Nærings- og handelsminister Odd Eriksen

Nord i Sør 2006

MS Midnatsol, Akershus festning, torsdag 12. januar 2006

Kjære venner!

Først vil jeg takke Landsdelsutvalget og RBL for invitasjonen. Det er hyggelig å delta på dette arrangementet, som promoterer en landsdel som jeg har et meget nært forhold til.

Mange av dere husker sikkert sist jeg deltok på tilsvarende arrangement. Da satt jeg på ”motsatt side av bordet” som fylkesråd i Nordland. Vi etterlyste bedre kontakt med sentrale myndigheter og politikere. Nå er jeg i en posisjon der jeg har mulighet til å bidra til slik styrket kontakt. Derfor er jeg veldig glad for å være her!

Regjeringen har signalisert at vi vil føre en aktiv næringspolitikk. Vi ønsker et nært samspill med næringslivet og regionene. Et konkurransedyktig næringsliv er en forutsetning for å styrke, fornye og videreutvikle det norske velferdssamfunnet.

Vi ønsker et bedre samspill med de ulike delene av næringslivet for å videreutvikle næringspolitikken. Det er derfor vi signaliserer en tettere kontakt med av alle delene av landet om spørsmål knyttet til verdiskaping og næringsutvikling.

Denne regjeringen satser på Nord-Norge. I Soria Moria-erklæringen har vi sagt at vi ser Nordområdene som Norges viktigste strategiske satsingsområde i årene som kommer. Nordområdearbeidet skal styrkes gjennom organisatoriske endringer og politisk vektlegging.

Dette er en stor ambisjon som omfatter mange fagfelt. Statsministeren har derfor satt ned et eget regjeringsutvalg for nordområdene. Utvalget ledes av utenriksministeren. I tillegg deltar statsrådene med ansvar for fiskeri, olje og energi, miljø, justis, forsvar, kommunal og regional, kunnskap, arbeid, helse, samferdsel og nordisk samarbeid. I dette utvalget har også jeg som nærings- og handelsminister en naturlig plass. Sammen skal vi sørge for at disse ansvarsområdene ikke følges opp hver for seg, men samordnes slik at vi trekker i samme retning.

Fokus for utvalget er todelt. På den ene siden handler det om hvilket ansvar vi har for å ivareta og utvikle nordområdene. På den andre siden handler det om mulighetene. Samtidig er det ikke vi som skal komme med alle svarene. De aller fleste av dem ligger nettopp her, blant dere som bor og arbeider i Norges nordlige landsdeler. Dette handler til syvende og sist om menneskers muligheter og ansvar for sin egen situasjon. Det handler om muligheter til bedre hverdagsliv, til arbeid, ny kunnskap, kulturelle bånd og nye kontaktflater. Det handler om ansvar for miljø og naturressurser og vårt ansvar for utvikling i fred og sikkerhet.

Regjeringen legger vekt på at satsingen skal være regional, nasjonal og internasjonal. Vi ønsker å formalisere dialogen mellom regjeringen og de folkevalgte myndighetene i nord, med Sametinget og de fylkeskommunale myndighetene. Vi ønsker å sende et tydelig signal om at vi vil bidra til å mobilisere og lytte til kunnskap, kompetanse og ekspertise i nord. Dette fordrer et nært samarbeid mellom institusjoner, myndigheter, næringsliv og nøkkelpersoner i landsdelen.Vi må få til et samarbeid som omfatter hele landsdelen. Vi må med jevne mellomrom sette oss ned for å gjennomgå status og diskutere de oppgavene som ligger foran oss.

Næringsutvikling i nord forutsetter et omfattende samarbeid på alle viktige felt. Slikt samarbeid utvikles best gjennom konkrete prosjekter. Vi skal skape prosjekter som er viktige for petroleumsproduksjonen i nord, for fiskeriene, for miljøet og ressursforvaltningen, for nye former for nærings-, industri- og kultursamarbeid. Utviklingen på alle disse områdene er viktige for dere som driver med reiseliv i disse regionene.

Norge har for første gang på mange år en flertallsregjering. Også innen næringspolitikken skal det merkes at ny regjering betyr ny kurs og ny politikk. Soria Moria-erklæringen er kartet vi styrer etter.

Reiseliv anses som en viktig næring for Norge generelt. Når vi har sagt i Soria Moria-erklæringen at Regjeringen vil utvikle nasjonale strategier innen de næringsområder hvor Norge har særlige fortrinn, er reiseliv nevnt som ett av fem satsingsområder. De fire andre er maritim og marin sektor, energi og miljø.

Vår nasjonale reiselivsstrategi skal være bygget på nærhet til natur og norsk kultur. Den skal ivareta satsingen på grønt reiseliv, og den skal ha fokus på reiselivsnæringenes betydning som distriktsnæring.

Handlingsplan for reiselivsnæringene ble utarbeidet i samarbeid med næringene og deres organisasjoner. Regjeringen vil utvikle handlingsplanen for å skape gode verktøy som sikrer at vi også på dette området trekker i samme retning.

Jeg tror på en aktiv næringspolitikk hvor myndighetene er engasjert i partnerskap med næringsliv og arbeidstakere. Jeg tror at et slikt partnerskap er nødvendig blant annet for å sikre kvaliteten på reiselivsproduktene og tilliten i markedet.

Norsk reiseliv står overfor mange utfordringer. Men vi har også en rekke virkelig gode eksempler på hvordan ting kan gjøres. Mange av disse eksemplene kommer fra nettopp den nordlige landsdelen.

Lengst i sør – i vår sammenheng – har jeg lyst til å trekke frem eksemplet Den Gyldne Omvei på Inderøy i Nord-Trøndelag.

Selve omveien er en avstikker fra E6, som innebærer 8 minutter lenger kjøretid enn hvis man følger hovedveien. For de fleste tar den riktignok atskillig lenger tid. Bak navnet ”Den gyldne omvei” skjuler seg nemlig et andelslag som består av 20 virksomheter. Disse spenner over en rekke ulike bransjer, fra keramikkverksted, gårdsysteri og overnattings- og bespisningssteder til kirker og severdigheter.

Som så mange andre norske reisemål, baserer Den Gyldne Omvei seg på et rikt og vakkert kulturlandskap. Men det er mye i Norge som er vakkert! Gårder, kirker og keramikkverksted er det rikelig av. Hva er det som gjør at turistene velger å bruke tid på å kjøre denne omveien?

Hemmeligheten ligger nok i samarbeidet som andelslaget har utviklet og opprettholdt. Aktørene har en bevisst holdning til styrken ved at flere går sammen i en felles satsing, både i forhold til produkttenkning, mangfold og videreutvikling. Ved å samle seg under en felles profil har de bygget en merkevare som gjør dem synlige og attraktive i markedet.

Trafikken på ”omveien” har overgått forventningene, og turistene blir ikke skuffet! Aktørene bak Den Gyldne Omvei har lagt vekt på produkt- og yrkesstolthet. Det stilles strenge kvalitetskrav for å bli tatt opp i andelslaget, og det legges stor vekt på vertskapsfunksjonen. De besøkende omtales som gjester, ikke turister.

Det er ikke så overraskende at Den Gyldne Omvei nylig mottok Innovasjon Norges bygdeutviklingspris for 2005!

Hvis vi beveger oss nordover, kommer vi til mitt eget hjemfylke, Nordland. Her har fylkesrådet løftet fram reiseliv som et eget satsingsområde. Satsingen skal bidra til utviklingen av et mer lønnsomt, fremtidsrettet og bærekraftig reiseliv.

Spesielt merkevarestrategien for Nordland synes jeg er spennende. Jeg synes det er helt på sin plass at Nordland markedsføres som verdens vakreste kyst. Det er mulig at jeg er partisk… Men det er ingen tvil om at også turistene lar seg trollbinde av den flotte naturen Nordland kan by på.

Men vi må tilby noe mer enn vakker utsikt. Dagens turister er ikke fornøyd med å beundre Norge på avstand. De ønsker opplevelser, egenaktivitet og de gode historiene. Også her har Nordland et rikt utgangspunkt.

Mye av det ”genuint nordlandske” er knyttet til havet og til fisket. Denne historien danner bakgrunnen for merkevaren Nordland. Et godt eksempel er rorbuene, som har røtter tilbake til år 1120 da kong Øystein lot bygge husvære for fiskerne under Lofotfisket.

Nordland kan dessuten tilby et vidt spekter av aktiviteter, tilpasset både de eventyrlystne og de mer bedagelig anlagte. Å fiske selv er like populært blant norske som blant utenlandske turister. Mange tilbyr derfor organiserte turer eller båtutleie. Hobbydykkere kan oppleve den fantastiske undersjøiske naturen året rundt. Mange velger til og med å fiske på denne måten. Like eksotisk og spennende er muligheten til å bli med på fotosafari etter sel, spermhval og spekkhugger.

Det neste eksemplet jeg vil trekke frem er egentlig helt utrolig. Jeg vet ikke om kombinasjonen av innsatsvilje og dødsforakt er typisk for innbyggerne i Troms fylke. Men jeg vet at vi er mange som ble imponert over ”46664 Arctic” i Tromsø i juni! 46664 Arctic fikk navnet sitt fra Mandelas fangenummer på Robben Island.

Målsetting for arrangementet var å støtte Mandelas arbeid med å sette HIV/AIDS-problematikken på den internasjonale dagsorden. Hovedposten på programmet for 46664 Arctic var den unike konserten i Tromsø. Her deltok både skandinaviske og internasjonale toppartister som Peter Gabriel, Annie Lennox og Robert Plant.

Jeg er ikke sikker på om folk helt har innsett hvor mange mennesker dette nådde ut til. Konserten ble tv-overført til en rekke land. Bare i Norden kringkastet både norsk, svensk, finsk og islandsk tv hele konserten live. Arrangementet fikk omtale blant annet i kinesisk og amerikansk presse.

Tromsø er i hovedsak kjent for tre ting. Det er kjent som Nordens Paris, med et rikt kultur- og uteliv. Det er en by dedikert til fred, med et internasjonalt anerkjent akademisk miljø. Og det er en livlig og internasjonal kystby i nordlysets og midnattssolens rike. Dette arrangementet forente disse tre på en forbilledlig måte.

Også i vårt nordligste fylke satses det strategisk på reiseliv. For mange turister er nok Finnmark det mest eksotiske reisemålet på det europeiske kontinentet. Den første organiserte pakketuren til Nordkapp ble gjennomført så tidlig som i 1875!

Hittil har turistene nesten bare besøkt Finnmark om sommeren. Dette er uheldig for næringene, som blir veldig sesongavhengige. Det er også uheldig for turistene, som ikke ser Finnmark når det er på sitt aller mest eksotiske.

Det er derfor satt i gang et arbeid for å gjøre Finnmark til et attraktivt helårig reisemål. Det er også lagt ned mye arbeid i å skape en klar og enhetlig profil basert på arktisk natur og kultur. Resultatet er en rekke nye vinteraktiviteter.

Turistene kan for eksempel oppleve Finnmark fra snøscooter eller hundespann - eller de kan kjøre med reinsdyr og slede. De dristigste kan få en opplevelse for livet, som for eksempel vinterbading i Barentshavet eller overnatting i igloo-hotell. De mer varmekjære vil kanskje foretrekke aktiviteter som arktisk matlagingskurs eller et besøk hos verdens nordligste vinprodusent.

Mye av inspirasjonen til denne satsingen er hentet fra Finland, som har lyktes veldig godt med å utvikle populære vinterdestinasjoner. Og de har ikke minst lyktes godt med å gjøre destinasjonene kjent i markedet. Dette betyr skarp konkurranse for Finnmark som vinterdestinasjon. Men det betyr også fordeler! Utenlandske turister forholder seg til Skandinavia som en enhet. Det at Finland allerede er godt etablert i dette markedet, kan også bety at det blir enklere å lansere det nordligste fylket i Norge som en alternativ destinasjon. Fra naturens side vil jeg mene at Finnmark er utstyrt med enda bedre forutsetninger for å friste turistene!

Reiselivsnæringene i Finnmark har også gjort et solid arbeid på markedsføring. De fikk til og med Merket for God Design for sin visuelle profil, som gjør dem lett gjenkjennelige i markedet. Resultatene har heller ikke latt vente på seg: fra vinteren 2003-2004 til vinteren 2004-2005 ble antallet gjestedøgn om vinteren tredoblet!

Norge kan imidlertid tilby et reisemål som er enda mer eksotisk enn Finnmark. Utenlandske turister blir alltid overrasket over å lære at ordet Svalbard faktisk betyr ”mild kyst.” Men det er faktisk på grunn av det milde klimaet at det finnes et tilgjengelig reisemål så langt nord!

Svalbard er et godt eksempel på en av de viktigste utfordringene norsk og nordnorsk reiseliv står overfor. Ren, innbydende og eksotisk natur er ett av de fremste konkurransefortrinnene Norge har som reisemål.

Ivaretakelse av vår natur- og kulturarv er en forutsetning for en positiv utvikling av reiselivsnæringen i framtiden. Samtidig har det ingen hensikt å skape ”museer.” Det er et gode for alle parter å sørge for at allmennheten, inkludert norske og utenlandske turister, får anledning til å ta del i de naturopplevelser som vår flotte utmark og villmark kan by på.

Svalbard er et utpreget eksempel på dette. Ingen turister kommer til Svalbard for å sitte på et hotell i Longyearbyen. De vil ha aktiviteter og opplevelser. Samtidig er både natur og kulturminner på Svalbard ekstremt sårbare. Derfor er dette en destinasjon hvor de har jobbet lenge med å balansere disse hensynene.

Lover og regler skaper en nødvendig ramme rundt forvaltningen av turisme og friluftsliv på Svalbard. Men forbud og regler er ikke nok alene. Derfor har det vært lagt stor vekt på informasjon og opplæring. Mye oppnås dessuten gjennom direkte tilrettelegging og samarbeid.

En nøkkel har vært å satse bevisst på kunnskap, kompetanse og kvalitet. Guide- og turlederopplæring ble innført i 1998 for å heve produktkvaliteten, øke sikkerheten og bidra til forsvarlig ferdsel. Kunnskap om miljøhensyn og sårbarhet utgjør en sentral del av guideopplæringen. Samtidig bidrar kompetente og kunnskapsrike turledere til at turistene får en tryggere og rikere totalopplevelse.

Det siste eksemplet jeg vil nevne i denne sammenhengen er den ”destinasjonen” som vi befinner oss på nå. Hurtigruta er mye mer enn en transporttilbud, og den er noe annet enn et cruiseskip. Men det er ikke derfor jeg trekker den frem i dag. Det er heller ikke fordi Hurtigruta har vært gjennom en solid omstilling i det siste.

Hurtigruta har lang og tradisjonsrik historie som bindeledd i de nordligste fylkene våre. I forbindelse med deres ønske om å snu vintersesongen fra lavpristilbud for spesielt interesserte til et attraktivt høyprissegment, har de igjen fungert som et viktig bindeledd for de øvrige destinasjonene.

Hurtigruta har inngått partnerskap i både Nordland og Finnmark, og de samarbeider nå med Tromsø om å trekke japanere til byen for å oppleve nordlyset. Gjennom et bredt samarbeid utvikles både nye produkter og bedre profilering for alle deltagerne. Og minst like viktig: turistene sitter igjen med en enda bedre totalopplevelse.

Eksemplene jeg har nevnt er temmelig forskjellige, men de har også mye til felles. Ett fellestrekk er at de bruker landsdelens fantastiske natur som en ramme, ikke som en sovepute. Kjernen i reiselivsproduktet er at de forteller en historie som bygger på lokal kultur og tradisjoner. Samtidig skapes nye historier, nemlig de historiene som turistene kan fortelle når de kommer hjem.

Den andre tingen de har til felles er at de har funnet løsninger på de store utfordringene for norsk og nordnorsk reiseliv. Gjennom bevisst satsing på kompetanse og samarbeid har de utviklet produkter med attraktivt innhold og høy kvalitet. De har klart å utvikle produkter for flere årstider. Ikke bare øker det inntjeningsgrunnlaget, det gir også mer stabile arbeidsbetingelser og større mulighet til å utvikle kvalitet i vertskapsfunksjonen. Og i tillegg har de gjennom samarbeidet klart å utvikle en bevisst og samlet markedsføring.

Den tredje tingen de har til felles, er at utviklingen har skjedd i samarbeid mellom næringene, offentlige myndigheter og virkemiddelapparatet. Den Gyldne Omvei fikk for eksempel støtte fra kommunen til å sende den avgjørende søknaden til Innovasjon Norge. Lofoten og Finnmark er blant de destinasjonene som har fått midler fra Innovasjon Norge til innovasjonsprosjekter for å utvikle helårsturisme. Hvis vi også i framtiden skal klare å snu utfordringer til muligheter, må vi se mer av denne typen partnerskap.

Regjeringen har nedfelt noen viktige punkt i Soria Moria-erklæringen om hva vi vil gjøre. Dette arbeidet er vi i gang med.

Ett felt som er verdt å nevne er arbeidet med å utvikle merkevaren Norge. Planen for merkevarebygging av Norge gjennomgås nå av Innovasjon Norge og en revidert plan skal legges frem på nyåret. Reiselivsnæringene er gjennom ”Merkestrategisk råd” aktive deltakere i denne prosessen.

Vi har også fulgt opp med penger: Innovasjon Norge får en bevilgning på 172,5 mill. kroner til profilering av Norge i 2006. Dette er en økning på 50 mill. kroner i forhold til saldert budsjett for 2005.

Samtidig er det viktig å huske at det turistene møter, er de enkelte regionene og de enkelte bedriftene. Turistenes opplevelser i Norge skal stå i forhold til deres forventninger og i forhold til det vi markedsfører Norge som i utlandet. Derfor vil vi innføre en frivillig sertifiseringsordning for bedrifter som ønsker å markedsføre seg som en del av den norske merkevaren. På denne måten vil vi bidra et å etablere et nasjonalt samarbeidsprosjekt for markedsføring og profilering. De beste resultatene oppnår vi hvis norske reiselivsbedrifter trekker i samme retning. Som reiselivsminister ønsker jeg å bidra til at vi lykkes med det.

Som jeg sa innledningsvis, har denne regjeringen pekt ut Nordområdene som Norges viktigste strategiske satsingsområde i årene fremover. Også her har vi allerede fulgt opp med konkret handling: Nord-Norge fikk i november to distriktsrettede såkornfond på til sammen 510,8 mill kroner. Det er en målsetting at de fleste typer prosjekter skal kunne omfattes av fondene såfremt de er gode nok – dette betyr at fondene også vil komme reiselivsnæringene i Nord-Norge til gode.

Når vi satser på denne måten, forventer vi at reiselivsnæringene leverer noe tilbake. Vi forventer for eksempel at dere kommer med gode søknader til såkornfondene.

Vi forventer også at aktørene i næringene viser evne og vilje til å samarbeide for felles beste. Dette gjelder for eksempel å etablere forpliktende partnerskap for å organisere og finansiere fellesgoder. Det gjelder også å samkjøre felles ønsker og interesser. Hvis dere vil ha gjennomslag i markedet og hos oss politikere, hjelper det mye å tale med én røst. Godt samarbeid handler om å tørre å tenke ut over seg selv. Samarbeidet kan ikke stoppe ved bedrifts-, bransje-, kommune- eller fylkesgrenser.

Sist men ikke minst forventer vi at dere tar ansvar. Ansvar for å avdekke utfordringer og komme med forslag til løsninger. Ansvar for en jevnt høy kvalitet i bransjen. Ansvar for å være et godt vertskap som bidrar til gjestenes totalopplevelse – selv om det betyr å anbefale konkurrenten! Og ansvar for å være gode arbeidsgivere som legger til rette for å utvikle kunnskap, kompetanse og serviceinnstilling hos de ansatte.

I hele Europa er det fokus på hvordan regioner kan være en ramme for næringsutviklingen. Det kan dreie seg om større regioner som krysser nasjonale grenser, men også om ulike deler av enkelte land. En gjennomgående utfordring er hvordan bedrifter, utdannings- og forskningsmiljøer og offentlige myndigheter kan få til et samspill som fremmer vekst og næringsutvikling. Et av utgangspunktene vil være ulike fortrinn som regionen har, enten det gjelder kompetanse, naturressurser eller på annen måte.

Nord-Norge har gode eksempler på et slikt samspill, og et meget godt utgangspunkt for å øke verdiskapingen innenfor reiselivet. Men, dette kommer ikke av seg selv. Det forutsetter et felles løft, forpliktende samarbeid og en økt satsing.

Visjonene for reisemålet Norge er at vi skal ta en større del av den internasjonale veksten i reiselivet ved å være et av de foretrukne reisemålene for den kvalitetsbevisste reisende.

Om vi skal nå dette målet, må vi levere på alle nivå – fra hver enkelt bedrift via destinasjon og region til det felles nasjonale nivået. Vi må utvikle og synliggjøre den røde tråden som gjør at alle disse trekker i samme retning. For å få til det må vi sørge for god kommunikasjon, bred deltagelse og ekte engasjement på alle nivå.

Dette arrangementet er et skritt i riktig retning. Jeg vil derfor igjen takke Landsdelsutvalget og RBL for initiativet og invitasjonen. Dette lover godt for arbeidet videre!

Tusen takk for oppmerksomheten!