Statssekretær Karin Yrvin

Ny regjering. Ny næringspolitikk.

Innlegg på Kristiansand Arbeiderpartis årsmøte 28. januar 2006

Takk for invitasjonen! Det er veldig hyggelig å bli invitert til å delta på årsmøtet i Kristiansand Arbeiderparti.

Agderfylkene er en region som har veldig variert næringsvirksomhet. Her finnes både verksted- og prosessindustri og en rekke kraftprodusenter med omfattende vannkraftutbygging. Det er også stor maritim og marin virksomhet med både skipsfart, oljeteknologi og fiskeindustri. Det er mange eksportbedrifter, hvor også primærnæringene er representert.

Lystbåtproduksjonen er spesiell for regionen – Agderfylkene har om lag halvparten av landets lystbåtproduksjon og relaterte virksomheter. Tjenestenæringene er også av betydning – handel, service og – ikke minst – reiseliv: Dyreparken i Kristiansand er faktisk landets nest største turistattraksjon med nesten 500 000 besøkende årlig!

Næringsvirksomheten i regionen er med andre ord bredspektret og består av både nye og etablerte bedrifter. Den nye næringspolitikken gjenspeiler denne mangslungne virkeligheten og et bredt sett av virkemidler setter oss i stand til å håndtere utfordringene i Agderfylkene. Jeg er glad for at jeg får muligheten til å spre det næringspolitiske budskap her i dag!

Regjeringen vil føre en aktiv næringspolitikk og ønsker et nært samarbeid mellom myndigheter, næringslivet og partene i arbeidslivet.

Vårt utgangspunkt er at et konkurransedyktig næringsliv som går godt, er en forutsetning for å styrke, fornye og videreutvikle det norske velferdssamfunnet.

Vi må skape for å dele. Derfor ønsker vi et nært samarbeid med partene i arbeidslivet; for å videreutvikle næringspolitikken. Vi ønsker å ha nær kontakt med de ulike delene av landet om spørsmål knyttet til verdiskaping og næringsutvikling.

Vi vil gi næringslivet i hele landet stabile, forutsigbare og gode rammebetingelser.

Vi skal fylle opp verktøykassa med nye og bedre verktøy. Regjeringen er nå godt i gang med å gi landet en ny politikk.

På Soria Moria varslet vi kamp mot arbeidsledighet og for et inkluderende arbeidsliv. Vi er i gang med dette arbeidet.

Vi har gjeninnført Arbeidsmiljøloven som en vernelov.

Neste år blir det 2000 flere tiltaksplasser enn det Bondevik-regjeringen foreslo. Vi er i gang med å øke fradraget for fagforeningskontingenten. Og sjøfolka er sikret ro og stabilitet ved at nettolønnsordningen nå er på plass.

Jeg er glad for at den nye loven om obligatorisk tjenestepensjon er på plass fra neste år. Dette betyr at over 600 000 arbeidstakerne som i dag ikke har noe tillegg til Folketrygden, skal få det. Pensjonisttilværelsen blir økonomisk tryggere for flere. 1Tallet er hentet fra Ot.prp. nr. 10 (2005-2005) Om lov om obligatorisk tjenestepensjon.

Norge har et godt utgangspunkt med høy og bærekraftig verdiskaping. Vi har lav og avtakende arbeidsledighet. Vi har høy yrkesfrekvens. Og vi har høyt utdannet arbeidskraft sammenliknet med andre land. Men høy verdiskaping i dag betyr ikke at vi automatisk er sikret høy verdiskaping i fremtiden. Derfor er det så viktig at vi gjør de riktige tingene i dagens næringspolitikk.

La meg innledningsvis peke på noen utfordringer norsk næringsliv står overfor.

Den økonomiske globaliseringen betyr både utfordringer og muligheter for konkurranseutsatt næringsliv. Sterk konkurranse på internasjonale produktmarkeder er ikke noe nytt. Det er likevel klart at det skjer endringer i internasjonale produksjons- og handelsmønstre som gir nye utfordringer.

Vi opplever sterkere konkurranse ikke bare i vare- og tjenestemarkedene, men også om investeringer innenfor foretak med stadig mer global virksomhet.

Endringene som skjer globalt, gir også nye muligheter som stadig flere norske bedrifter får øynene opp for. Sterk vekst i nye regioner og fremvekst av nye markeder gir nye muligheter for norsk industri og næringsliv.

Det har generelt vært en trend i industrien at sysselsettingen reduseres, men at produktiviteten øker. Sysselsettingen i industri og bergverk i Norge ble vesentlig redusert i to perioder fra 1974 til 1992 og fra 1998 til 2003. 2Kilde: SSB

I toppåret 1974 var industrisysselsettingen på 394 000 personer. I 2003 var industrisysselsettingen nede på 264 000.

Ifølge SSB ble produksjonsverdien 3Målt i 1972-priser. for industri og bergverk nær fordoblet fra 158 000 kroner per sysselsatt person i 1972 til 301 000 kroner i 2000. 4Økningen har dels skjedd ved at næringsgrupper med produksjonsverdi under gjennomsnittet er blitt redusert fra 1972 til 2000. Det gjelder næringsgruppene tekstil-, beklednings, lær og lærvarer, trevarer og transportmidler. Dels har økningen også vært et resultat av at produksjonsverdien per sysselsatt har økt betydelig i så å si alle næringsgruppene, mest i petroleums- og kjemiske produkter og metaller. Kilde: SSB

Dette viser at norsk industri møter utfordringer og foretar omstilling. Her vil regjeringen spille på lag og møte utfordringene gjennom dialog med dere.

Her i Kristiansand er det naturlig å nevne Falconbridge i en slik sammenheng. Falconbridge Nikkelverk er Norges eneste produsent av nikkel. Verket har om lag 500 ansatte og er en av Sørlandets største arbeidsplasser. Nikkelverket er det største i verden utenfor Russland. Dette er et eksempel på en industribedrift som går godt og som har gjort det i en årrekke.

Etter valget fikk vi en flertallsregjering. Dette gjør at vi kan føre en forutsigbar politikk. Dette er viktig for næringslivet.

Den nye regjeringen vil føre en god politikk for næringslivet. Vi vil føre en økonomisk politikk som sikrer stabilitet og forutsigbarhet for næringslivet. Dette er viktige forutsetninger for å styrke næringslivets internasjonale konkurranseevne.

Vi vil føre en finanspolitikk som bidrar til en stabil økonomisk utvikling. I pengepolitikken skal vi ta hensyn til inflasjon, kronekurs og sysselsetting.

Men dere og vi vet at dette ikke er nok. Derfor vil vi noe mer. Vi vil bruke handlingsrommet i budsjettpolitikken til å styrke sysselsettingen og vekstkraften i økonomien, og til å videreutvikle velferdsordningene.

Vi vil satse på kompetanse, forskning og innovasjon.

Innovasjon er viktig. Den kontinuerlige endringen i norsk og internasjonal økonomi fordrer økt innovasjonsevne. Og det er vi faktisk ganske gode på. I en helt fersk undersøkelse om entreprenørskap 52005-utgaven av den årlige undersøkelsen 'Global Entrepreneurship Monitor' måler gründeraktiviteten i 35 land i verden, hvorav 20 i Europa (kom i Januar 2006). må vi bare se oss slått av Island og Irland i hele Europa. Vi har faktisk dobbelt så mange gründere i forhold til befolkningen som Sverige og Danmark.

Kompetanse, nyskaping og innovasjon har sammen med våre rike naturressurser hele tiden vært et hovedgrunnlag for verdiskapingen i næringslivet. Slik vil det også være fremover.

Derfor må vi satse sterkt på utdanning. Vi har en høyt utdannet befolkning, men det er ikke nok.

Tilstrekkelig mange må ha en utdanning som er relevant i forhold til næringslivets behov. Regjeringen vil styrke realfagene ytterligere. Regjeringen vil også sikre et nytt løft for fagopplæringen.

Forskning er viktig for fremtidig verdiskaping i industrien og næringslivet. Utviklingen av for eksempel Troll-området hadde ikke vært mulig uten forskning! Oljen i feltet var i mange år ikke ansett som utvinnbar, men med Hydro i spissen ble Troll til Norges mestproduserende oljefelt.

Regjeringen har som mål å øke Norges samlede forskningsinnsats til 3 pst. av BNP innen 2010. Målet er ambisiøst, det vet vi. Men denne regjeringen har både vilje og handlekraft til å føre en aktiv forsknings- og innovasjonspolitikk.

Den offentlige finansierte forskningen skal styrkes gjennom økte bevilgninger til universiteter, høgskoler og forskningsinstitutter. Dette legger grunnlag for fremtidig næringsvirksomhet.

En av de største utfordringene blir å legge til rette for at næringslivet investerer mer i forskning og utvikling.

Vi har lagt opp til en bred styrking av næringsrettet forskning i 2006, og bevilger nesten 300 mill. kroner mer til næringsrettet forskning enn året før. Det meste av denne økningen er til Norges forskningsråd med 170 mill. kroner. 6Resten av økningen fordeler seg på OFU- og IFU-ordningene med 87 mill. kroner, romvirksomhet med 26 mill. kroner og Norwegian Centre of Expertise med 15 mill. kroner.

Regjeringen vil også videreføre SkatteFUNN-ordningen og samtidig evaluere den for å avdekke hvor godt den virker og om den kan forbedres.

Elkem har lagt store deler av sin forskningsinnsats til Kristiansand. Det blir spennende å følge dette forskningssenteret. Dere og vi ser mange muligheter knyttet til denne virksomheten.

Regjeringen vil styrke virkemiddelapparatet for å fremme næringsutvikling.

Som en viktig del av en aktiv næringspolitikk vil vi ha et vi et bredt sett av bedrifts- og bransjerettede virkemidler. Vi vil ha et effektivt og brukervennlig virkemiddelapparat.

Regjeringen vil ha engasjement for å fremme næringsutvikling.

Et bredt engasjement krever en målrettet innsats for å styrke samspillet mellom våre kunnskapsmiljøer, næringslivet og det offentlige virkemiddelapparatet.

Regjeringens vilje til å føre en aktiv næringspolitikk reflekteres i vårt første budsjett. Sammenlignet med budsjettet for 2005 har vi blant annet styrket Innovasjon Norge med 307 mill. kroner og SIVA med 30 mill. kroner.

Såkornordningene er et svært viktig virkemiddel for å lette tilgangen på kapital til bedrifter i tidlig fase med stort verdiskapingspotensial.

Geografien er den største utfordringen for de distriktsrettede fondene i Sør-Norge. Fra januar 2007 vil et nytt kart over det distriktspolitiske virkeområdet tre i kraft. Dette vil få betydning for fondene. Regjeringen arbeider aktivt for at det nye distriktspolitiske virkeområdet skal bli så stort som mulig.

Målet med denne store satsingen på forskning og innovasjon, er å utvikle de ressursene vi skal leve av i fremtida, nemlig den rike menneskelige kapitalen vi har her i Norge.

Men – hvis vi virkelig skal få utnyttet potensialet som ligger i befolkningen vår, må vi også være villig til å bryte gamle mønstre. Her tenker jeg særlig på rekrutteringen til næringslivet.

I Likestillingsbarometeret for 2005 kom det frem at næringslivet er den sektoren i Norge som er dårligst på likestilling. Kvinner er sterkt underrepresentert både i lederposisjoner og i styreverv.

Dette er ikke noe å være stolt av. Det er faktisk flaut.

Regjeringen mener at det er helt nødvendig med et bredt mangfold når man rekrutterer til viktige stillinger i næringslivet.

Det er innlysende hvorfor dette er viktig: Hvis man vil sikre seg de beste hodene til sin bedrift, nytter det ikke å bare lete i halvparten av befolkningen. Vi vil derfor oppfordre næringslivet til å aktivt lete etter de kvinnelige talentene, og ikke bare rekruttere folk som ikke er helt lik seg selv.

Denne høsten har regjeringen satt kvinner i styrer på dagsorden. Vi er opptatt av å bedre kjønnsbalansen i næringslivet. Dette arbeidet vil fortsette.

Bare gjennom en bredere og mer mangfoldig rekruttering til næringslivet kan vi nå målet vårt, nemlig å gjøre næringslivet i Norge konkurransedyktig, innovativt og nyskapende.

Så litt om reiseliv. Vi satser på reiseliv.

Soria-Moria-erklæringen anerkjenner reiselivsnæringene i Norge som viktige for sysselsetting og verdiskaping. Om lag 150 000 mennesker arbeider i reiselivsnæringene. De står for ca. 4 prosent av det norske bruttonasjonalproduktet.

Som jeg nevnte innledningsvis, er Dyreparken her i Kristiansand et viktig reiselivsmål, og her har dere virkelig noe å skryte av. Jeg har merket meg at Dyreparken i november ble tildelt prisen ”Årets nytenker” – reiselivsbransjens mest prestisjetunge pris. 7Dette var under HSMAI-prisutdelingen. HSMAI – Hospitality, Sales and Marketing Association International Dette er et godt eksempel på at innovasjon er viktig i alle deler av næringslivet. Det viser at det er fullt mulig for en liten destinasjon å bli til noe stort. Slik kan vi sette Norge på verdenskartet som reisemål.

I arbeidet med å fremme Norge som reisemål er myndighetene helt avhengige av et godt samarbeid med reiselivsnæringene.

I budsjettet for 2006 har vi satt av 172 mill. kroner til reiselivssatsing gjennom Innovasjon Norge. Dette er ny rekord i bevilgning for et enkelt år. Gjennom en aktiv markedsføring i utlandet av Norges unike naturkvaliteter skal vi nå målet om 1 million flere ankomster til Norge innen 2010.

For industrien er rammevilkårene på kraftområdet svært viktige.

Rikelig tilgang på elektrisk kraft var en hovedgrunn til at de kraftforedlende bedriftene i sin tid ble etablert i vårt land. Tidene har forandret seg.

Energiloven fra begynnelsen av 1990-tallet endret det generelle kraftmarkedet, slik at prisen på kraft i større grad har reflektert kraftens reelle verdi. Norge og Norden var tidlig ute på dette området. EUs indre marked og EØS-avtalen har også lagt nye rammer for organisering av kraftmarkedet i Europa og for statlig støtte til næringsvirksomhet.

Nå løper de myndighetsbaserte kraftavtalene ut.

Statkraft har i dag myndighetsbestemte kraftavtaler med kraftkrevende industri og treforedling på om lag 17 TWh i året. Disse avtalene er under avvikling. Noen er allerede utløpt.

Sammen med blant annet klimapolitiske tiltak bidrar dette til at kraftkostnadene for norsk industri vil øke. Samtidig er det områder i verden som fortsatt tilbyr kraft til en lav pris. Dette skaper en utfordring for vår kraftforedlende industri.

Regjeringen vil arbeide for å finne ordninger som sikrer industrien kraft. Vi mener at vi skal få til dette innenfor rammen av EØS-regelverket.

Regjeringen vil legge til rette for at en større del av naturgassen som utvinnes på norsk sokkel kan brukes innenlands til industri, energi- og transportformål.

Økt produksjon av miljøvennlig gasskraft er en annen viktig del av regjeringens sterke satsing på innenlands bruk av gass. Gasskraft vil bidra til en sikrere energiforsyning. Arbeidet med å realisere CO ₂-håndtering og anvendelse av CO ₂ har startet.

I 2006 vil 20 mill. kroner gå til oppstart av dette arbeidet. Denne satsingen kommer i tillegg til satsingen på teknologiutvikling gjennom Gassnova og forskning på CO ₂-håndtering gjennom Norges forskningsråd.

Regjeringen vil bidra til at industrien setter i gang forsknings- og utviklingsprosjekter innenfor CO ₂-håndtering. Som et ledd i denne satsingen har vi økt bevilgningen til energiforskning gjennom Norges forskningsråd med ytterligere 15 mill. kroner i 2006.

Verdens to første gassdrevne passasjerferger ble bygget i Norge. Fem nye gassdrevne ferger vil trafikkere norske fergestrekninger om et år. Disse fergene er et godt eksempel på vår evne til nyskaping. Derfor er jeg glad for at disse fergene bygges i Norge.

Vi vil erstatte dagens riksvegferger med gassferger. Vi skal fortsette å utvikle og produsere gassdrevne, miljøvennlige skip i Norge. Dette er viktig for å utnytte vår spesielle kompetanse på området, og bringer meg over til et annet satsingsområde for regjeringen. Vi satser på maritim sektor.

Norge er en ledende maritim nasjon. Nært samarbeid mellom kunder, leverandører og forskningsmiljøer stimulerer til innovasjon og kompetanseutvikling.

Soria-Moria-erklæringen gir viktige holdepunkter for vår maritime politikk. Vi vil blant annet utvide nettolønnsordningen for sjøfolk. Det er vi allerede godt i gang med. I årets statsbudsjett har vi valgt å utvide nettolønnsordningen fra 1. juli 2006. Dette vil styrke norsk maritim kompetanse og rekrutteringen av norske sjøfolk. Vi gir de norske rederiene bedre rammevilkår.

Vi vil vurdere Rederiskatteutvalgets arbeid, og vi vil vurdere ordninger for modernisering av kystfrakteflåten.

Regjeringen vil satse på maritim utvikling i samarbeid med næringslivet. MARUT-initiativet er en god plattform for dette arbeidet.

Vi satser på marin sektor.

Norge har klare naturgitte fortrinn innenfor marin sektor. Vi har en langstrakt kyst og forvalter havområder som er mer enn seks ganger større enn våre landområder. De norske havområdene inneholder noen av verdens viktigste fiskebanker.

Jeg har noen tall som illustrerer fiskeri- og havbruksnæringens betydning: Norge er verdens tiende største fiskerinasjon. 8Tallet er hentet fra en tale som departementsråd Jørn Krog i Fiskeri- og kystdepartementet holdt 20.10.2005. For et lite land er det allerede imponerende. Men enda mer imponerende er det at vi er verdens tredje største eksportør av sjømat. Og havproduksjonen vår øker hvert år. Vi mener det er et stort potensial for videre vekst i marin sektor.

Så noen ord om eierskapspolitikken.

Staten har et stort engasjement i norsk næringsliv. Statens eierskap i børsnoterte selskaper som Statoil, Hydro, Telenor og DnB NOR, er gode eksempler på at statlig engasjement har bidratt til å utvikle virksomheter på en god måte.

Statlig eierskap sikrer råderetten over våre felles naturressurser og kan gi ekstra inntekter til fellesskapet. Statlig eierskap kan være avgjørende for å sikre et nasjonalt eierskap og nasjonal forankring av nøkkelvirksomhet i Norge i årene fremover.

Vi vil føre en aktiv eierskapspolitikk med fokus på verdiskaping og videreutvikling av de bedriftene staten er eier i. Aktivt eierskap betyr blant annet at staten skal være en krevende og profesjonell eier som har klare forventninger til selskapenes styrer og ledelse, men som også ”kan stille” opp for selskapene når det kreves.

Et godt eksempel på hva vi mener med en aktiv eierskapspolitikk er Nammo.

Etter forslag fra regjeringen har Stortinget vedtatt en økning av Statens eierandel i Nammo fra 45 prosent til 50 prosent. Dette skjer i forbindelse med at svenske SAAB selger seg ut av selskapet. Den norske stat blir dermed likeverdig aksjonær med finske Patria.

Det er viktig med et sterkt og aktivt statlig eierskap som kan bidra til å opprettholde både hovedkontorfunksjoner og annen sentral virksomhet på Raufoss. I fremtiden vil Nammo møte store utfordringer i en omstrukturert og i stor grad privatisert europeisk forsvarsindustri. Staten bidrar dermed på en aktiv måte til at selskapet med fortsatt norsk forankring kan lykkes i markedet.

Eierskapspolitikken er viktig for regjeringen og vil være høyt oppe på vår dagsorden. I løpet av våren vil vi fremme en stortingsmelding om eierskap. Vi følger opp NOU’en som lå igjen etter den forrige regjeringen. 9NOU 2004:7 Statens forretningsmessige eierskap

Stortingsmeldingen vil se nærmere på hvordan regjeringens ambisjoner på eierskapsområdet kan omsettes i praktisk politikk. Tre hovedområder nevnes i denne forbindelse:

Vi vil legge vekt på at statlig eierskap skal benyttes som redskap for økt verdiskaping i Norge, på egen hånd og sammen med privat kapital. Stortingsmeldingen vil markere en ny kurs på dette området i forhold til den tidligere regjeringens politikk.

I økende grad kreves at bedriftene tar samfunnsansvar. For meg handler det om at bedriftene skal være levedyktige på sikt, i den forstand at de både skal være tilpasset de forventninger som omgivelsene har med tanke på likestilling, miljøansvar og etisk ansvarlighet, i tillegg til at de skal være økonomisk sunne og lønnsomme. Det kreves at staten går foran på dette området, med klare forventninger til selskapene.

Til sist vil jeg peke på at staten som eier skal opptre forutsigbart, langsiktig og ansvarlig, i tråd med anerkjente prinsipper for god selskapsledelse og eierstyring. Tilliten til statlig eierskapsutøvelse er høy, og det er min ambisjon at den skal styrkes ytterligere i tiden fremover.

Vi arbeider for en handelspolitikk som ivaretar næringslivets interesser.

Norge har i dag en av verdens mest åpne økonomier. Vi er svært avhengig av handel med andre land. Vi har et stort, eksportrettet næringsliv. For Norge er det viktig å føre en handelspolitikk som ivaretar næringslivets interesser.

Vi ønsker å fremme et godt internasjonalt handelsregime som ivaretar hensyn som er viktige for oss.

Vi arbeider aktivt for å oppnå dette gjennom EØS, EFTA og WTO.

EFTAs handelsavtaler er et viktig supplement til WTO for å sikre raskere og bedre markedsadgang i viktige land utenfor Europa. Norge har nylig undertegnet en handelsavtale med Sør-Korea. Avtalen vil bli lagt frem for Stortinget til våren og trer etter planen i kraft 1. juli 2006.

Sør-Korea er Norges 6. største eksportmarked for varer og et land i sterk vekst. 10Alle EU- landene betraktes som ett marked

Vi eksporterer i hovedsak industrivarer til Sør-Korea. Disse varene møter i mange tilfeller toll på over 10 prosent. Handelsavtalen innebærer at Sør-Korea vil fjerne tollen for mer enn 99 prosent av alle industrivarer over en periode på syv år. Norsk laks, vårt viktigste fiskeprodukt, møter i dag tollsatser på 10-20 prosent i landet.

Disse tollsatsene vil bli borte når avtalen trer i kraft. Vi har dermed oppnådd bedre betingelser for laks enn vår hovedkonkurrent Chile.

En sak vi har jobbet mye med, er tjenestedirektivet. Nærings- og handelsdepartementet sendte et utkast fra Kommisjonen om tjenestedirektivet på en bred høring våren 2004 og har deretter hatt flere møter med partene i arbeidslivet.

I Soria-Moria-erklæringen slår vi fast at regjeringen vil arbeide for at EU ikke gjennomfører et tjenestedirektiv som fører til ”sosial dumping”.

Det har vært en viss frykt for at tjenestedirektivet kunne føre til såkalt ”sosial dumping”. Direktivforslaget legger opp til at en tjenesteyter som oppfyller lover og regler i eget land, fritt skal kunne tilby sine tjenester i andre EØS-land uten behov for ytterligere godkjenning.

Lønns- og arbeidsvilkår for arbeidstakere som midlertidig skal yte tjenester i et annet land, reguleres imidlertid ikke av tjenestedirektivet men av det såkalte utsendingsdirektivet.

Utsendingsdirektivet gjelder allerede i Norge og sier at det er vertslandets lovfastsatte lønns- og arbeidsvilkår som gjelder for arbeidstakere fra et annet land. I Norge gir lov om allmenngjøring oss hjemmel til å allmenngjøre tariffavtaler.

Det er nå etter Europaparlamentets komitéinnstilling gjort enda klarere at lønns- og arbeidsvilkår ikke skal reguleres av tjenestedirektivet. I tillegg skal også vertslandet kunne føre tilsyn med utøvelsen av tjenesten.

Det ser således ut til at prosessen med tjenestedirektivet går i riktig retning for forhold til verdigrunnlaget i Soria-Moria-erklæringen.

Regjeringen vil følge den videre beslutningsprosessen i EU nøye. Statsministeren har allerede tilkjennegitt norske synspunkter overfor Europakommisjonens president Barroso. Vi vil i tillegg sende skriftlige kommentarer til Europaparlamentet og andre relevante EU-institusjoner og på den måten arbeide for at denne forutsetningen opprettholdes.

Vi legger opp til å holde god kontakt med partene i arbeidslivet om denne saken.

Så litt om kommunene.

En sterk og sunn kommuneøkonomi er en forutsetning for et godt velferdstilbud i hele landet. Kommunenes tjenesteproduksjon betyr også mye for næringslivet. En kostnadseffektiv kommunal tjenesteproduksjonen med god kvalitet er viktig for å beholde og tiltrekke seg bedrifter.

I statsbudsjettet for 2006 følger vi opp Soria-Moria-erklæringen med en betydelig styrking av kommuneøkonomien. Det blir en vekst i frie inntekter på 5,7 mrd. kroner. Av veksten i frie inntekter går 225 mill. kroner til styrking av regionaltilskuddet som er av særlig stor betydning for distriktene.

Vi vil gi kommunene muligheter til å drive lokalt næringsutviklingsarbeid gjennom kommunale næringsfond. I statsbudsjettet for 2006 er det lagt til grunn en samlet ramme på 100 mill. kroner til gjeninnføring av kommunale næringsfond i det distriktspolitiske området.

I det foregående året har vi sett eksempler på at antatt lønnsomme arbeidsplasser er blitt lagt ned. Regjeringen har varslet at den vil se nærmere på dette. Arbeidet er i gang med å utrede og vurdere forskjellige tiltak mot bedriftsnedlegging.

Målet for våre vurderinger er ikke først og fremst å kontrollere hvem som er eier, men å finne frem til tiltak som kan legge til rette for trygge og gode arbeidsplasser som kan hindre at lønnsomme arbeidsplasser blir nedlagt.

Nærings- og handelsdepartementet ser på hvordan vi i et samspill mellom bedrifter og det offentlige kan oppnå dette uten at næringslivet pålegges unødvendige nye kostnader. Det er også viktig for meg i det arbeidet som pågår at arbeidstakernes interesser, behov og muligheter vurderes og ivaretas på en best mulig måte.

Vi vil at nye tiltak skal bidra til å etablere en god møteplass mellom myndighetene, eierne og arbeidstakerne for konstruktiv informasjon, dialog og påvirkning.

Det er for tidlig å si noe mer konkret om utformingen av tiltakene nå. Det får vi komme tilbake til.

Jeg er opptatt av at vi sammen skal kunne skape verdier til beste for det norske samfunnet. For å få til dette må alle bidra – både bedriftene, arbeidslivets organisasjoner og myndighetene.

Jeg er sikker på at dere i Kristiansand vil gjøre et viktig arbeid for nettopp dette.

Takk for oppmerksomheten.