Nærings- og handelsminister Odd Eriksen

Næringslivets Bistandskonferanse

Åpningsinnlegg, 14. februar 2006

Kjære alle sammen,

Takk for invitasjonen til denne viktige konferansen.

I løpet av våren vil jeg undertegne frihandelsavtalen mellom EFTA og landene i den sørafrikanske tollunionen. Botswana, Lesotho, Namibia, Sør-Afrika og Swaziland.

Norge har ledet forhandlingene på vegne av EFTA. Forhandlingene har pågått i over 2 år. Og de har vært krevende.

Jeg er veldig fornøyd med avtalen. Den er med på å sikre gode og forutsigbare vilkår for norske bedrifter som handler med det sørlige Afrika.

Like viktig er det at denne avtalen gir et signal. Den gir et signal om at det ikke er nok å se til Sverige og Danmark eller Europa generelt når vi tenker internasjonalt. Vi lever i en verden med økende internasjonal økonomisk integrasjon. Denne fører til at norsk næringsliv møter stadig hardere konkurranse i de tradisjonelle eksportmarkedene. Skal vi lykkes må vi se på de nye mulighetene som åpner seg. Og de åpner seg i Afrika, de åpner seg i Asia, og de åpner seg i Sør-Amerika.

Framvekst av nye markeder i utviklingslandene gir nye muligheter for norsk næringsliv. Veksten både i folketall og økonomi er sterk i mange utviklingsland. Ifølge FN tiltrekker utviklingslandene seg en stadig større andel av utenlandske direkteinvesteringer. Utviklingslandene hadde en vekst i utenlandske direkteinvesteringer på hele 40% i 2004. Samme år opplevde industrilandene et fall på 14 %.

Internasjonale selskaper investerer i naturressurser. De er tilstede når infrastruktur privatiseres. Mye av veksten i utenlandske direkteinvesteringer skjer også innefor tjenestesektoren. Jeg tenker spesielt på telekommunikasjon, elektrisitet og detaljhandel. Norske bedrifter må ta del i disse mulighetene!

I 14 år nå har dere diskutert disse problemstillingene på Næringslivets Bistandskonferanse. Uten nærings- og handelsministeren tilstede.

I dag er både Utviklingsministeren og jeg tilstede her i lag. Det var på tide! Det understreker også at denne regjeringen ikke ser på bistand og næringsliv som to motpoler. Vi ser på dette som to områder hvor det er grunnlag for samspill. Vårt mål er at samspillet skal bli tettere og mer målrettet. Vi må skape for å dele. Både nasjonalt og internasjonalt.

Hvordan skal vi jobbe inn mot disse markedene? Hvilken politikk bør ligge i bunnen? Svaret er åpenbart. Vi må ha en aktiv og forutsigbar næringspolitikk som gir næringslivet stabilitet til å satse inn i fremtiden.

La meg slå fast med en gang: Regjeringens viktigste oppgave er å styrke, fornye og videreutvikle vårt felles velferdssamfunn. For å få dette til vil vi føre en politikk for å skape. or oss er imidlertid ikke verdiskaping et mål i seg selv. Vårt mål er mennesket; Menneskenes frihet og menneskets mulighet til å vokse og skape sine egne liv. Menneskets mulighet til å få utdanning, arbeid og sosial trygghet.

Dette er ikke en liten ambisjon.

Men vi har det beste utgangspunktet: For første gang på over tyve år har vi nå en flertallsregjering. For næringslivet er dette gode nyheter. En flertallsregjering fører en forutsigbar politikk. Flertall i Stortinget – det er forutsigbart. Næringslivet er avhengig av at det føres en økonomisk politikk som gir stabile, forutsigbare og konkurransedyktige rammebetingelser.

Vårt mål er at Norge skal bli en av de ledende, innovative, dynamiske og kunnskapsbaserte økonomier i verden innenfor de områdene hvor vi har særskilte fortrinn. For å nå det ambisiøse målene vi har satt oss vil regjeringen føre en langt mer aktiv næringspolitikk. Det skal vi gjøre i partnerskap med næringslivet og arbeidstakere. Kun gjennom få jobbe i lag kan vi styrke, fornye og videreutvikle vårt felles velferdssamfunn.

Regjeringen vil særlig satse på marin sektor, maritim sektor, energi, miljø og reiseliv. Dette er næringer som i høy grad opererer i internasjonale marker. Disse næringene har bidratt til utvikling i mange utviklingsland.

Dere som er her i dag, representerer flere av disse næringene. Dere kjenner utviklingslandene godt gjennom flere års samarbeid. Dere har en unik innsikt og jeg er glad for å møte dere. Jeg regner også med at dere har noen gode råd til myndighetene. Slike råd vil jeg ta i mot med stor takk.

Vi har lange tradisjoner for å jobbe i lag, både regionalt og nasjonalt. Jeg vil at vi skal bygge på dette samarbeidet også internasjonalt. Økt internasjonalisering av næringslivet i hele Norge er en prioritert oppgave for Regjeringen. Men skal vi øke norske bedrifters konkurranseevne og lønnsomhet i internasjonale markeder MÅ vi jobbe i lag. Vi MÅ ha næringslivet med. Til å tenke nytt. Til å satse på nye markeder.

Vi i Regjeringen er klar til å ta vår del av ansvaret. Jeg har vært inne på betydningen av frihandelsavtaler. Dere vet også at synlighet i markedene og lokal tilstedeværelse er viktige forutsetninger for å lykkes internasjonalt. Særlig mindre bedrifter er avhengig av drahjelp for å komme inn på nye markeder.

Her spiller Innovasjon Norge en umåtelig viktig rolle. Institusjonen har kompetanse, lokale nettverk og tilstedeværelse ute. Regjeringen styrker derfor Innovasjon Norges virksomhet i viktige vekstmarkeder for norsk næringsliv.

For å bidra til dette gir Regjeringen 25 millioner kroner mer til Innovasjon Norges internasjonaliseringsarbeid i år. Jeg håper dette vil få stor betydning for næringsutviklingen i hele landet.

Innovasjon Norge har med sine kontor i utlandet lang erfaring i å tilrettelegge for norske bedrifter i nye og krevende markeder. De gjør det i Afrika, de gjør det i Asia, og de gjør det i Sør-Amerika.

GIEK og Eksportfinans er to andre viktige samarbeidspartnere. De sitter på verdifulle virkemidler for bedrifter som vil eksportere til såkalte vanskelige markeder. GIEK kan tilby dekning for eksport av de fleste typer produkter og tjenester til over 150 land. Nesten halvparten av GIEKs garantier går til land vi forbinder som utviklingsland eller mellominntektsland.

Jeg har slått fast at Regjeringen vil satse på energi, maritim sektor og miljø. Dette er næringer hvor norske bedrifter har både kompetanse og teknologi som er internasjonalt anerkjent og etterspurt. Her er det store muligheter for å finne nisjemarkeder. Det er god utviklingspolitikk når disse bedriftene eksporterer til og investerer i utviklingsland. Det er også god næringspolitikk.

Se på Skipsteknisk AS i Ålesund. De arbeider med design av spesialskip. Gjennom Innovasjon Norges og NORADs MatchMaking Program har de innledet et samarbeid med selskapet Far Ocean i Cape Town. De to selskapene la i 2004 fram et designforslag for de sørafrikanske myndigheters nye forskningsfartøy. Det resulterte i kontrakt for partnerskapet. De to selskapene tilbyr nå avansert design av spesialskip til både det lokale- og regionale markedet. Som partnere. Dette er god næringspolitikk. Dette er god utviklingspolitikk.

Jeg er glad i dette, og tilsvarende, eksempler. Norge har som ambisjon å fortsatt være verdensledende innen maritim sektor. Både innen maritim forskning, kompetanseutvikling og nyskaping. Få andre maritime nasjoner har den bredden som de norske maritime næringer har.

Innenfor den maritime næringen jobber kunder, leverandører og forskningsmiljøer i lag. Dette stimulerer til innovasjon og kompetanseutvikling. Og gjør at norske maritime bedrifter stiller sterkt i internasjonale markeder.

I desember 2005 leverte Jacobsen Elektro en transformatorstasjon til det vietnamesiske verftet Vinashin. Prosjektet fikk garantier fra GIEK. Vietnam har blitt et spennende marked. Verftsnæringen er i rask utvikling og blir sett på som en av de viktigste satsningsområdene i landet. Dette bør være av særlig interesse for norske redere og utstyrsleverandører.

I 2005 lanserte vi GIEKs byggelånsgarantiordning. Denne garantiordningen skal sikre norske verft finansiering ved nye kontrakter. Rammen for ordningen er satt til hele 2,5 milliarder kroner. Ordningen har vist seg å bli et godt virkemiddel for den eksportrettede skipsbyggingsindustrien.

Innenfor energisektoren har vannkraftindustrien tradisjonelt vært en viktig del av den norske kapitalvareindustrien. Nå er potensialet for videre vannkraftutbygging i Norge blitt mindre. Derfor representerer eksportmarkedene en stor mulighet for bedriftene i denne sektoren.

SN Power Invest, for eksempel, har foretatt investeringer i vannkraftsektoren i Peru. I 2003 kjøpte selskapet to kraftselskaper i landet. GIEK ga investeringsgaranti til dette prosjektet. I dag står disse to energiselskapene for ca. 2,5 prosent av den totale elektrisitetsforsyning i landet. Stabile forsyninger av elektrisitet skaper i sin tur bedre vilkår for næringsutvikling i Peru.

Denne regjeringen vil også gjenreise Norge som et foregangsland innen miljø. Miljøutfordringene er store i mange utviklingsland. Gjennom oppbygging av en sterkere norsk kompetanse på dette området, bør det være store muligheter for fremtidige satsinger i nye markeder på dette.

Kaldnes Miljøteknologi har sammen med NTNU og SINTEF utviklet en ny teknologi for rensing av vann fra industri og kommuner. Kaldnes har kommersialisert denne teknologien. Teknologien tilbys gjennom lokale lisenshavere. I dag er det mer en 60 vannverk i verden som benytter den. Kaldnes Miljøteknologi har nå inngått et samarbeid med bedriften Keyplan i Johannesburg. Dette har de gjort gjennom NORADs MatchMaking Program og Innovasjon Norges kontor i Sør Afrika. Samarbeidet har resultert i flere store kontrakter. Betydelig verdiskaping har funnet sted både i Sør Afrika og Norge.

En aktiv næringspolitikk skal sørge for best mulige konkurransevilkår. Dette arbeidet skjer ikke bare her hjemme. Det skjer også på den internasjonale arenaen. Norge er avhengig av handel for å opprettholde en høy verdiskaping og et høyt velferdsnivå.

Regjeringen har et mål om å fremme et internasjonalt handelsregime hvor både verdiskapingshensynet og hensyn til miljø, faglige og sosiale rettigheter, matsikkerhet og utvikling i fattige land skal tillegges vekt.

Handel skaper økonomiske verdier som trygger fortsatt utbygging av velferden i Norge. Men gevinstene gjelder ikke bare oss. Åpen handel har vært en del av den økonomiske politikken i nær sagt alle land som har opplevd økonomisk vekst over en lengre periode. Også for de dårligst stilte landene i verden er det derfor en fordel å få etablert en åpnere handel. Et stabilt og forutsigbart internasjonalt regelverk sikrer likebehandling for alle.

Åpen handel alene vil ikke løse utviklingsutfordringene for de fattigste landene. Likevel viser forskning at utviklingsland som har åpnet for handel har en høyere økonomisk vekst per innbygger enn de som ikke har gjort det.

WTO er den eneste globale organisasjonen som regulerer internasjonal handel. Et forpliktende, regelbasert multilateralt handelssystem beskytter mot vilkårlighet, proteksjonisme og den sterkestes rett. Verdensbanken anslår at en ny WTO-avtale kan gi verden en gevinst på nesten 2000 milliarder kroner.

Små, åpne økonomier som den norske, er blant dem som har mest å tjene på en ny, omfattende WTO-avtale. Det samme gjelder for de fleste utviklingslandene. Det er derfor gledelig at Hong Kong-møtet i desember ikke brøt sammen. Jeg er lettet over at det endte med ministererklæring som øker sannsynligheten for en ny WTO-avtale.

WTO er det viktigste handelspolitiske verktøyet for å sikre mer forutsigbare ramme­betingelser. Der WTO ikke gir tilfredsstillende løsninger for markedsadgang, arbeider regjeringen med inngåelse av frihandelsavtaler gjennom EFTA.

EFTA-landene har i dag handelsavtaler med 15 land. 9 av disse regnes som utviklingsland. Nå er som nevnt, også avtalen med SACU-landene klar for signering. Denne handelsavtalen er asymmetrisk, det vil si at den gir SACU-landene bedre vilkår for sin eksport til EFTA-statene, enn hva EFTA får for sin eksport til SACU.

Det finnes muligheter. Det finnes virkemidler. Gjennom norske ordninger og gjennom internasjonale ordninger som Verdensbanken.

Nå må vi benytte våre erfaringer og våre ideer til å komme i direkte inngrep med den økende private sektoren i utviklingslandene.

I Norge tar noen spennende tilfeller form. For eksempel har vi lykkes i å kombinere NORADs Match Making Program med Innovasjon Norges IFU-kontrakter. Etablering av slike flerbedriftsprosjekter har vært en suksess. Bedrifter som samarbeider mot utvalgte land og sektorer har bedre muligheter for å oppnå store kontrakter.

I Den Dominikanske Republikk har flere bedrifter samarbeidet om et prosjekt på infrastruktur og vannkraft. Denne satsingen og nettverkssamarbeidet har foreløpig resultert i et par betydelige kontrakter for GE Energy og ABB. Kontraktene omfatter leveranser av utstyr til et vannkraftprosjekt. I tillegg er representanter fra Nettverket i dialog med Miljøvernministeriet i Guatemala om teknisk assistanse for godkjenning av prosjekter. Dette gjør de i samarbeid med den norske ambassaden i Guatemala.

Vi må ta i bruk eksisterende virkemidler på en ny og bedre måte. Innovasjon Norges apparat fra distrikt til marked har et stort potensial. De kan gi lokale ideer globale muligheter. Nå har Innovasjon Norge opprettet egne kontorer i Hanoi og New Dehli. Jeg tror dette gir en oppfinner på Vinstra og en fiskeeksportør Lofoten større sjanse for å lykkes i Vietnam og India.

I desember i fjor foretok representanter fra Innovasjon Norge en reise til Kenya og Tanzania. De ville se nærmere på den økonomiske utviklingen der og kartlegge muligheter for norske bedrifter. Yara, Telemedia Communications, og Norconsult er allerede på plass. Besøket konkluderte med at Innovasjon Norge ser et potensial for flere norske etableringer. Innovasjon Norge setter derfor Øst-Afrika på agendaen og arrangerer egne møter for bedrifter som kan ha interesse for denne regionen.

Innovasjon Norge kommer ikke til å opprette egne kontorer i Nairobi og Dar es Salaam. Men vi må huske at etableringen av Innovasjon Norge faktisk har gitt næringslivet 100 nye kontorer. Vi arbeider nært med Utenriksdepartementet for å involvere ambassadene sterkere i forhold til å tenke markedsmuligheter for norske bedrifter. Ikke minst i utviklingslandene.

Innovasjon Norge spiller en viktig rolle knyttet til administrasjon av NORADS MatchMaking Program. Programmet bidrar til risikoavlastning for norske bedrifter. Det er for tiden operativt i Sør-Afrika, Sri Lanka og India. 210 norske selskaper har ved utgangen av 2005 deltatt i programmet. Det har ført til at det er etablert mer enn 50 samarbeidsavtaler.

U-landsordningen er nok kjent for de fleste her. Ordningen har i dag en øvre ramme på 1,5 milliarder kroner. En innstramming i styringsprinsippene for ordningen har den senere tiden medført at den reelle garantirammen er blitt noe redusert. Økonomien i ordningen er nå bedret. Årsaken til det er økte innbetalinger.

Jeg vil se på mulighetene for at denne ordningen kan styres på samme måte som GIEKs alminnelige ordning. Det vil si at det er den reelle økonomien i ordningen som skal være avgjørende. Dette vil innebære at vi i større grad tar hensyn til framtidige tilbakebetalinger.

I denne salen er vi alle enige om at utviklingslandene er mulighetenes marked for norsk næringsliv.

Vi er også enige om måten å drive handel på kan variere sterkt fra det vi er vant med. Det setter store krav til oss. På den ene siden skal vi tilpasse oss lokale handelsskikker. På den andre siden kan vi ha rutiner som virker fjernt for våre samarbeidspartnere i utviklingslandene. Denne balansegangen er viktig. Jeg har sett bedrifter som lykkes. Jeg har også sett bedrifter som ikke lykkes.

Regjeringen er opptatt av næringslivets samfunnsansvar og ønsker å være en pådriver i dette arbeidet. Bedriftene er nå seg dette ansvaret mer bevisst. Som ansvarlige myndigheter vil vi gjøre vårt for å bygge opp under denne positive trenden. Aller helst bør vi ligge i forkant.

Staten har et særskilt ansvar for å se til at selskaper med statlig eierandeler ivaretar dette arbeidet. Jeg forventer at selskapene opptrer langsiktig og ansvarlig. Det er imidlertid en helt avgjørende forutsetning at selskapene er lønnsomme for at hensynet til miljø, lokalsamfunn og ansatte skal kunne ivaretas. Det er derfor vesentlig at bedrifter kontinuerlig omstiller seg og videreutvikles på en god og konstruktiv måte. Dette må skje i dialog med eiere, ansatte, myndigheter og lokalsamfunnet.

Jeg tror bedrifter som er gode på samfunnsansvar vil kunne få forretningsmessige fortrinn. Dersom de sosiale utfordringene ivaretas på en god måte, kan det redusere risikoen ved virksomheten. Dette kan i sin tid igjen føre til en lavere kapitalkostnad og til å beskytte selskapets omdømme.

Gjennom OECD bygger vi opp et internasjonalt regelverk for eksportkreditter og tilhørende garantier. I disse dager pågår en omfattende gjennomgang av de retningslinjer som gjelder for miljøhensyn og korrupsjon. Dette arbeidet er viktig fordi det legger konkrete føringer på hva som er akseptabelt og hva som ikke er akseptabelt.

En stor andel av mottakerene for eksportkreditter er utviklingsland. Vi må etablere internasjonale retningslinjer for hvordan vi skal opptre ved mistanker om korrupsjon. Da bidrar vi også til en sunn økonomisk utvikling.

Det er både god næringspolitikk og god utviklingspolitikk når norske bedrifter handler med utviklingsland. Som jeg sa innledningsvis, ser Regjeringen på bistand og næringsliv som to områder der vi legger opp til et nært samspill. Dette oppnår vi best med å jobbe i lag.

Jeg gir nå stafettpinnen videre til Utviklingsministeren. Vårt felles mål er et tettere og mer målrettet samspill. Mellom bistand og næringsliv. Mellom det offentlige og det private. Mellom industriland og utviklingsland.

Takk for oppmerksomheten.