Statssekretær Karin Yrvin

En aktiv næringspolitikk for nyskaping

Sørlandskonferansen, 16. mars 2006

Takk for invitasjonen!

Det er veldig hyggelig å være her og møte folk som er like opptatt av nyskaping og entreprenørskap som jeg er!

Husker dere da dere var ganske små og nysgjerrige og kunne stille spørsmål til foreldrene deres om alt mulig rart. Pappa hvorfor er det sånn, eller mamma, hvordan kan det ha seg at jorden er rund? Vi var så ivrige på å få vite ting, ta og føle på og smake. Men vi kunne ikke gjøre så mye med alt det vi lærte.

Det å kunne ha friheten til å følge sin nysgjerrighet, samtidig med å kunne tro på at det også er viktig og at dere faktisk kan utføre noe, er en fantastisk ting med å være i den alderen som de fleste av dere er her i dag. Dere er ikke lenger barn – men jeg håper at dere fortsatt er like nysgjerrige.

For å oppnå nyskaping er vi avhengig av individer og bedrifter med kreativitet, skapervilje, kunnskap og kompetanse. Som ikke faller ned i hverdagens frustrasjoner, og skjemavelder, men som ser forbi alt dette.

Og vi trenger en kultur hvor dette er greit. Hvor vi tillater kreativiteten, og dyrker den, legger til rette for det å oppfordrer unge mennesker til å finne sin egen vei. Kreativitet og nysgjerrighet er noe som først og fremst kjennetegner de unge. Det er hos dere, de unge, at mulighetene ligger. De unge har også ofte sterkere mot og vilje og mindre frykt.

Vi trenger individer og bedrifter som har evne og vilje til å gjennomføre etableringer og skape verdier ut av ideer og muligheter.

For å kunne videreføre dagens velferdssamfunn trenger vi en aktiv næringspolitikk som legger til rette for omstilling og ny næringsvirksomhet. Vi må føre en politikk slik at vi kan beholde og videreutvikle de unges kreativitet. Vi vil skape en kultur der flere individer og bedrifter har mot og evne til å utnytte muligheter til nyskaping og innovasjon.

I Soria Moria-erklæringen sier regjeringen at ”Vi vil fremme en kultur for nyskaping og gründervirksomhet.”

For å etablere en kultur for nyskaping må vi starte med de unge. Vi må skape en arena der de unge får muligheten til å bruke sine kreative evner i næringsvirksomhet. Vi vil gjøre dette gjennom en økt satsing på entreprenørskapsopplæring i utdanningssystemet.

En slik satsing vil skape en arena der elever og studenter kan utvikle sine faglige og kreative ferdigheter i et forretningsmessig perspektiv. Vi ønsker ikke bare at de unge skal bli sett, men at de skal få være med å skape.

Regjeringen har som visjon at det norske utdanningssystemet skal bli blant de beste i verden på opplæring i entreprenørskap.

De unge må få tro på egne skapende krefter. De må få evnen til å se og bruke lokale ressurser som grunnlag for utvikling av arbeidsplasser. De må få se og oppleve at kreativitet, pågangsmot og samarbeidsevne er viktige elementer i arbeidslivet, men også på skole og universitet, i hjemmet og i fritiden.

Entreprenørskap er viktig for Norges fremtidige velferd.

For å skape vekst er vi avhengig av at nyskapende ideer munner ut i ny næringsvirksomhet.

Og hvorfor er dette så viktig? Jo: Norge kan ikke konkurrere med andre land når det gjelder lønnsnivå og skattenivå, eller arbeidsvilkår. Vi er ikke så mange, og vi har fått mulighet til å leve godt. Og det vil vi også i fremtiden. Men det vi kan konkurrere på, selv om vi er få - det er dere! Menneskene som bor i dette landet og deres evne til å skape nye ideer og sette dem ut i livet. Og vi er gode på det.

En fersk undersøkelse om entreprenørskap 12005-utgaven av den årlige undersøkelsen 'Global Entrepreneurship Monitor' måler gründeraktiviteten i 35 land i verden, hvorav 20 i Europa (kom i januar 2006). viser at det er kun Island og Irland i hele Europa som kommer bedre ut en Norge. Vi har faktisk dobbelt så mange gründere i forhold til befolkningen som Sverige og Danmark.

Her utmerker Kristiansand-regionen seg med økning i nyetableringer og innovasjon. Sørlendingene har faktisk høyest antall netto nyetableringer. Regionen har også en høy andel innovative foretak. 2Rogalandsforskning – storbyregionene over perioden 2002-2004

Men, vi kan fortsatt bli bedre! For å fremme entreprenørskap, vil vi satse på utdannings- og kompetansepolitikken. Regjeringen har som mål at Norge skal bli en ledende kunnskapsnasjon. Dette er en viktig forutsetning for at Norge skal kunne henge med i utviklingen mot en stadig sterkere global konkurranse.

En oppbygging av Norge som en kunnskapsnasjon forutsetter at vi starter kompetansehevende tiltak i alle ledd – fra barneskole til næringsliv og forskning. Derfor må utdanningspolitikken og næringspolitikken samstemmes.

For at vi skal kunne oppnå våre målsetninger for fremtiden er det ikke nok med en høyt utdannet befolkning. Tilstrekkelig mange må ha en utdanning som er relevant i forhold til næringslivets behov.

Innenfor industrien er det spesielt viktig med økt kompetanse i realfag.

Regjeringen vil styrke realfagene ytterligere gjennom hele utdanningsløpet. Regjeringen vil også sikre et nytt løft for fagopplæringen.

Som et av verdens beste velferdssamfunn, har Norge gode forutsetninger.

Vi har høy produktivitet og verdiskaping, lav arbeidsledighet, store naturressurser og uberørt natur, høy yrkesdeltagelse, og høyt utdannet arbeidskraft. Som samfunn er vi velorganiserte. Vi har lang tradisjon for å tenke sammen. Dette er fortrinn som vi må ta godt vare på.

Regjeringen vil ikke bygge ned, men bygge videre på det gode utgangspunktet vi har i Norge. Vi vil ha økt sosial rettferdighet. Og vi vil styrke det norske velferdssystemet. Da må vi sikre morgendagens verdiskaping og arbeidsplasser.

Vi ønsker å skape og dele. Positiv velferdsspiral.

Oppgangen i norsk økonomi er bred, sammenlignet med andre land. Medlemsbedriftene til Norsk Industri melder om at både omsetning og eksport har økt i 2005. De er optimistiske til 2006. 3Kilde: Norsk Industri – Konjunkturrapport 2006 I gjennomsnitt tror lederne i medlemsbedriftene på en vekst i omsetning og eksport på 8% i år sammenlignet med i fjor. Hver tredje bedrift har planer om å øke sine investeringer i forhold til fjoråret.

Men: høy verdiskaping i dag betyr ikke at vi er sikret dette også i fremtiden. Vi skal glede oss over at det er mye som går bra i norsk næringsliv, men den globale konkurransen innbærer at vi ikke kan tillate oss noen ”hvileskjær”. Vi har en felles utfordring når det gjelder å sikre konkurransekraften i næringslivet.

Noen av utfordringene vi står overfor er: Oljeinntektene kommer ikke til å holde seg på dagens nivå. Og de offentlige pensjonsforpliktelsene kommer til å øke i årene fremover.

For å møte disse utfordringene må vi legge til rette for lønnsom næringsvirksomhet.

Jeg er opptatt av at ny næringsvirksomhet må vokse frem etter hvert som eldre næringsvirksomhet blir ulønnsom. Etter krigen var Norge en stor produsent av klær og sko! Men tidene forandret seg, og gjorde at denne industrien ikke lengre like var lønnsom.

Da er det viktig å tørre å tenke nytt. Regjeringens satsing på utdanning og kompetanse vil legge grunnlag for fremtidig næringsvirksomhet.

Her i Kristiansand-regionen har dere lykkes med å skape ny virksomhet.

Dere grep sjansen og satset på oljesektoren på begynnelsen av 70-tallet. I dag har regionen en betydelig leverandørindustri til oljevirksomhet, og et miljø med spisskompetanse innen oljesektoren. Dette viser betydningen av å kunne satse på nye ting og betydningen av kompetanse for å utforme sterke miljøer.

Et annet godt eksempel på omstillingsevne finner vi på Raufoss.

På Raufoss har vi hatt en av de største omstillingene i et lokalsamfunn i Norge i nyere tid. Resultatet ser vi nå. I dag har Raufoss et mer mangfoldig næringsliv enn før omstillingen av Raufoss ASA. Det er i dag ansatt omkring 3 000 i ca. 35 virksomheter i Raufoss Industripark.

Dette viser at norsk næringsliv er i stand til å møte utfordringene og foreta omstilling. Den økonomiske globaliseringen betyr både utfordringer og muligheter for konkurranseutsatt næringsliv.

Endringene som skjer globalt, gir også nye muligheter som stadig flere norske bedrifter får øynene opp for. Sterk vekst i nye regioner og fremvekst av nye markeder gir nye muligheter for norsk industri og næringsliv.

Derfor er det viktig at vi er fremsynte og ser etter nye muligheter. Regjeringen vil føre en politikk som legger til rette for innovasjon og ny næringsvirksomhet.

I Soria Moria-erklæringen sier vi at:

• Norge skal bli en av de ledende, innovative, dynamiske og kunnskapsbaserte økonomier i verden innenfor de områder hvor vi har et fortrinn.
• Norge skal være et godt land å drive næringsvirksomhet i.

Skal vi lykkes med vår visjon må vi sørge for at hensynet til innovasjon og verdiskaping ivaretas på en rekke politikkområder.

Vi må spørre oss: ”Hva er viktig for bedriftenes og individenes evne til innovasjon og nyskaping”? Og vi må føre en helhetlig innovasjonspolitikk. Dette berører mange politikkområder, slik som utdanning, handel, arbeidsmarkedet, regionalutvikling og infrastruktur, og forskning.

Regjeringen vil føre en aktiv næringspolitikk, i nært samarbeid med næringslivet, forskningsmiljøer og partene i arbeidslivet. Vi vil ha nær kontakt med aktører i alle deler av landet om spørsmål knyttet til verdiskaping og næringsutvikling.

Budsjettet for 2006 viser at regjeringen har vilje og evne til å føre en aktiv næringspolitikk. Vi har styrket satsingen på entreprenørskap, innovasjon og omstilling i norsk næringsliv. Disse endringene varslet vi i Soria Moria-erklæringen. Nå gjennomfører vi dem.

Den globale økonomiske integrasjonen og konkurransen gir oss nye utfordringer. Men også nye markedsmuligheter!

Vi kan gjøre det vi er gode på, vi er gode på aktiviteter knyttet til oljeindustrien, det maritime, marine, energi, og etter hvert også miljø, og vi skal bli bedre, samtidig begynner vi å bli endre på nye områder:

Har dere hørt om FunCom? Dette norske selskapet har slått seg opp som en ledende leverandør av nettspill med kontorer i fem land. De har fordoblet sine ansatte til 150 personer, og forventer å fordoble dette tallet igjen i løpet av de neste atten månedene.

Dette imponerer meg!

For å utnytte mulighetene, slik som FunCom har gjort, må vi oppfordre til kreativitet og bygge ny kunnskap, teknologi, utvikling og design inn i produktene og tjenestene våre.

Og dette skal vi klare. For første gang på over tjue år, har vi nå en flertallsregjering i Norge. Det er jo en fordel.

Er det ikke? Det gjør at vi kan lage en litt mer langsiktig strategi enn fra statsbudsjett til statsbudsjett.

I dag har jeg fått sjansen til å besøke flere bedrifter her i nærområdet. Agderfylkene er en region som har svært variert næringsvirksomhet. Her finnes både verksted- og prosessindustri og en rekke kraftprodusenter.

Det er også stor maritim og marin virksomhet med både skipsfart, oljeteknologi og fiskeindustri. Det er mange eksportbedrifter, hvor også primærnæringene er representert.

Næringsvirksomheten i regionen er med andre ord mangfoldig og består av både nye og etablerte bedrifter. Den nye næringspolitikken gjenspeiler denne mangslungne virkeligheten og et bredt sett av virkemidler setter oss i stand til å håndtere utfordringene i Agderfylkene.

I statsbudsjettet for 2006 følger vi opp Soria Moria-erklæringen med en betydelig styrking av kommuneøkonomien. Dette vil også komme kommunene i Agder til gode.

Vi vil gi kommunene muligheter til å drive lokalt næringsutviklingsarbeid gjennom kommunale næringsfond. I statsbudsjettet er det lagt til grunn en samlet ramme på 100 millioner kroner til gjeninnføring av kommunale næringsfond i det distriktspolitiske området. Dette vil gi resultater for nyskapingen i det lokale næringslivet!

Jeg snakket tidligere om regjeringens målsetninger for en helhetlig innovasjonspolitikk. Jeg vil nå si noen ord om betydningen av innovasjon og om hva regjeringen gjør for å stimulere til innovasjon og nyskaping.

Innovasjon og nyskaping får en stadig viktigere rolle i økonomien, både lokalt, regionalt og nasjonalt.

Vi er nødt til å være innovative for å henge med i den globale konkurransen.

Dette tar vi alvorlig. Bedriftenes evne til innovasjon og nyskaping påvirkes av mange forhold. Regjeringen vil derfor ha en bred tilnærming til de politikkområdene som påvirker innovasjon og innovasjonsevnen.

Innovasjonspolitikk handler om hvordan vi skal skape verdier å fordele i fremtiden. Og hvordan vi kan dyrke frem de gode ideene.

Regjeringen vil ha engasjement for å fremme næringsutvikling. Som en viktig del av en aktiv næringspolitikk vil vi ha et vi et bredt sett av bedrifts- og bransjerettede virkemidler. Vi vil ha et effektivt og brukervennlig virkemiddelapparat.

Vi mener at innovasjon skjer best i samspill mellom det offentlige og næringslivet.

Det offentlige må bidra til at arbeidsplasser og næringsliv bevares og skapes ut i fra langsiktige behov og utfordringer . Virkemiddelapparatet skal styrkes og være en fleksibel partner for bedriftene.

Regjeringen vil satse på samspillet mellom kunnskapsmiljøer og næringslivet.

Programmet Verdiskaping 2010 skal stimulere bedrifter til å samarbeide med forskere for å få til økt verdiskaping. Verdiskaping 2010 er et samarbeidsprogram mellom Forskningsrådet, LO, NHO og Innovasjon Norge. Programmet skal øke evnen til innovasjon og omstilling i eksisterende bedrifter der ledelse og ansatte samarbeider om konkrete utviklingsprosjekter.

Vi vet det godt alle sammen: Kunnskap og kompetanse blir viktigere og viktigere for bedriftene. Det er nemlig ikke oljen som gjør Norge til et rikt land. Det er menneskene.

I 2004 utgjorde oljen bare 12 % av nasjonalformuen, mens humankapitalen utgjorde hele 77%.

Derfor er det avgjørende for Norge at vi klarer å utvikle, forvalte og bruke alle menneskers evner så godt som mulig. Det er mitt mål. For det hjelper det enkelte menneske, det hjelper bedriftene og det hjelper det norske samfunnet.

Forskning og innovasjon henger nøye sammen. For å utvikle og ta i bruk nye produkter og teknologier i årene som kommer må vi satse sterkt på forskning og utvikling.

Forskning er viktig for fremtidig verdiskaping i industrien og næringslivet. Utviklingen av for eksempel Troll-området hadde ikke vært mulig uten forskning! Oljen i feltet var i mange år ikke ansett som utvinnbar, men med Hydro i spissen ble Troll til Norges mestproduserende oljefelt.

I Soria Moria-erklæringen har vi slått fast at vi vil øke den samlede forskningsinnsatsen til 3 % av BNP innen 2010. Den offentlig finansierte forskningen skal styrkes gjennom økte bevilgninger til universiteter, høyskoler og forskningsmiljøer. I tillegg vil regjeringen satse på tiltak som stimulerer næringslivets forskningsinnsats.

I budsjettet for 2006 følges dette opp. Over NHDs budsjett styrkes næringsrettet forskning gjennom Norges forskningsråd med 170 mill. kroner i forhold til budsjettet for i fjor. Og ser vi alle departementene under ett, bevilges det nesten 400 mill. kroner mer til næringsrettet forskning gjennom Forskningsrådet i 2006.

I tillegg bevilger vi mer til SIVA og mer til Innovasjon Norge. Vi bevilger også mer til samferdsel, og til Ungt Entreprenørskap.

En av de største utfordringene blir å legge til rette for at næringslivet investerer mer i forskning og utvikling. Regjeringen vil satse aktivt på tiltak som direkte stimulerer næringslivets forskningsinnsats. Vi vil vurdere styrking av etablerte virkemidler og innføring av nye. Vi vil styrke den næringsrettede forskningen og fremme bedre kommersialisering av forskningsresultater.

Regjeringen vil blant annet videreføre SkatteFUNN-ordningen og samtidig evaluere den for å avdekke hvor godt den virker og om den kan forbedres.

Vi vil bidra til at bedriften kan få bedre avkastning av innovasjoner som bringes på markedet. Ved å sikre seg patenter, design og bygge opp sterke varemerker, vil bedriften stå sterkere i den globale konkurransen. Regjeringen vil forbedre norsk patentpolitikk slik at vi kan sikre patentrettigheter på linje med våre konkurrentland.

Kristiansand-regionen går frem som et godt eksempel når det gjelder næringslivets forskningsinnsats: Elkem har lagt store deler av sin forskningsinnsats til Kristiansand. Det blir spennende å følge dette forskningssenteret. Vi ser mange muligheter knyttet til denne virksomheten.

I startfasen for nyetablerte bedrifter er det særlig viktig med tilgang til risikokapital. Men, markedet for risikokapital er ikke så godt utviklet i Norge.

Såkornordningene er et svært viktig virkemiddel for å lette tilgangen på kapital for lovende bedrifter i en tidlig fase. Derfor er de landsdekkende og regionale såkornfondene etablert. Disse vil legge til rette for nyskaping og næringsutvikling i alle deler av landet.

Jeg snakket tidligere om det gode grunnlaget vi hadde i vår høyt utdannede befolking.

Men – hvis vi virkelig skal få utnyttet potensialet som ligger i den høyt utdannede befolkningen vår, må vi også være villig til å bryte gamle mønstre. Her tenker jeg særlig på rekrutteringen til næringslivet. Bare gjennom en bred og mangfoldig rekruttering til næringslivet kan vi nå målet vårt, nemlig å gjøre næringslivet i Norge konkurransedyktig, innovativt og nyskapende.

Jeg vil gripe fatt i dette med mangfold. Mangfold er viktig for norsk næringsliv. Mangfold, det være seg kjønn, alder, sosial identitet, etnisk eller kulturell bakgrunn, er i seg selv et konkurransefortrinn.

Mennesker med ulik bakgrunn ser ulike utfordringer og ulike muligheter. Mangfold bidrar til meningsbrytning, variasjon og nyskaping.

En undersøkelse utført av Europakommisjonen viser at 87% av bedrifter som inkluderer mangfold i sin strategi mener dette gir resultater. Mangfold og likestilling er ikke bare et spørsmål om menneskeverd, det er også en nøkkel for suksess i den globale økonomien, konkluderer Kommisjonen. Regjeringen deler deres oppfatning.

Ifølge FN er vi verdens mest likestilte land. Det er vi selvsagt stolte av. Men, i Likestillingsbarometeret for 2005 kom det frem at næringslivet er den sektoren i Norge som er dårligst på likestilling. Kvinner er sterkt underrepresentert både i lederposisjoner og i styreverv. Også innenfor entreprenørskap er kvinner svakt representert.

Dette er ikke noe å være stolt av. Det er faktisk flaut. Dette er for dårlig utnyttelse av humankapitalen her i landet! Regjeringen mener det er helt nødvendig med et bredt mangfold når man rekrutterer til viktige stillinger i næringslivet. Hvorfor? Ja, det er innlysende: Hvis man vil sikre seg de beste hodene, nytter det ikke å bare lete i halve befolkningen.

Regjeringen har satt kvinner i styrer på dagsordenen. Vi er opptatt av å bedre kjønnsbalansen i næringslivet. Dette arbeidet vil fortsette.

Regjeringen vil stimulere til økt innovasjon og entreprenørskap blant kvinner. Vi har øremerket 10 millioner av bevilgningen til Innovasjon Norge til en egen entreprenørskapssatsing for kvinner. I Soria Moria- erklæringen sier vi at vi skal utvikle en nasjonal handlingsplan for kvinnelige entreprenører. Dette arbeidet er vi gang med.

Ved lærestedene er imidlertid kvinnene godt representert. På universiteter og høyskoler utgjør kvinner nå rundt 60% av de uteksaminerte kandidatene. Til tross for dette ser vi at næringslivet ikke benytter seg, i tilstrekkelig grad, av kompetansen som ligger hos kvinnene.

På Soria Moria varslet vi kamp mot arbeidsledighet og for et inkluderende arbeidsliv.

Vi er i gang med dette arbeidet.

Vi har lav og avtakende arbeidsledighet. Vi har høy yrkesfrekvens. Vi har en høyt utdannet arbeidskraft sammenliknet med andre land. Og vi har høy verdiskaping. Men, som sagt: høy verdiskaping i dag betyr ikke at vi automatisk er sikret høy verdiskaping i fremtiden. Derfor er det så viktig at vi gjør de riktige tingene i dagens næringspolitikk.

Vi vil gi næringslivet i hele landet stabile, forutsigbare og gode rammebetingelser.

I det foregående året har vi sett eksempler på at antatt lønnsomme arbeidsplasser er blitt lagt ned. Regjeringen har varslet at den vil se nærmere på dette. Arbeidet er i gang med å utrede og vurdere forskjellige tiltak mot bedriftsnedlegging.

Nærings- og handelsdepartementet ser på hvordan vi i et samspill mellom bedrifter og det offentlige kan oppnå dette uten at næringslivet pålegges unødvendige nye kostnader. Det er også viktig for meg i det arbeidet som pågår at arbeidstakernes interesser, behov og muligheter vurderes og ivaretas på en best mulig måte.

Vi vil at nye tiltak skal bidra til å etablere en god møteplass mellom myndighetene, eierne og arbeidstakerne for konstruktiv informasjon, dialog og påvirkning.

Avslutningsvis vil jeg benytte anledningen til å trekke frem noen eksempler fra Agder-regionen. Her i regionen er det mange eksempler som vitner om god nyskapings- og omstillingsevne. Dette er en region hvor det foregår mye bra og spennende.

Kristiansand Dyrepark er et godt eksempel som viser både nyskapings- og omstillingsevne. Dyreparken er, og har lenge vært, et viktig reiselivsmål. I november ble dyreparken tildelt prisen ”Årets nytenker” 4Dette var under HSMAI-prisutdelingen. HSMAI – Hospitality, Sales and Marketing Association International – reiselivsbransjens mest prestisjetunge pris – i forbindelse med sitt arbeid med å samle reiselivsnæringen på Sørlandet under én paraply.

Dette er et godt eksempel på at innovasjon er viktig i alle deler av næringslivet. Slik kan vi sette Norge på verdenskartet som reisemål.

Tidligere i dag besøkte jeg V-Tech – en Kristiansands-bedrift som står bak en nyvinning in offshore-sektoren. Selskapet har utviklet en avansert og automatisert boremaskin, også kalt boretang. Boretangen bidrar til å forenkle og effektivisere operasjonene på boredekket på en plattform. Samtidig ivaretar den strenge krav til helse, miljø og sikkerhet. Dette er et godt eksempel på nyvinningsmulighetene som finnes innenfor offshore-miljøet her i regionen.

Både V-Techs og Kristiansand Dyreparks nyvinninger er eksempler der de har benyttet seg av ressurser som allerede ligger i regionen.

Jeg vil også benytte anledningen til å berømme dere her ved Høgskolen i Agder. Høgskolen har jo, ettersom jeg forstår, økt sin satsing på entreprenørskap og næringsvirksomhet. Jeg tenker da spesielt på ”Senter for Entreprenørskap” her ved høyskolen og det nye masterstudiet i mekatronikk 5Begrepet mekatronikk kan defineres som integrasjon av maskinteknikk, analog og digital elektronikk og styringsteknikk ved design og fremstilling av produkter og prosesser. Mer populistisk betyr dette noe som skal bevege seg, kontrollert. som er under oppstart på bakgrunn av den sørlandske oljeindustriens etterspørsel.

Jeg kan forsikre dere om at den nye regjeringen er godt i gang med å gi landet en ny politikk.

Regjeringens politikk innebærer en bred styrking av virkemidlene, og legger til rette for økt innovasjon og nye arbeidsplasser over hele landet. Med andre ord: vi fyller opp verktøykassa med nye og bedre verktøy.

La det ikke være noen tvil om at vi har høye mål for innovasjons- og næringspolitikken!

Jeg er opptatt av at vi sammen skal kunne skape verdier til det beste for det norske samfunnet. For å få dette til må alle bidra – bedriftene, arbeidslivets organisasjoner og myndighetene.

Jeg er sikker på at dere i Kristiansand vi gjøre et viktig arbeid for nettopp dette.

Takk for oppmerksomheten!