Statssekretær Karin Yrvin

Næring i nord – sett i et nasjonalt perspektiv

Åpningsinnlegg på Finnmarkskonferansen 6. september 2006

Takk for invitasjonen!

Jeg setter stor pris på å komme til Finnmark og snakke om regjeringens nordområdesatsing.

Det er knyttet stor oppmerksomhet til nordområdene, både nasjonalt og internasjonalt.

Det er det all grunn til.

Nordområdene er svært rike på ressurser:

En vakker natur, et rikt havmiljø og etter alt å dømme store olje- og gassressurser.

Mye tyder på at nordområdene kan komme til å spille en viktig rolle i å forsyne verden med energi i årene fremover.

Og snart kan det være gass fra Snøhvit som brukes på biffrestauranter i USA!

Finnmark har trolig aldri hatt større muligheter for positiv næringsutvikling enn akkurat nå.

Dette er en spennende utvikling!

La meg for en gang konstantere noe helt klart og tydelig.

Det går bra i dette landet nå.
Vi er et land i utvikling.
Det skapes nye arbeidsplasser, vi har overskudd på statsbudsjettene. Finanspolitikken sitter, og jaggu har vi råd til skole, barnehager og veier isteden for å gi skattelettelser til de som har mest fra før.

For å si det som det er: Regjeringen leverer.

Vi er på vei til Soria Moria.

Det er nettopp i slike situasjoner vi må planlegge for fremtiden.

Men før jeg kommer til det: La meg si en ting til:

Vi er optimister, vi er engasjerte, vi er initiativ rike og vi vil ha en aktiv næringspolitikk. Det synes i budsjettene.

Men jeg vil også være tydelig på følgende:

Det vil fortsatt legges ned arbeidsplasser i dette landet. Det vil bli omstillinger.

Det vil være somre det ikke regner så mye.

Det jeg prøver å si med dette, er at politikk er et samspill.

Vi skal gjøre det vi skal gjøre, men hovedrollen i utviklingen her i nord må spilles av hver og en av dere.

Arbeidet for å styrke næringslivets konkurransekraft er en kontinuerlig prosess.

Det krever vilje, lagånd og langsiktighet.

Og det krever innsats fra næringslivet, fra kommunene, fra fylkeskommunene og fra oss i regjeringen.

Derfor ønsker regjeringen tett kontakt med alle deler av landet om spørsmål knyttet til verdiskaping og næringsutvikling.

Vi skal trekke på den kompetansen som finnes i sentrale strøk, i distriktene, i nord og i sør.

Men - Nord-Norge står på mange områder i en særstilling.

Hvorfor?

La meg nevne tre viktige årsaker:

For det første inneholder havområdene utenfor Nord-Norge betydelige petroleums- og fiskeressurser.

Disse ressursene vil være svært viktige for Norges og Nord-Norges økonomiske utvikling i årene som kommer.

For det andre er disse havområdene svært sårbare.

Det er viktig å ha strenge miljøkrav for å verne om det biologiske mangfoldet.

For det tredje er nordområdene en region hvor utenrikspolitikk har en framtredende plass.

Det norske forvaltningsregimet berører vårt forhold til Russland og andre land.

Dette krever en helhetlig politikk med langsiktige løsninger.

Disse forholdene gjør nordområdene til en unik region, både i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv.

Derfor har regjeringen utpekt nordområdene som Norges viktigste strategiske satsingsområde i årene som kommer. Arbeidet er kommet godt i gang.

Det er satt ned et eget regjeringsutvalg for nordområdene som ledes av utenriksministeren.

Deres oppgave er å sikre at regjeringen arbeider med og for nordområdene ut fra et helhetsperspektiv.

Vi har også satt ned et ekspertutvalg som skal gi oss faglige innspill. Utvalget ledes av rektor Jarle Aarbakke ved Universitetet i Tromsø.

Dette utvalget har allerede kommet med verdifulle innspill til nordområdestrategien, som regjeringa legger fram i høst.

Utvalget har også gitt gode bidrag til arbeidet med Barents 2020, regjeringens kunnskapsprosjekt for nordområdene.

Ekspertutvalget gjør en viktig jobb.

Men for oss er det like viktig å ha en tett dialog med dere her i nord – myndigheter, befolkning og næringsliv.

Som jeg sa: Det er dere som spiller hovedrollene i historien om nordområdenes fremtid.

Regjeringen har åpnet for en storstilt satsing på nordområdene. Dette er en del av vår aktive næringspolitikk.

Vi står foran store muligheter i Nord-Norge.

Da tenker jeg ikke minst på utbyggingen av petroleumsressursene. Regjeringen la før påske fram en helhetlig forvaltningsplan for det marine miljøet i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten og Vesterålen.

Forvaltningsplanen er et godt kompromiss. I planen ses både natur, miljø, fiskeri, skipsfart og petroleumsvirksomhet i sammenheng.

De ulike brukerne av havområdene skal fortsatt kunne utøve sitt virke uten at dette skader miljøet eller ressursgrunnlaget.

I år er det 40 år siden oljeproduksjonen startet på norsk sokkel. Snøhvitutbyggingen markerer på mange måter starten på den nye oljealderen i Nord-Norge.

For 10 år siden viste oljeselskapene liten interesse for Barentshavet.

Situasjonen er nå radikalt forandret.

Snøhvitutbyggingen er med på å skape ny optimisme i store deler av Nord-Norge og har allerede hatt store positive ringvirkninger for lokalsamfunnene langs aksen Hammerfest-Alta.

I går leste jeg i Nordlys om en ny rapport fra NIBR Finnmark. I rapporten kom det frem at småbedriftene i Finnmark har tjent gode penger på Snøhvit-utbygginga.

Finnmarksbedriftene har så langt ført i land kontrakter for 1,2 milliarder kroner. Dette er gode tall!

Jeg har bare vært i Finnmark én gang tidligere.

Det var for noen år siden.

Da var Snøhvitutbygginga i en tidlig fase, og det var flott å se veksten og optimismen i Hammerfest-området.

Men - på den samme turen besøkte jeg andre tettsteder i Finnmark som ikke opplevde like stor vekst.

Her var det ingen stor fremtidsoptimisme å spore.

Folk var bekymra for næringsgrunnlaget sitt.

Regjeringa ser det som en viktig oppgave å inkludere hele Finnmark i den oppturen vi nå er vitne til i Vest-Finnmark.

En viktig utfordring blir å trekke verdiskapingen «inn på land».

Dere kjenner kanskje til Ringvirkningsprosjektet?

Det er et prosjekt som Barentssekretariatet har gjennomført i samarbeid med Kommunal- og regionaldepartementet. Rapporten fra dette prosjektet anslår at norsk olje- og gassvirksomhet kan gi ca. 4 000 varige arbeidsplasser i Nord-Norge om tjue år.

For oss er det et viktig mål at denne utviklinga kommer hele Finnmark til gode.

For oss er det viktig å ta alle ressursene i fylket i bruk – og da tenker jeg ikke minst på de menneskelige ressursene

Jeg er veldig glad for at vi nå ser en positiv utvikling på arbeidsmarkedet, også i Finnmark.

Her i fylket gikk arbeidsledigheten ned med hele 21 % fra i fjor til i år!

Dette er en positiv utvikling som vi jobber for at skal fortsette.

Nord-Norge har et bredt næringsgrunnlag – fisk, energi, reiseliv, industri og handel.

Skal alle disse områdene blomstre, må kunnskapsgrunnlaget være i orden.

Det betyr å ta i bruk lokal kunnskap.

Og det betyr satsing på forskning.

Derfor er Barents 2020 en del av regjeringens nordområdesatsing. Et viktig formål med Barents 2020 er utveksling av kunnskap mellom akademiske institusjoner og næringslivet.

Går det som regjeringen vil, så blir nettopp kunnskapsindustri en fremtidig vekstsektor i de tre nordligste fylkene.

Regjeringen fører en aktiv næringspolitikk. Det betyr blant annet at vi satser på næringer hvor Norge har særlige fortrinn.

Soria Moria-erklæringen peker på fem satsingsområder fremover: Maritim og marin sektor, energi, reiseliv og miljø.

Innenfor samtlige av disse områdene peker Nord-Norge seg ut som områder med store ressurser og muligheter.

Regjeringens satsing på disse næringene vil derfor få stor betydning for nordområdene!

Soria Moria-erklæringen slår også fast at regjeringen vil utarbeide nasjonale strategier for enkeltnæringene hvor Norge har særlige fortrinn.

I Nærings- og handelsdepartementet er vi i gang med en aktiv oppfølging av denne målsetningen.

Dette gjør vi ved å utarbeide en nasjonal reiselivsstrategi og en nasjonal maritim strategi.

Et viktig utgangspunkt for regjeringens næringspolitikk er at vi ønsker et nært samspill mellom næringslivet og myndighetene.

Staten skal engasjere seg på et bredt felt i næringspolitikken for å bidra til næringsutvikling, nyskaping og et konkurransedyktig næringsliv.

Næringsministeren har opprettet et kontaktutvalg for reiselivsnæringene med 18 medlemmer fra hele landet.

Vi håper at utvalget vil kunne gi nyttige innspill til regjeringens reiselivspolitikk.

Det er satt av et rekordstort beløp i årets budsjett til reiselivssatsing gjennom Innovasjon Norge.

Vi vet at dagens turister ønsker spennende opplevelser og egenaktivitet. Finnmark har mye å by på her.

Alta Friluftspark er kjent for verdens nordligste ishotell.

Et annet eksempel er Nordkyn Turistsenter i Gamvik kommune, som er blitt et reisemål for stadig flere turister på sommeren – blant annet som følge av god omtale i tyske, franske og italienske reisehåndbøker.

Så langt i år har Finnmark hatt en økning på nesten 9 % i antall gjestedøgn.

Mye av økningen skyldes at flere turister kommer for å oppleve den spesielle vinteren her oppe.

Denne økninga viser at det gode arbeidet dere gjør her i nord, fører frem! Det viser også at når vi satser midler på profilering av Norge som reisemål så virker det.

Regjeringens satsing på nordområdene er, som dere skjønner, mangfoldig. Vi har med både turister og storpolitikk, for å sette det litt på spissen. For satsingen handler også om Russland.

Tidlig i vår var næringsministeren i Moskva på møte i Den norsk-russiske økonomiske samarbeidskommisjonen. Kommisjonen er et viktig forum for nettopp å utvikle næringssamarbeidet med vår store nabo i nordøst.

Da han kom tilbake fra turen fortalte han oss andre om inntrykket han satt igjen med av optimisme og framgang i det økonomiske samarbeidet med Russland.

Handelen med Russland går så det suser.

Norske investeringer vokser.

Og, ikke minst, norske selskaper gjør det svært bra der borte.

Norske bedrifter satser på Russland – innenfor telekom, skipsbygging, petroleumsvirksomhet, næringsmiddelproduksjon og andre områder.

Norske myndigheter ønsker å bidra til at denne utviklingen fortsetter.

Vi vil fortsette å prioritere forholdet til Russland.

Ettersom handelen har økt så betydelig, har vi gått inn for å utvide åpningstiden ved Storskog grensestasjon ved Kirkenes.

Dette vil gi næringslivet mulighet til å få enda mer varer over grensen!

Vi venter nå på russisk respons på dette initiativet.

Vi vil fortsette å hjelpe norske selskaper med å etablere seg på det russiske markedet.

I løpet av de siste 10-15 årene har et femtitalls norske bedrifter etablert seg gjennom SIVAs næringspark i Murmansk. SIVA har fått 4 millioner kroner til å videreutvikle næringsparken i Murmansk til et innovasjonssenter.

Russland er et krevende marked, men norske selskaper viser daglig at mens utfordringene er store, er mulighetene større.

Alles øyne er nå rettet mot Barentshavet og de store olje- og gassressursene der – både på norsk og russisk side.

I Barentshavet er Norge og Russland partnere.

President Putin har uttalt at ressursene er på russisk side og teknologien og kompetansen på norsk side.

Statoil og Hydro er med på en kortliste med fem selskaper i konkurransen om å delta i utbyggingen av det enorme gassfeltet Shtokman på russisk side.

Gjennom utbyggingene Snøhvit og Ormen Lange har disse selskapene demonstrert at de har svært relevant teknisk ekspertise innenfor feltutbygging offshore.

Denne ekspertisen er attraktiv for russerne.

Mye tyder på at Statoil, Hydro og ikke minst norske leverandørbedrifter kommer til å være spydspissen i vårt økonomiske partnerskap med Russland i nord.

Norsk-russisk partnerskap på energisiden er allerede et faktum, og dette vil fortsette å utvikle seg i årene som kommer.

Dette er et partnerskap med store muligheter for dere og for landsdelen.

Avslutningsvis vil jeg si at vi i regjeringen ønsker en god dialog med dere i nord. Vi vil være gode lyttere og ta deres kompetanse og ekspertise på alvor.

Gjennom næringspolitikken vil vi arbeide for å sikre arbeidsplasser og livskraftige lokalsamfunn i Nord-Norge.

Og glem ikke: I denne viktige oppgaven vil dere som bor og arbeider i Nord-Norge, spille hovedrollen.

Takk for oppmerksomheten.