Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Historisk arkiv

Fra nanoteknologi til produkter

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Nærings- og handelsdepartementet

Statssekretær Karin Yrvin besøkte MiNaLab og fikk høre og se produkter som har tatt i bruk nanoteknologi. Madshusskiene som alle fikk se på pallen etter skiskyting i Torino, har en såle som er tuftet på nanoteknologi.

Fra nanoteknologi til produkter

Nanoteknologi er ikke lenger forbeholdt forskere i lukkede laboratorier. Nanoteknologibaserte løsninger finner stadig oftere veien videre fra forskning til industriell anvendelse og produkter. Nærings- og handelsministeren gir 10 millioner mer til NANOMAT-programmet.

Statssekretær Karin Yrvin besøkte MiNaLab og fikk høre og se produkter som har tatt i bruk nanoteknologi. Madshusskiene som alle fikk se på pallen etter skiskyting i Torino, har en såle som er tuftet på nanoteknologi. Hun fikk også høre om andre industriprodukter som vil være viktig for verdiskapingen i Norge i fremtiden.

Karin Yrvin på besøk hos MiNaLab.- Jeg er opptatt av at industrien skal være en trygg arbeidsplass også i fremtiden. Dette forutsetter en fremtidsrettet industri som utvikler seg og tar i bruk nye teknologiløsninger for å sikre langsiktig verdiskaping. Nanoteknologi vil få bred anvendelse innenfor en rekke teknologi- og industriområder i fremtiden. Globalt er også teknologien blant de raskest voksende forskningsområder i vårt århundre. Også i Norge er forskningen økende, men jeg vil oppfordre industrien om å komme sterkere på banen, sier statssekretær Karin Yrvin.

NANOMAT er Forskningsrådets hovedsatsing på nye materialer og nanoteknologi. Økningen skal styrke programmets næringslivsprofil, og markerer på denne måten at programmet nå går over i en ny og mer industrirettet fase.

Forskningsrådet bruker om lag 200 millioner kroner i året til materialteknologisk forskning. Av dette var satsingen innenfor nye materialer og nanoteknologi i 2005 på ca 140 millioner kroner. NANOMAT har i 2006 et budsjett på 76 millioner kroner.

Material-, mikro- og nanoteknologi er utløsende teknologier som svært mange andre teknologiområder utnytter og bygger videre på, og vil på denne måten være avgjørende for den fremtidige industrielle verdiskapingen i Norge. Utviklingen innenfor Material-, mikro- og nanoteknologi vil være en suksessfaktor for en rekke industriområder i Norge fremover, for eksempel knyttet til stadig mer krevende produksjons- og transportutfordringer i olje- og gassutvinningen.

- Material-, mikro- og nanoteknologi er en av nøklene til at Norge skal bli en nasjon som ligger i teten internasjonalt på områder hvor vi har kompetansemessige og naturgitte fortrinn. Nanovitenskapen er et nytt og spennende forskningsfelt som gir teknologi som kan brukes på mange områder, for eksempel innenfor bioteknologi, IKT, energiteknologi og medisin. Derfor er det en stor utfordring å legge til rette for at næringslivet kan ta i bruk denne nye kunnskapen i produksjonen av både eksisterende og nye produkter, sier statssekretær Karin Yrvin.

I Norge i dag finnes det et lite knippe nano-laboratorier tilknyttet de tunge forskningsinstitusjonene NTNU, UiO, SINTEF og IFE. Disse laboratoriene spiller en uvurderlig rolle for små teknologiselskaper, som selv ikke har ressurser til å investere i kostbart laboratorieutstyr. SINTEFs MiNaLab i Oslo fungerer allerede som forskningslaboratorium for et 20-talls teknologiselskaper.

- Et viktig virkemiddel for å stimulere til økt industrianvendelse av nye materialer og nanoteknologi er å gi små teknologibedrifter tilgang til kostbart forskningsutstyr som de selv ikke har mulighet til å investere i. I perioden 1999 til 2007 har Nærings- og handelsdepartementet gitt eller gitt tilsagn om til sammen 220 millioner kroner til MiNaLab. Av dette er 70 millioner støtte til laboratoriebygg og 65 millioner til utstyrsinvesteringer. I tillegg har regjeringen i årets budsjett styrket basisbevilgningene til de teknisk-industrielle forskningsinstituttene, og åpnet for at instituttene kan bruke deler av disse bevilgningene til drift av laboratorier, sier statssekretær Karin Yrvin.

Fakta om material-, mikro- og nanoteknologi

Materialteknologi er en såkalt generisk teknologi som ofte legger grunnlaget for fremskritt og nyvinninger innenfor andre teknologiområder. Materialteknologi omfatter grunnleggende kunnskap om materialenes funksjon og bruksegenskaper, metoder og teknikker for fremstilling, bearbeiding, fabrikasjon og gjenvinning.

Mikroteknologi er materialteknologi med oppløsning eller nøyaktighet nær en mikrometer. En mikrometer er en milliontedel av en meter, eller 10 -> 6> >meter.

Nanoteknologi er materialteknologi på atomært og molekylært nivå for å designe, fremstille, manipulere og anvende materialer, komponenter og systemer med nye mekaniske, funksjonelle og biologiske egenskaper. Nanoteknologi har så små dimensjoner at den naturlige måleenheten er nanometer. En nanometer er en millimeter delt opp i en million deler (10 -9> meter). I en nanometer får tre atomer plass ved siden av hverandre.

Fakta om Norges Forskningsråds store program NANOMAT

Forskningsrådets satsing på nanoteknologi og nye materialer – NANOMAT – er et av Forskningsrådets store programmer som skal ivareta nasjonal satsing på de aktuelle teknologiområdene. Målet for satsingen er å styrke grunnleggende kompetanse for å utløse et nytt kunnskapsbasert og forskningsintensivt næringsliv, og gi en bærekraftig fornyelse av etablert norsk industri. Programmet skal tilstrebe høy vitenskapelig kvalitet og har to hovedprioriteringer:

  • Utvikle nye materialer med hovedvekt på funksjonelle materialer
  • Fokusere på utvalgte deler av nanoteknologien

NANOMAT-programmet har gjennom uavhengige arbeids- og referansegrupper fått utredet problemstillinger knyttet til nanoteknologier og helse, miljø, etikk og samfunn. Basert på rapporten fra dette arbeidet finansierer NANOMAT nå prosjekter innenfor temaene etikk og samfunn, og risikovurdering og bruk av føre-var-prinsippet.

I 2005 finansierte NANOMAT 46 prosjekter. De største prosjektene er rettet mot funksjonelle materialer og nanoteknologi for produksjon og lagring av hydrogen, ny energiteknologi som for eksempel brenselceller og oksider for fremtidens IKT-anvendelser. Norske universiteter, forskningsinstitutter og noen få bedrifter deltar i disse prosjektene.

NANOMAT har i 2006 et budsjett på 76 millioner kroner. Med basis i økte midler fra Nærings- og handelsdepartementet for 2006 lyses det nå ut midler til brukerstyrte innovasjonsprosjekter som skal stimulere næringslivet til å utnytte mulighetene til å anvende nanoteknologi og nye materialer i eksisterende og nye produkter og prosesser i nært samarbeid med FoU-institusjoner.

Fakta om MiNaLab

MiNaLab i Oslo åpnet i april 2004, og er SINTEFs hovedlaboratorium for forskning på mikro- og nanoteknologi. SINTEFs satsing på MiNaLab er en del av den såkalte Mikroteknologisatsingen hvor også blant annet Universitetet i Oslo og NTNU er partnere. Nærings- og handelsdepartementet har bidratt tungt til finansieringen av laboratoriet. I perioden 1999 til 2007 er det bevilget eller gitt tilsagn om til sammen 220 millioner kroner fra NHD, hvorav 70 millioner er støtte til laboratoriebygg, 65 millioner er utstyrsinvesteringer og 85 millioner er bevilgninger til strategiske forskningsprogrammer. I tillegg til dette har SINTEF investert 77 millioner i laboratoriebygget.

Fakta om norsk forskning i internasjonal sammenheng

I EUs 6. rammeprogram, innenfor området ”nanoteknologi, multifunksjonelle materialer, nye produksjonsmåter og utstyr (NMP)”, er Norge med på nesten 10 % av alle prosjektene. Norske material- og nanoteknologiforskere er også tungt inne på prosjekter på energidelen av EUs 6. rammeprogram, spesielt rettet mot ny energiteknologi. Både nyetablerte og veletablerte bedrifter deltar i prosjektene innen NMP og energi.



15. februar 2006

Til toppen