et viktig mål at vi skal ha gode bomiljøer. Vi skal ha lokalsamfunn med varierte og fristende muligheter og trygge arenaer for fysisk aktivitet. Nærmiljøene skal være tilgjengelige slik at alle kan ta del i samfunnet og arealer nære boligene. Dette skjer ikke av seg selv.

Plan- og bygningsloven er nøkkelen til god samfunnsplanlegging. Gjennom planlegging etter plan- og bygningsloven møtes samfunnsutfordringene på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer - og befolkningen gis selv en sjanse til å påvirke utviklingen.

Jeg vil fremheve et undervurdert budskap: Denne loven er et virkelig godt og viktig verktøy til å muligheter og ta bort hindringer for fysisk aktivitet. Vi må ha oppmerksomhet om dette og sørge for bred deltagelse i planlegging gjennom Plan- og bygningsloven

I perioden 1999 til 2004 – altså 5 år - ble hele 12 % av de grønne arealene i og ved byene og tettstedene våre bygd ned. Denne trenden kan ikke fortsette. Som andre knapphetsressurser, må arealene forvaltes i et langsiktig perspektiv. Selv om et grøntareal ikke benyttes i dag, er ikke dette i seg selv et holdbart argument for nedbygging. Arealbruk vil alltid variere over tid.

En ting som er helt sikkert er at nye generasjoner med barn vil etterlyse utearealer med kvalitet i våre byer og tettsteder. Og nye generasjoner med voksne vil fortsatt ønske å komme seg ut på tur.

Vi må kontinuerlig bruke plan- og bygningsloven og andre verktøy for å sørge for at det legges til rette for fysisk aktivitet og friluftsliv for alle. Jeg vil komme med en sterk oppfordring til alle om å blir kjent med plan- og bygningsloven – det er et utrolig viktig redskap for deltagelse og påvirkning for bevaring og ivaretakelse av friområder og utearealer.

Jeg vil trekke frem 5 punkter som jeg synes er spesielt viktig.

1. Byer og tettsteder:

Direktoratet for naturforvaltning har et samarbeid med byene Stavanger, Oslo, Bergen og Trondheim for å sikre og tilrettelegge viktige friarealer. Regulering av friområder og turveier er ikke nok. Det må følges opp med tiltak som gir allmennheten adgang til områdene. Miljøverndepartementet bidrar hvert år med penger til sikring av slike friluftsområder av nasjonal og regional verdi.

Soria Moria-erklæringen legger opp til å sikre og bevare natur- og friluftsområder utenfor byene.

Vern av bymarkene er et annet viktig virkemiddel. Bymarkene er utgangspunkt for mer enn halvparten av befolkningens adgang til naturen. De trues også mange steder av planer om utbygging, intensiv hogst, veibygging og motorisert ferdsel. Regjeringen vil blant annet vurdere å innføre et særskilt lovfestet vern av Oslomarka og andre bymarker.

Vi vil også vurdere tiltak for områder i storbyene som har særlige utfordringer, slik som i Groruddalen i Oslo. Her samarbeider flere departementer og kommunen om å utvikle miljøvennlig transport og skape trivelige kulturmiljøer, blant annet gjennom en åpning av Alnaelva med tilgjengelighet til sammenhengende grøntarealer. Andre innsatsområder er oppvekstforhold, bolig- og stedsutvikling, kulturaktiviteter og inkludering.

Regjeringen vil ha mye mer aktiv politikk for byer og tettsteder fremover.

2. Barn og unge:

Vi skal også ha et spesielt fokus på barna. Siden barn har minst aksjonsradius og tilbringer mye av dagen i barnhage eller skole, er det spesielt viktig for dem at nærmiljøet, barnehagens og skolens utearealer gir dem anledning til fysiske utfoldelse og er utformet slik at alle kan delta i aktivitetene. Ikke alle barnehager og skoler har slike gode utearealer. For disse er det ekstra viktig at nærmiljøet har varierte grønne områder og arealer som kan kompensere for egne dårlige uteområder. Her er samarbeid mellom skole, skolehelsetjenesten, annet personell og planleggere helt sentralt for å sikre at ulike former for fysisk aktivitet er mulig i lokalsamfunnet.

I 1989 fikk vi rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen. De slår fast at i det barns nærmiljø skal finnes arealer hvor de kan utfolde seg, skape sitt eget lekemiljø uten støy, forurensning, trafikkfare og annen helsefare. Retningslinjene stiller også krav til kommunene om at de skal sørge for at barn og unge får uttale seg om utbyggingsplaner som angår dem og deres nærmiljø.

Barn bruker ofte nærmiljø og lokalsamfunn på en annen måte enn vi tror. Det er viktig å få kjennskap til hvor de ferdes og hvordan de bruker nærmiljøet til lek og fysisk aktivitet. Det er derfor viktig at barna får uttale seg. Vi voksne må være nysgjerrige på barn og unges bruk av nærmiljøet.

Departementet vil støtte Norsk Forms utvikling av digital registrering av barns og unges tilgang på og bruk av utearealer – som går under navnet Barnetråkk. Det viktige her er at registreringene gjøres av barna selv, legges inn på digitale kart, og skal kunne brukes av alle kommunene i landet i deres planarbeid når prosjektet er ferdig ved utgangen av 2006.

3. Universell utforming:

Det skal være mulig for alle - uansett bevegelighet - å være fysisk aktiv.

Prinsippet om universell utforming er sentralt i arbeidet med å sikre omgivelser som fremmer fysisk aktivitet. Her vil jeg trekke frem Kristiansand kommune som departementet har utpekt som ressurskommune innen dette feltet. Her har de ikke bare gjort et grundig arbeid for å gjøre byen og nærmiljøene universelt utformede. Her har de funksjonshemmede også fått et innpass i friluftslivet.

Flere og store friluftområder er gjort tilgjengelig for ulike typer funksjonshemmede, gjennom nettverk av egnede turstier og lysløyper, mange badeplasser og en rekke fiskeplasser er tilpasset for ulike funksjonshemminger.

I de aller fleste kommunene er det mye ugjort – og her vil departementet følge nøye med.

4. Bevegelse i hverdagen:

Fysisk utfoldelse handler ikke bare om søndagsturen. Det er god fysisk aktivitet å gå eller sykle til skole, jobb og venner.

Vet dere at over 50 % av all bilkjøring er under 1 kilometer? Dette er jo hva som burde være de helsebringene 30 minuttene! Jeg er veldig opptatt av det skal bli enklere og tryggere å ta seg fram til fots og på sykkel. Vi må oppmuntre til mer bruk av kollektivtransport og legge til rette for gode vaner som gir hverdagslige fysiske aktiviteter.

Det må være mulig, trygt og ikke minst fristende å gå eller sykle. Vi må få et lokalmiljø som skaper nye aktive vaner som fortrenger gamle passive.

5. Samarbeid miljø og helse:

Koplingen planlegging – fysisk aktivitet og helse er det flere og flere som blir opptatt av. Plan- og bygningsloven oppleves også etter hvert som et viktig verktøy for helsesektoren.

Vi har fått et nytt samarbeidsprosjekt mellom miljø- og helsemyndigheter om bedre for¬ankring av ulike folkehelsetiltak i kommuneplanen. En viktig begrunnelse for samarbeidet mellom planlegging og helse er at vi ser at vedtak eller tiltak i andre sektorer kan ha stor betydning for folks helse. Dette samarbeidet prøves nå ut i noen kommuner. Fylkes¬kommuner og fylkesmenn, og aktuelle høgskoler er trukket med i prosjektet.

Jeg gleder meg til å følge med på dette spennende samarbeidsprosjektet. Jeg er glad jeg er Planminister og er ansvarlig for en lov som gjør det mulig å planlegge og å legge til rette for fysisk aktivitet. Det er viktig at vi bruker det verktøyet for bedre uteområder og mer tilgjengelige utearealer.

5. Bymiljøprisen

Hvert år utdeler Miljøverndepartementet ut en bymiljøpris. Denne skal inspirere til en mer bærekraftig by- og tettstedsutvikling ved å fremheve gode eksempler på miljøvennlig byutvikling. I fjor var temaet ”Friluftsliv i byen” der Stavanger fikk prisen for fremragende arbeid og resultater. I år settes det et spesielt fokus nettopp på sammenhengen mellom sykling og gange, byliv og helse. Mottoet for årets Bymiljøpris er: Levende by – til fots og på sykkel.

I dag går det en oppfordring til alle kommuner om å fremme forslag om en by, stor eller liten, som har gjort en innsats for å fremme det å sykle og å gå. Fristen for innsending av forslag er 20. april. Tildelingen av diplom, plakett og 100.000 kroner skjer til høsten.

Oppfordringen går hermed også til dere – tenk på en stor eller liten by eller tettested som har gjort en ekstra innsats for gående og syklende.

Avslutningsvis vil jeg si at vi har en jobb å gjøre – å legge til rette for friluftsliv nært der de bor som er slik at alle kan delta.

Jeg ser virkelig frem til et fortsatt godt samarbeid for å få flere fysisk aktive og i god helse!

Takk for meg.