Nærings- og handelsminister Odd Eriksen

Norsk industripolitikk for fremtiden

Innlegg på konferansen ”Norsk industripolitikk” 10.2.2006

Takk for invitasjonen! Jeg har sett fram til å komme hit i dag.

Som dere sikkert vet, er jeg opptatt av å legge til rette for at det skapes verdier. Og her skapes det verdier! Haugesund er et viktig knutepunkt for dynamisk næringsaktivitet i regionen. Haugesund er en av Norges fremste handelsbyer. Videre har byen, ikke minst gjennom sine jazzfestivaler og filmfestivaler, etablert seg som en spennende kulturby.

Jeg har i dag med meg min statssekretær, Frode Berge, som er leder av Rogaland Arbeiderparti. Denne regionen er med andre ord godt representert i Nærings- og handelsdepartementet!

Vi har nettopp hørt et innlegg fra Elkem. Jeg har derfor lyst til å starte med å fortelle litt om min egen fortid i Elkem.

Arbeidet i Elkem ga meg verdifulle erfaringer både som industriarbeider og fagforeningsmann. Min tidligere sjef fra Elkem, fagforeningsleder Audun Almås, sa alltid at pengene må tjenes før de kan brukes. Dette tar jeg med meg i arbeidet som nærings- og handelsminister.

Haugalandet er et levende samfunn med et allsidig industrimiljø. Regionen har vist evne og vilje til å skape virksomheter, verdier og arbeidsplasser. Det meste av Norges naturgass går gjennom Kårstø-anlegget på Haugalandet. Gassnor på Karmøy er landets ledende gassleverandør. Jeg har hatt gleden av å besøke Hydro tidligere i dag. Hydro har bygget Europas største aluminiumsverk i Sunndal.

Verdiskapingen er stor på Haugalandet og i naboregionene Sunnhordaland og Hardanger. Viktige deler av verdiskapingen i disse regionene er knyttet til petroleum og maritim sektor, og energi- og prosessindustrien.

Det er også viktig for meg som skipsfartsminister å treffe representanter fra de maritime næringene. For noen dager siden (7.2) var jeg også i Haugesund. Da holdt jeg innlegg på Haugesund-konferansen og snakket med representanter for skipsfartsnæringen.

Petroleum og skipsfart vil også i årene fremover være næringer som vil bidra til norsk velferd.

Regjeringens utgangspunkt er at en konkurransedyktig industri og et næringsliv som går godt er en forutsetning for å styrke, fornye og videreutvikle det norske velferdssamfunnet. Verdiskaping og produksjon er en forutsetning for å kunne dele.

Norsk økonomi viser positiv utvikling med økt sysselsetting og lavere ledighet. Det er også mye som tyder på at det går godt i norsk næringsliv. En fersk konjunkturrapport fra Norsk Industri viser at 2005 var et godt år for medlemsbedriftene.

Siden 2004 har vi sett en svært positiv utvikling i antall nyregistrerte foretak. Rogaland lå faktisk best an av alle fylkene i landet i fjor, med en vekst i nyregistreringer på nesten 40 prosent i forhold til året før. I Hordaland har det vært en vekst på 31 prosent fra 2004 til 2005.

Mange av nyregistreringene i 2005 skyldes tilpasning til endrede skatteregler. Det er likevel ingen tvil om at gründerboomen fra 2004 har fortsatt.

Vi skal glede oss over at det er mye som går bra i næringslivet, men vi skal ikke hvile på laurbærene. Regjeringen vil legge til rette for at industrien fortsatt skal utvikle seg i positiv retning.

Vi ønsker et bedre samspill med de ulike delene av næringslivet, både store og små bedrifter, for å videreutvikle næringspolitikken.

Norsk prosessindustri har lange tradisjoner og er en viktig del av norsk konkurranseutsatt industri. Bedriftene foredler viktige naturressurser og de bidrar til verdiskaping og sysselsetting over hele landet.

Prosessindustrien står for om lag halvparten av all eksport fra fastlands-Norge – noe som betyr at industrien må forholde seg til sterkt konkurranseutsatte internasjonale markeder. Likevel er norske prosessbedrifter på flere områder ledende både i Europa og globalt.

Prosessindustrien er en viktig del av norsk næringsliv. I dag står den for rundt en tredel av industriens verdiskaping.

Norske prosessbedrifter har både bred og spesialisert kompetanse. Bedriftene vektlegger innovasjon. Norge er langt framme når det gjelder utvikling av for eksempel metaller og materialer.

Jeg har tro på fremtiden for denne industrien, som med sin dyktighet og kompetanse har store og interessante muligheter – ikke minst fordi prosessbedriftene velger å være i kontinuerlig utvikling.

Men til tross for et godt utgangspunkt og gode resultater, er det ikke tvil om at prosessindustrien står overfor betydelige utfordringer.

Den økonomiske globaliseringen gir utfordringer og muligheter for hele vårt konkurranseutsatte næringsliv. Det er sterkere konkurranse i vare- og tjenestemarkedene. Konkurransen øker også om investeringer innenfor foretak som får stadig mer virksomhet globalt.

Globaliseringen har vært en realitet for prosessindustrien i mange år. For norske bedrifter betyr globaliseringen både økt konkurranse og nye markedsmuligheter­.

Selv om enkelte bedrifter innenfor prosessindustrien har valgt å redusere eller legge ned virksomheten den siste tiden, ser vi også nyinvesteringer. Nye investeringer i Elkem og Alcoas aluminiumsverk i Mosjøen er gode eksempler. Dette lover godt for framtiden.

Sterk vekst i nye regioner og framvekst av nye markeder gir nye muligheter for vår eksportrettede industri.

Deler av prosessindustrien møter i dag sterk konkurranse fra blant andre Kina. Denne konkurransen kan skape prisfall i viktige eksportmarkeder. Men dette er bare en del av bildet. I perioder og for ulike produkter har veksten i Kina også bidratt til en generell prisøkning og økning i eksportverdien.

Vi står overfor betydelige utfordringer for å sikre økt konkurransekraft i industrien. Bedriftene har et hovedansvar for å møte dette. Men dette er også en utfordring som regjeringen og myndighetene må møte, gjennom en aktiv næringspolitikk. Regjeringen vil spille på lag med næringslivet og møte utfordringene gjennom dialog med dere.

Regjeringen vil føre en aktiv næringspolitikk som omfatter en lang rekke områder.

Som flertallsregjering har vi gode muligheter til å få gjennomslag for vår egen politikk. Dermed kan vi gi stabile og forutsigbare rammebetingelser.

Det konkurranseutsatte næringslivet er avhengig av at det føres en økonomisk politikk som sikrer konkurranseevnen. Dersom vi ikke gjør det, vil prosessindustrien være av de første til å merke det.

Vi vil føre en finanspolitikk som bidrar til en stabil økonomisk utvikling både på kort og lang sikt. I pengepolitikken skal vi ta hensyn til inflasjon, kronekurs og sysselsetting. Dette er viktig for den sterkt konkurranseutsatte prosessindustrien. Men det er ikke nok. Derfor vil vi noe mer.

Vi vil føre en politikk for nyskaping og innovasjon i industri og næringsliv.

Kompetanse, nyskaping og innovasjon har sammen med våre rike naturressurser hele tiden vært et hovedgrunnlag for verdiskaping i industrien. Birkeland og Eydes banebrytende virksomhet for 100 år siden var et av de mest framtredende eksemplene på innovasjon vi har hatt.

Kompetanse, forskning og utvikling har vært viktig for industriens utvikling hele veien – og vil i enda sterkere grad bli det i tiden som kommer.

Det er en tung kompetansebase som ligger i de ulike delene av norsk industri. Det skjer mye spennende forsknings- og utviklingsvirksomhet. Prosessindustrien er også en ledende kunnskapsnæring i Norge. Kunnskap og kompetanse blir stadig viktigere for omstillingsevnen og den framtidige konkurransekraften.

Bedriftenes evne til innovasjon og nyskaping påvirkes av mange forhold. Vi vil derfor ha en bred tilnærming til de politikkområdene som påvirker innovasjon og innovasjonsevne. Vi må spørre – hva er viktig for bedriftenes evne til nyskaping og videreutvikling?

Regjeringen vil styrke samspillet mellom kunnskapsmiljøene og næringslivet.

Programmet Verdiskaping 2010 skal stimulere bedrifter til å samarbeide med forskere for å få til økt verdiskaping. VS2010 er et samarbeidsprogram mellom Forskningsrådet, LO, NHO og Innovasjon Norge. Et kjernepunkt i programmet er ansattes brede medvirkning for læring, utvikling og nyskaping i virksomhetene.

VS2010 har bidratt til dannelsen av nettverket G8, som dekker bedrifter i Haugalandet, Sunnhordaland, Hardanger og Ryfylke. Nettverket har resultert i en rekke gode samarbeidsprosjekter i prosessindustrien.

Ett eksempel er samarbeidet som er etablert mellom Tinfos og Boliden Odda. Samarbeidet har ført til at et avfallsprodukt fra Tinfos, elektrofilterstøv, nå benyttes som råstoff av Boliden. Utvikling av en ny støpestasjon hos Boliden Odda er et annet eksempel. Støpestasjonen er nå i ferd med å bli et eksportprodukt. Jeg håper på flere slike gode eksempler.

Forskning er viktig for framtidig verdiskaping i industrien. Regjeringen har i Soria Moria-erklæringen slått fast at vi vil øke den samlede forskningsinnsatsen til 3 pst. av BNP innen 2010.

Vi vil styrke den næringsrettede forskningen og fremme bedre kommersialisering av forskningsresultater. I budsjettet for 2006 ligger en styrking av næringsrettet forskning gjennom Norges Forskningsråd. Regjeringen vil også videreføre SkatteFUNN-ordningen og evaluere den.

Vi må satse sterkt på utdanning. Vi har en høyt utdannet befolkning, men det er ikke nok. Tilstrekkelig mange må ha en utdanning som er relevant i forhold til industriens og næringslivets behov.

Norsk Industris konjunkturrapport for 2006 viser at for de kommende to-tre årene regner om lag halvparten av medlemsbedriftene med å trenge flere sivilingeniører.

Særlig viktig for prosessindustrien er kompetansen i realfag. Regjeringen vil styrke realfagene gjennom hele utdanningsløpet. Regjeringen vil også sikre et nytt løft for fagopplæringen.

Innovasjon, entreprenørskap og omstilling – dette er mål som utfordrer vår evne til å tenke nytt. Evnen til å bryte gamle, inngrodde mønstre. Her har næringslivet en stor utfordring. Og da tenker jeg særlig på et område som ligger mitt hjerte nær, nemlig rekrutteringen av kvinner til næringslivet.

Vi vet at jenter er flinke til å ta høyere utdanning. På universiteter og høyskoler utgjør kvinner nå rundt 60 pst. Til tross for dette ser vi at kvinner er sterkt underrepresentert både i lederposisjoner og i styreverv i næringslivet.

Regjeringen ønsker å endre denne situasjonen. Vi mener det er helt nødvendig med et bredt mangfold når man rekrutterer til viktige stillinger i næringslivet.

Regjeringen ønsker også å stimulere til økt innovasjon og entreprenørskap blant kvinner. I Soria Moria-erklæringen sier vi at vi skal utvikle en nasjonal handlingsplan for kvinnelige entreprenører. Dette arbeidet er vi i gang med.

Vi vil bruke virkemiddelapparatet for å legge til rette for et mer mangfoldig næringsliv. Vi har øremerket 10 millioner kroner av bevilgningen til Innovasjon Norge, til en egen entreprenørskapssatsing for kvinner.

Som nærings- og handelsminister vil jeg se bredere rekruttering til næringslivet, og flere kvinnelig gründere. Gjennom slik nytenkning kan vi nå målet, som er å gjøre norsk næringsliv konkurransedyktig, innovativt og nyskapende.

Som en viktig del av en aktiv næringspolitikk, vil vi ha et bredt sett av bedrifts- og bransjerettede virkemidler. Vi vil ha et effektivt og brukervennlig virkemiddelapparat.

Regjeringens vilje til å føre en aktiv næringspolitikk går tydelig frem i vårt første budsjettframlegg. I forhold til inneværende års budsjett foreslår vi blant annet å styrke Innovasjon Norge med 306,9 mill. kroner og SIVA med 30 mill. kroner. Dette budsjettframlegget er en styrket satsing på entreprenørskap, innovasjon og omstilling i norsk næringsliv.

Så noen ord om tilgangen på elektrisk kraft.

Haugalandet og dets naboregioner har viktige bedrifter innenfor prosessindustrien.

For hele prosessindustrien – og særlig den kraftkrevende industrien – er rammevilkårene på kraftområdet svært viktige. Hydro på Karmøy har for eksempel alene et årlig kraftforbruk på 5 TWh.

Rikelig tilgang til rimelig elektrisk kraft var en hovedgrunn til at de kraftkrevende bedriftene i sin tid ble etablert i vårt land. Tidene har forandret seg.

Det har over en lengre periode skjedd store endringer i rammene for industriens krafttilgang. Energiloven fra begynnelsen av 1990-tallet endret det generelle kraftmarkedet. Prisen på kraft reflekterer nå i større grad kraftens reelle verdi.

Norge og Norden var tidlig ute på dette området, og vi har blant annet fått en nordisk kraftbørs. EUs indre marked og EØS-avtalen har også lagt nye rammer for organisering av kraftmarkedet i Europa og for statlig støtte til næringsvirksomhet.

Statkraft har i dag myndighetsbestemte kraftavtaler med kraftkrevende industri og treforedling på om lag 17 TWh i året. Prisene varierer fra rundt 5 øre/kWh til i overkant av 20 øre/kWh. Disse avtalene er under avvikling.

Noen har allerede utløpt. Fram til 2011 vil de resterende avtalene innenfor dette industrikraftregimet fortsette å løpe ut.

Sammen med bl.a. klimapolitiske tiltak bidrar dette til at kraftkostnadene for norsk industri vil øke. Store deler av den kraftkrevende industrien i resten av Europa møter en lignende utfordring. Samtidig er det områder i verden som av ulike årsaker fortsatt kan tilby kraft til en lav pris. Dette skaper en utfordring for vår kraftforedlende industri.

Det er bra at mange kraftkrevende bedrifter i Norge har vært i stand til å inngå nye langsiktige kraftavtaler på forretningsmessig grunnlag.

Regjeringen vil imidlertid arbeide for å finne ordninger som sikrer industrien kraft. Vi mener at vi skal få til dette innenfor rammen av EØS-regelverket.

Vi vil også styrke den samlede krafttilgangen. Det er et klart behov for ny produksjonskapasitet. Vi har økte ambisjoner for ny miljøvennlig kraftproduksjon. Dette gjelder nye fornybare kilder som vindkraft.

Men ikke minst gjelder det satsing på miljøvennlig gasskraft. Regjeringens mål er at Norge skal bli verdensledende i miljøvennlig bruk av gass.

Miljøvennlige løsninger styrker bedriftenes langsiktige konkurranseevne. Å være tidlig ute med gode miljøløsninger er et konkurransefortrinn i seg selv. Det er mange gode eksempler på at norsk prosessindustri har vært tidlig ute med miljøløsninger.

Haugalandet er en foregangsregion når det gjelder å ta naturgass i bruk til innenlands verdiskaping. Haugesund ble i 1997 den første byen i Norge som fikk naturgass direkte tilgjengelig gjennom et eget lavtrykknett.

Når det gjelder gasskraft er det regjeringens politikk at allerede tildelte konsesjoner står ved lag. Det ble i fjor tatt endelig beslutning om bygging av gasskraftverk på Kårstø. Naturkraft har allerede startet byggingen av anlegget. Når dette verket står klart om noen få år, vil det bety et vesentlig bidrag til den samlede kraftforsyningen i regionen. Dette er ikke minst viktig for industrien.

Økt produksjon av miljøvennlig gasskraft er en viktig del av regjeringens sterke satsing på innenlands bruk av gass. Vi har bevilget 20 mill. kroner i 2006 til oppstart av nye prosjekter knyttet til CO ₂-håndtering og anvendelse av CO ₂. Regjeringen har satt i gang arbeidet med å etablere en verdikjede for transport og injeksjon av CO ₂. Tre konkrete prosjekter er nå i full gang. Prosjektene skal gi regjeringen et solid grunnlag i den videre oppfølgingen av Soria Moria-erklæringen.

Ett av de tre igangsatte prosjektene gjelder etablering av et renseanlegg på Kårstø. Målet er å etablere et slikt anlegg på Kårstø innen 2009. I arbeidet er det lagt vekt på et nært samarbeid mellom offentlige aktører og aktuelle leverandører av teknologi for CO ₂-rensing.

I tillegg til dette forslaget, har vi en viktig satsing på teknologiutvikling gjennom Gassnova og forskning på CO ₂-håndtering gjennom Forskningsrådet.

For prosessindustrien gjelder denne satsingen ikke bare økt kraftproduksjon. Det er også mange spennende muligheter for økt direkte bruk av gass.

Naturgass brukes i noen grad av industrien i dag, men det er et potensial for økt foredling av naturressursen i norsk industri.

Vi arbeider for en handelspolitikk som ivaretar næringslivets interesser.

Norge har i dag en av verdens mest åpne økonomier. Vi er svært avhengige av handel med andre land. Prosessindustrien har en svært høy eksportandel. For Norge er det viktig å føre en handelspolitikk som ivaretar industriens interesser. Vi ønsker å fremme et godt internasjonalt handelsregime som ivaretar hensyn som er viktige for oss. Vi arbeider aktivt for å få til dette gjennom EØS, EFTA og WTO.

EFTAs handelsavtaler er et viktig supplement til WTO for å sikre raskere og bedre markedsadgang i viktige land utenfor Europa. Norge har nylig undertegnet en handelsavtale med Sør-Korea.

Regjeringen vil innføre en ny og forsterket ervervslov innenfor EØS-avtalens rammer.

Målet er ikke først og fremst å kontrollere hvem som er eier, men å finne frem til tiltak som kan legge til rette for trygge og gode arbeidsplasser. Arbeidet er i gang med å utrede og vurdere forskjellige tiltak mot bedriftslegging.

Mitt departement ser på hvordan vi i et samspill mellom bedrifter og det offentlige kan hindre at lønnsomme arbeidsplasser blir lagt ned uten at næringslivet pålegges unødvendige kostnader. Det er også viktig for meg i det arbeidet som pågår at arbeidstakernes interesser, behov og muligheter vurderes og ivaretas på best mulig måte.

Jeg vil at nye tiltak skal bidra til å etablere en god møteplass for konstruktiv informasjon, dialog og påvirkning mellom myndighetene, eierne og arbeidstakerne.

Det er for tidlig å si noe mer konkret om utformingen av tiltakene nå. Det skal vi komme tilbake til.

Jeg er opptatt av industrien og industriens rammevilkår. Industrien er en viktig bidragsyter til norsk verdiskaping, sysselsetting og velferd. Jeg er opptatt av at vi sammen skal kunne skape verdier til beste for det norske samfunnet.

For å få til dette må alle bidra – både bedriftene, arbeidslivets organisasjoner og myndighetene. Regjeringen vil gjennom en aktiv næringspolitikk gjøre sitt for at Norge skal bli et godt land å drive næringsvirksomhet i.

Jeg synes det er veldig positivt at så mange møtes her i dag for å drøfte verdiskaping i et regionalt perspektiv. Vi har en felles utfordring i å bidra til at industrien også i fremtiden vil ha en sterk posisjon i norsk næringsliv.

Takk for oppmerksomheten!