Statssekretær Karin Yrvin

Regjeringens nærings- og patentpolitikk

Innlegg på Europatentkonferansen 14. mars 2006

Kjære arrangør og deltagere! Jeg vil først benytte anledningen til å takke for invitasjonen!

Som så mange av dere, fikk jeg mitt første kjennskap til patenter gjennom å lese Donald. Petter Smart var jo stadig utsatt for tyver som forsøkte å stjele ideer og nye oppfinnelser.

Senere fikk jeg som studenttillitsvalgt ved Universitet i Oslo virkelig øynene opp for hvor viktig det er å sikre immaterielle rettigheter. Jeg ble da vitne til forskningsresultater for store verdier som ikke var sikret.

Industrielle rettigheter er et tema som vil få stadig større oppmerksomhet i tiden fremover.

Signaler fra norsk næringsliv tyder også på en økende interesse. Denne konferansen kommer derfor på et riktig tidspunkt.

Som dere nok er klar over så varslet regjeringen for to uker siden at vi går inn for at Norge – etter 30 års avventing – skal meldes inn i Den europeiske patentorganisasjonen. Med dette tiltaket hjelper vi norske bedrifter til å sikre seg verdier i den internasjonale konkurransen.

Prosessen knyttet til om Norge vil ratifisere konvensjonen som vi undertegnet i 1973 har vært lang, møysommelig og grundig. Denne regjeringen tok fatt i saken umiddelbart etter at vi flyttet inn regjeringskontorene.

Og jeg må si at jeg er svært lettet og glad over at vi rakk å ta en avgjørelse før denne konferansen. Lettet for å slippe å stå her og si som så mange har sagt før meg: at departementet fortsatt har saken til behandling. I stedet kan jeg triumferende og etter årelang utsettelse si: Denne regjeringen skjærer igjennom.

Det er derfor med stor glede at jeg har sett frem til denne konferansen.

Jeg vil i dag reflektere rundt 3 forhold:

• For det første vil jeg si litt om regjeringens innovasjonspolitikk.
• For det andre vil jeg fokusere spesielt på en sentral del av innovasjonspolitikken: vår politikk på industrielle rettigheter.
• For det tredje – og dette punktet mener jeg er svært viktig - vil jeg si litt om hvor avgjørende det er at norske bedrifter er bevisste på industrielle rettigheter.

Regjeringen er nå godt i gang med å gi landet en ny politikk.

I små og store beslutninger skal folk merke at det er et nytt lag som styrer. Nye verdier skal ligge til grunn for samfunnsutviklingen.

Og la det ikke være tvil om at denne regjeringen har ambisiøse mål for innovasjonspolitikken. I Soria Moria erklæringen sier vi følgende:

Vårt mål er at Norge skal bli en av de ledende, innovative, dynamiske og kunnskapsbaserte økonomier i verden, innenfor de områder hvor vi har fortrinn. Norge skal være et godt land å drive næringsvirksomhet i.

Vi ønsker å:

Øke sosial rettferdighet

Styrke det norske velferdssystemet

Øke verdiskapingen gjennom en aktiv næringspolitikk

Nærings- og innovasjonspolitikk handler om å ha vilje. Men det handler også om å ha virkemidler, og en aktiv stat som engasjerer seg i partnerskap med næringslivet og arbeidstakerne.

I bunnen ligger løftene om at regjeringen vil føre en økonomisk politikk som sikrer norsk konkurranseevne. Vi har nå for første gang på over tjue år en flertallsregjering. For næringslivet er dette særdeles gode nyheter. Når vi foreslår et budsjett, er det gjennomførbart. Når vi sier at vi skal satse på innovasjon, så gjør vi det. En flertallsregjering har handlekraft.

I Soria Moria-erklæringen sier vi at vi vil forbedre norsk patentpolitikk slik at vi kan sikre patentrettigheter på høyde med våre konkurrentland. Ved å søke medlemskap i EPO viser regjeringen handlekraft. Dette er aktiv næringspolitikk i praksis.

Natural ASA, et firma som utvikler fettsyrer til farmasøytisk og kosmetisk bruk, har vist oss hvordan bevisst bruk av patenter kan sikre og øke lønnsomheten i innovative bedrifter. Hele forretningsstrategien er basert på å sikre seg patenter og få lønnsomhet ved å lisensiere ut produktene. I tillegg driver de med systematisk teknologioverføring ved å lisensiere inn teknologi fra utlandet. Natural ASA viser dermed hva man kan få til når man forstår industrielle rettigheter ”fra bånn av”, og klarer å utnytte dem målrettet.

Jeg håper og tror at flere bedrifter, i kjølvannet av EPO-tiltredelse, vil satse mer offensivt på å sikre industrielle rettigheter.

Også i statsbudsjettet for 2006 viser regjeringen vilje til å føre en aktiv innovasjonspolitikk. Sammenlignet med budsjettet for 2005 styrker vi blant annet Innovasjon Norge med 307 mill. kroner og SIVA med 30 mill. kroner.

Gjennom dette årets budsjett har vi lagt et godt grunnlag for en styrket satsing på entreprenørskap, innovasjon og omstilling i norsk næringsliv. Dette er en viktig og riktig satsing, som regjeringen nå sikrer flertall for.

Vi har en ambisjon om å få en mer kunnskapsbasert økonomi. Som del av en fremtidsrettet næringspolitikk er jeg derfor opptatt av å styrke næringsrettet forskning, og legge til rette for at næringslivet skal øke sine investeringer i forskning og utvikling.

Bedriftene må sikre seg rettighetene til resultatene av forskningsinnsatsen. Dette er i mange tilfeller en forutsetning for økt verdiskaping og nye arbeidsplasser. Her kan vi bli mye bedre i Norge.

Easywell i Stavanger har skjønt hvor viktig dette er. Selskapet har utviklet en plugg, Swell Packer, som er en teknisk løsning for å hindre ukontrollert vanninnstrømning i oljerør. Selskapet ble kjøpt opp av Halliburton i oktober 2005, til stor fortjeneste for entreprenøren Rune Freivold. Mye av selskapets verdi var knyttet til patentert teknologi.

Kjære venner, la meg nå si litt mer om politikken vår på patentområdet. Og jeg begynner med hvorfor jeg mener at et EPO-medlemskap er gunstig for norsk næringsliv.

De fleste er vel enig om at økt internasjonalt konkurransepress gjør at næringslivet får et stadig større behov for å beskytte sine immaterielle verdier. Og blant dem igjen er industrielle rettigheter spesielt viktige fordi de er så slagkraftige. De gir ekstra stor fordel i konkurransen fordi de er registrert og kan gjennomtvinges ved domstolenes hjelp.

Det er ikke lenger et kretsmesterskap, men et verdensmesterskap.

Et medlemskap i EPO vil nettopp gjøre det billigere og lettere for norske bedrifter å sikre seg rettighetene til sine innovasjoner. Med dette tiltaket hjelper vi norske bedrifter til å sikre seg verdier i den internasjonale konkurransen.

For selskapet AutoSock er patentrettigheter helt essensielt for bedriftens konkurransekraft og lønnsomhet. Dette gjelder spesielt ved salg til utlandet, som utgjør 90% av omsetningen. AutoSock er en nyskapende løsning i tekstil som erstatter kjettingen når bilen har kjørt seg fast i snø eller is – med andre ord et produkt som kunne reddet meg ut av en rekke kjedelige situasjoner denne vinteren.

For AutoSock AS er det å ha patent nesten et ”være eller ikke være”. Produktet består jo av kjente innsatsvarer og er relativt lett å kopiere. Dermed er det å sikre seg patent avgjørende.

Jeg tror også at Norge blir et mer attraktivt land for utenlandske investorer dersom vi er medlem av EPO. Investorer kan da stole på at patenteringen går like enkelt og billig i Norge som ellers i Europa.

Mitt klare inntrykk er at de fleste aktørene på patentområdet stiller seg positive til et EPO-medlemskap. Blant annet ønsker de fleste representantene for norsk næringsliv som uttaler seg, snarlig norsk tilslutning til EPO.

Enkelte vil nok likevel innvende at Norge nå åpner for en mindre restriktiv patentpolitikk, spesielt på bioteknologiområdet.

Mitt personlige engasjement i forhold til bioteknologi er sterkt. Og jeg er fascinert av de mulighetene som forskningen gir oss.

Husker dere da dere var små, og med barnefingre plukket opp mark i en regntung jord? Noen ganger ble marken delt i to og forundret så vi at begge delene levde.

Sebrafisken har det på samme måten. Fisken kan både produsere ny netthinne, nytt hjerte og ny hjerne til seg selv – helt uten noen form for arr.

Selv om, og kanskje fordi, mennesker og andre pattedyr er noe mer avanserte enn meitemark og sebrafisk, ser det ut til at den viktige evnen til å regenerere organer og lemmer har gått tapt et eller annet sted på veien. Dersom det viser seg at vi kan vekke til live beslektede forsvarsmekanismer, vil det få enorm betydning for vår helse. Vi finner ikke ut dette uten å forske på det.

Eksempelet med sebrafisk var ett av mange vi fant da jeg i mitt tidligere virke, ville "gjøre noe med bioteknologiloven". Vi diskuterte og tok stilling til en rekke etiske problemstillinger rundt ultralyd, kunstig befruktning og preimplantasjonsteknikk – men også i problemstillinger rundt stamceller, forskning og biobanker.

Og vi forankret det. Årsaken til at jeg sier dette om forankring, er at vi alle har et ansvar for at Norge har en levende samfunnsdebatt rundt bioteknologiområdet, ikke bare om de etiske sidene, men også om næringsutvikling. Og her spiller sikring av industrielle rettigheter en sentral rolle.

I dag er jeg stolt av å si at en rekke av de oppfatningene vi hadde om bioteknologi ligger omforent i regjeringens plattform: Soria Moria erklæringen. Der åpnes det for forskning på stamceller, kroppens egen universalnøkkel.

Vel, vel, jeg erkjenner at lov- og reguleringssiden knyttet til bioteknologi er spesielt krevende. Og vi må finne gode løsninger på de etiske problemstillingene som har oppstått i kjølvannet av bioteknologisk forskning.

Men jeg vil understreke at et medlemskap i EPO ikke innebærer en mindre restriktiv patentpolitikk fra norsk side. Vi kommer til å arbeide for å opprettholde samme strenge tilnærming til biopatentering som vi har i dag.

Jeg vil også trekke frem at EPOs praksis på biopatent-området utvikler seg til å bli stadig mer lik vår egen praksis. Det er med andre ord ikke vi som tilpasser oss dem, men i større grad de som tilpasser seg oss.

Vi må ta inn over oss at den altoverveiende delen av utviklingen på biopatent-området skjer utenfor landets grenser. Enten vi liker det eller ikke, så setter andre land i stor grad premissene som gjelder hos oss. For et lite land er internasjonalt samarbeid helt nødvendig.

En del kan nok også oppfatte et medlemskap i EPO som at Norge gir fra seg selvråderetten. Dette mener jeg er sterkt overdrevet. Jeg vil derfor understreke at selv med et EPO-medlemskap, vil det fortsatt være norske myndigheter som i siste instans har kontroll over hvilke patenter som skal gjelde i Norge.

Et EPO-medlemskap vil også gi Norge medbestemmelse over det videre arbeidet i EPO, som for eksempel den videre utviklingen av EPOs politikk. I EPO har hvert land én stemme og Norge stiller på lik linje med de andre medlemslandene. Jeg tror at Norge i større grad kan påvirke videreutviklingen av patentpolitikken innenfor et EPO-medlemskap enn utenfor.

Vi står også fritt i internasjonale fora som WTO, til å kjempe for økt solidaritet med u-land. Dette er forankret i Soria Moria-erklæringen.

I dag tror jeg trygt jeg kan si at de fleste motargumentene mot norsk tiltredelse er svekket eller blitt uaktuelle.

La meg så si litt om utfordringer for norske bedrifter ved et EPO-medlemskap. Vi må være klar over at det på sikt vil bli flere patenter med utenlandsk innehaver å forholde seg til. Dette innebærer at norske bedrifter vil få mer globaliserte konkurransevilkår også her hjemme.

Med Norge med i EPO, blir det derfor både viktigere og lettere for bedriftene å gjennomføre en bevisst strategi for industrielle rettigheter. Viktigere fordi bedrifter fra andre land lettere kan få patent i Norge, og lettere fordi det blir enklere og billigere å sikre seg patent i hele Europa.

Vi ser også at mange bedrifter aktivt benytter industrielle rettigheter som de kraftige konkurranseverktøy de kan være. En undersøkelse utført av Perduco 2005 viser likevel at et stort antall norske bedrifter har behov for å skaffe seg bedre kompetanse på industrielle rettigheter.

Her mener jeg det er behov for at myndighetene og næringslivet trekker i sammen. Denne konferansen kommer derfor på et riktig tidspunkt. Jeg tror nettopp slike fora kan være med å bevisstgjøre norske bedrifter om industrielle rettigheter.

Men vi ønsker også å gjøre vår del. Vi vil utrede hva slags tiltak som det eventuelt er behov for fra vår side for å heve bedriftenes kunnskapsnivå. Vi ønsker også å informere om og legge til rette for at norske bedrifter benytter kompetansetilbudet i regi av EPO.

Det er selvsagt opp til hver enkelt bedrift å vurdere nytten av industrielle rettigheter som strategisk verktøy. Det er også slik at norske bedrifter selv må gjøre noe aktivt for å dra nytte av fordelene med et medlemskap. Jeg utfordrer derfor norske bedrifter til å benytte seg av EPO-systemet til eget beste.

Som en oppsummering vil jeg nok en gang trekke frem at vi mener en aktiv politikk på patentområdet er en sentral del av innovasjonspolitikken.

Det at regjeringen går inn for med et medlemskap i EPO – etter 30 års avventing – er nettopp et tiltak som forbedrer rammebetingelsene for norsk næringsliv.

Fremover opplever jeg at den viktigste utfordringen blir å bevisstgjøre og øke kompetansen til norsk bedrifter i forhold til industrielle rettigheter. Jeg håper og tror at et medlemskap i EPO kan være et viktig bidrag!

Takk for oppmerksomheten!